Hva er integrert plantevern?

07.12.2016 (Oppdatert: 15.09.2017) ,  Annichen Smith Eriksen

Integrert plantevern (IPV) er en helhetlig strategi som tar i bruk alle aktuelle metoder for å holde angrepet av skadegjørere på et så lavt nivå at det ikke gir økonomisk skade på plantene. Strategien er basert på at du skal ha kunnskap om skadegjørerne, overvåke eventuelle angrep, redusere bruk av kjemiske plantevernmidler og velge alternative tiltak når det er mulig.

I den nye plantevernforskriften som trådde i kraft 1/6, 2015, står det at de som bruker yrkersdyrkerpreparater av kjemiske plantevernmidler skal vite hva integrert plantevern er og bruke denne metoden ved bekjempelse av skadegjørere.

 

8 prinsipper for integrert plantevern i veksthusproduksjon

I Plantevernforskriften, vedlegg 2 er det beskrevet de generelle prinsippene for integrert plantevern. Her er kortversjonen med fokus på tiltak for gjennomføring i veksthus.

  1. Forebygge

Forebygg og/eller utrydd skadegjørerne ved hjelp av alternative metoder. Følgende metoder er aktuelle i veksthusproduksjon:

  • Hvis mulig, velge sorter som er motstandsdyktige mot skadegjørere - f.eks. mot meldugg. Velg måplanteleverandør som har god kvalitet på småplantene.
  • God hygiene. Fjern angrepne planter, jord- og planterester slik at det ikke sprees smitte. Vaske bord, brett, potter og CC-traller gjerne med varmt vann og såpe. Desinfiser ved behov og bruk helst nye potter og brett.
  • Optimal dyrking med rett klima, gjødsling og plantekultur gir motstandsdyktige planter som er mindre utsatt for angrep av skadegjørere.
  • Fjern ugras fortløpende slik at det ikke oppformeres skadegjører her.

  1. Overvåk skadegjørerne og søk råd hos rådgiver

Regelmessig sjekk av planter og limfeller gjør at du kan oppdage angrep tidlig og det blir billiger og raskere å bekjempe skadegjøreren. Ta kontakt med rådgiver for informasjon om aktuelle planteverntiltak.

  1. Beslutningsgrunnlag

Basert på hva du finner ved sjekk av planter og limfeller, kan du se om det er angrep av skadegjørere, om det er nødvendig å behandle og i så fall hvilke tiltak som er aktuelle.

  1. Ikke-kjemiske metoder skal foretrekkes framfor kjemiske, hvis de er effektive nok.

I veksthus har vi gode muligheter til å bruke nytteorganismer mot skadedyr, f.eks. rovmidd, rovtege, snylteveps, gallmygg og nematoder. Ha faste rutiner med forebyggende utsett der det er mulig.

 

Forebyggende vanning med planteforstrekende midler (nytteorganismer/gjødsel) gjør røttene mer motstandsdyktig mot jordboene sopper. Ved resirkulering av gjødselvann er det viktig å ha rensemetoder (f.eks. UV-, ozon-, kobber- eller bioanlegg) for å redusere soppsmitte via resirkulert vann.

  1. Valg av plantevernmidler

Velg plantevernmiddel med best effekt mot skadegjørerne, som er skånsom for nytteorganismer og som har lav avgiftsklasse. Plantevernmidler med minst skadelig effekt på helse og miljø har lavest avgiftsklasse.

På hjemmesiden til Mattilsynet ligger det liste over godkjente plantevernmidler. Sjekk at du har riktig registreringsnummer (reg.nr.) på plantevernmiddelet. Reg.nr. viser om du har siste versjon av etiketten.

Velg riktig plantevernmiddel i for hold til type skadegjører. Ved behov kan du ta tak kontakt med rådgiver etter sende prøve til planteklinikken for artsbestemming av blant annet bladlus, trips og jordboende sopp.

  1. Begrens bruken av kjemisk plantevern

Unngå rutinemessig sprøyting. Sprøyt ved angrep eller når det er stor fare for smittepress av skadegjøreren.

Riktig utstyr og sprøyteteknikk  gir optimal virkning av plantevernmiddelet og reduserer behovet for antall behandlinger. Sjekk sprøyteteknikken ved behov med fuktfølsomt papir eller fluoriserende væske og UV-lys. Sprøyteutstyr skal ha gyldig registrerings-merke og funksjonstestes hvert 5. år fram til 1/1 2020 og deretter hvert 3. år. Men dette kravet gjelder ikke for bærbart og håndholdt og sprøyteutstyr.

 

  1. Hindre kjemikalieresistens

Ved ensidig bruk av kjemiske plantevernmidler i samme middelgruppe, kan det bli dårlig virkning på skadegjøreren (resistens). Bruk derfor alternative metoder; f.eks. nytteorganismer og optimal dyrking, unngå unødvendig sprøyting og veksle mellom plantevernmidler med ulik biokjemisk virkemåte.

 

  1. Sjekk at tiltakene har virket

Det skal føres sprøytejournal hver gang du bruker et kjemisk plantevernmiddel. Noter tid, sted, plantekultur, middel, dose, skadegjører, hvem som sprøyter og hvorfor sprøyting er nødvendig – vurdert ut ifra prinsippene for IPV.

Det er ikke et krav å notere bruken av nytteorganismer (type, dose og når de er satt ut). Men det er til god hjelp når du skal vurdere effekten av tiltakene.

Sjekk planter og limfeller for å se om planteverntiltakene har virket. Er angrepet under kontroll eller er det behov for flere behandlinger?

IPV i veksthuskulturer

Denne artikkelen er en del av en artikkelserie publisert gjennom prosjektet "Informasjon, utvikling og utprøving av tiltak innen integrert plantevern i veksthuskulturer".

Prosjektet er finansiert med midler fra jordbruksavtalen via "Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler" og har som mål å samle, oppdatere og skrive nye oppskrifter på bruk av integrert plantevern (IPV) i veksthuskulturer og gjøre dem lett tilgjengelig.

NIBIO sin nettside ligger IPV-veileder for utplantingsplanter. I løpet av 2017 kommer det også IPV-veileder for agurk og for tomat. Veilederne fokuserer på generelle metoder/strategier for bruk av integrert plantevern.

Artikkelserien på nlr.no inneholder mer data om praktisk bruk. Informasjonen i disse to strategiene utfyller hverandre og er samkjørt via linker.

Metodene som beskrives i denne artikkelserien skal være praktiske og økonomiske gjennomførbare under de forutsetningene som finnes i norske gartnerier.

Artikkelserien er delt opp i to deler. Generell informasjon og informasjon rettet mot ulike veksthuskulturer.

Du finner artiklene i serien her:

Del 1. Generell informasjon om integrert plantevern (IPV)

2016

 

2017

 

Del 2. Informasjon om IPV i veksthuskulturer

2016