Integrert plantevern mot skadedyr i agurk

10.01.2017 (Oppdatert: 15.09.2017) ,  Annichen Smith Eriksen

Agurk er utsatt for angrep av trips, spinnmidd, agurkbladlus og mellus (kvitfly). Med gode rutiner for utsett av nyttedyr, har vi erfart at biologisk plantevern fungerer godt.

Strategien for bruk av nyttedyr i agurk må tilpasses dyrkingsmetoden, f. eks. lysproduksjon og flere hold i samme veksthus. Foto: Annichen Smith Eriksen

I agurk med vekstlys er temperaturen høy og skadedyr utvikles raskt under slike forhold. I lysagurk må det dermed brukes store nok dose doser med nyttedyr tidsnok for at biologisk bekjempelse skal virke.

Sjekk av limfeller og planter

Siden agurk dyrkes ved høy temperatur utvikles skadedyrene raskt. Det er derfor viktig å ha gode rutiner for å oppdage skadedyr før angrepet er blitt for stort.

Regelmessig sjekk av gule limfeller er et godt hjelpemiddel til å oppdage trips, mellus og agurkbladlus. For å oppdage spinnmidd, må du se etter skade på plantene. Se spesielt på steder i veksthuset der det tidligere har vært spinnmidd.

  

Gule limfeller til registrering og fangst av trips (1 mm) og mellus (1 mm).

Trips

Spredning og skade

Agurk er utsatt for tripsangrep. Trips spres med småplanter og med voksen trips fra gamle planter i veksthuset (interplanting og veksthus med flere hold). Voksne trips kan også fly inn fra vegetasjonen utenfor veksthuset. Trips kan spre virus.

 

Trips

Skade

Voksen (1mm) og nymfe

Hvite felt med svarte prikker.

Ved store angrep kan det bli krokete agurk.

Bekjempelse

Heng opp gule limfeller til registrering og fangst av voksne trips.

Trips bekjempes med forebyggende utsett med poser og flasker med tripsrovmidd (Neoseiulus cucumeris, tidligere Amblyseius cucumeris) samme uke som planting. Utsett av poser gjentas hver 3-4. uke.

Rovmidden Amblyseius swirskii virker også mot trips, men siden den er over dobbelt så dyr, er den mest aktuell når det er angrep av mellus. Rovmidden A. swirskii virker både mot trips og mellus, mens tripsrovmidden N. cucumeris virker bare mot trips.

 

Ved smittepress av voksen trips, slik som ved interplanting og i veksthus med flere hold med ulik alder, kombineres tripsrovmidd med rovtege (Orius majusculus).

Se tabell 1 for informasjon om bruk av kjemisk plantevernmiddel og tabell 2 for bruk av nyttedyr mot trips i agurk.

 

Spinnmidd

Spinnmidd spres med plantemateriale og med personer som håndterer plantene (høster, beskjærer m.m.). Ved store angrep kan det løsne spinntråder som spres med vind inn gjennom luftelukene eller internt i veksthuset.

Spinnmidd

Skade

Egg, nymfer og voksne (0,5 mm)
sitter på undersiden av bladene.

Gule flekker på bladene. Ved store angrep blir bladene gule/hvite og det dannes spinntråder.

 

Bekjempelse

Spinnmidd bekjempes med rovmidd (Phytoseiulus persimilis) som settes ut ved angrep. Rovmidd kan kombineres med gallmygg (Feltiella arcarisuga) for å få en raskere bekjempelse.

Se tabell 1 for informasjon om bruk av kjemisk plantevernmiddel og tabell 3 for bruk av nyttedyr mot spinnmidd i agurk.

 

Bladlus

Agurkbladlus kan gjøre stor skade i agurk fordi denne arten oppformeres svært raskt. Angrep av grønnflekket veksthusbladlus kan også forekomme i agurk.

Spredning og skade

Bladlus spres med plantemateriale og med vinga bladlus som kommer inn via luftelukene. Ved store angrep, dannes det vingede bladlus som kan føre til rask raskt spredning i hele veksthuset. Bladlus kan spre virus.

Bladlus

Skade

Agurkbladlus

(0,9-1,8 mm)

Grønnflekket veksthus-bladlus (1,8-3 mm)

Små angrep gir ikke synlig skade. Ved store angrep dannes et klissent belegg.

   

 

Bekjempelse

Forebyggende tiltak når du forventer angrep av agurkbladlus:

  • Sett utsett snylteveps (Aphidius colemani) og gallmygg (Aphidolethes aphidimyza) hver uke eller hver 14. dag. I lysagurk utvikles bladlus svært raskt og her er det aktuelt med forebyggende utsett hver uke når det forventes angrep av bladlus.
  • Sett også ut en bankerplante (kornplante med bladlus). Dette er en testplante for å se om gallmygg og snylteveps virker i veksthuset.
  • Fordelen med forebyggende utsett, er at snylteveps og gallmygg oppdager bladlus tidlig og ofte før du er klar over at det er angrep.

Tiltak ved angrep:

  • Ved angrep av bladlus, artsbestemmes bladlusa. Valg av snyltevepsart og eventuelt plantevernmiddel avhenger av bladlusart.
  • Ved store angrep av agurkbladlus, er ikke nyttedyr effektive nok, Det tar tid fra nyttedyrene bestilles og til de kan settes ut. Det kan derfor være nødvendig med en sprøyting med Confidor for å redusere smittepresset av agurkbladlus før du kan fortsette med nyttedyr – se tabell 1.
  • En sprøyting gir ikke 100 % bekjempelse. Ved å fortsette med nyttedyr, reduserer du behovet for flere sprøytinger med plantevernmidler.
  • Øk dosen av snylteveps (Aphidius colemani) og gallmygg og sett ut en gang i uken inntil angrepet er under kontroll og deretter hver 14. dag.
  • Agurkbladlus er under kontroll når minst 90 % av bladlusene er parasitterte (brunaktig mumie) eller spist av gallmygg.

Strategi mot grønnflekket veksthusbladlus er den samme som for agurkbladlus, bortsett fra at det mot grønnflekket veksthusbladlus brukes snyltevepsarten Aphidius ervi og at det ved angrep kan sprøytes med Pirimor.

Se tabell 1 for informasjon om bruk av kjemisk plantevernmiddel og tabell 4 for bruk av nyttedyr mot bladlus i agurk.

Veksthusmellus

Veksthusmellus spres med småplanter og med voksen mellus fra gamle planter i veksthuset (interplanting og veksthus med flere hold). I tillegg kan voksne mellus fly inn fra vegetasjonen utenfor veksthuset.  Mellus kan også gjøre skade ved å overføre virus.

Mellus

Skade

Voksen (1 mm) på undersiden av unge blad.

Nymfe (0,5 mm) på undersiden av gamle blad.

Små angrep gir ikke synlig skade. Ved store angrep dannes et klissent belegg.

Bekjempelse
Heng opp gule limfeller til registrering og fangst av voksne mellus.

Mellus bekjempes med forebyggende utsett med snylteveps (Encarsia formosa) og rovmidd (Amblyseius swirskii). Ved angrep økes dosen med snylteveps og rovmidd.

Se tabell 1 for informasjon om bruk av kjemisk plantevernmiddel og tabell 5 for bruk av nyttedyr mot mellus i agurk.

Andre tiltak
For å redusere smittepress av skadedyr må du fjerne:

  • Ugras regelmessig og helst hver 14 dag.
  • Blader med store angrep av spinnmidd, mellus eller bladlus.

 

Kjemisk plantevern

Biologisk plantevern virker best ved forebyggende utsett eller ved små angrep av skadedyr.

Nyttedyr er dessverre ikke effektive nok ved store angrep.

 

Tabell 1. Kjemiske plantevernmidler mot skadedyr i agurk, godkjent per 1/1, 2017

Skadedyr

Plantevern-middel

BF*

Antall

dager

Virke

-måte

Virkning på skadedyr

Virkning på nyttedyr

Spinnmidd

Floramite

24 timer

K

Nymfer og voksne

 Skånsom, 75 % dødelighet for middrovmidd og en uke ettervirkning

Trips, sommer-fugllarver,

Minerflue

Conserve

3 dager

K

Larver

Skadelig, ca. 2 uker ettervirkning

 

Mellus og

Bladlus

 

Movento

3 dager

S

Alle stadier av bladlus, mellus-nymfer. Det tar flere dager før synlig virkning

Skånsom for snylteveps

 Skadelig for rovmidd.

    6-8 uker ettervirkning.

Confidor

3 dager

S

Alle stadier av bladlus. Voksne og nymfer av mellus.

 Skadelig ved sprøyting, ca. 2-12 uker ettervirkning.

 Skadelig ved vanning for tege og snylteveps mot mellus. 6 til 12 uker ettervirkning.

Relativt skånsom for rovmidd, snylteveps mot bladlus og gallmygg ved vanning.

Bladlus

Pirimor

4 dager

K

Alle stadier. Virker ikke på agurkbladlus og ferskenbladlus.

Skånsom

BF*= behandlingsfrist: antall dager fra sprøyting til høsting.
K=kontaktvirkende og S=systemisk.

 

Sjekk bestandig toleranseliste på hjemmesiden til Koppert, Biobest og Bioline med opplysninger om hvordan de ulike plantevernmidlene påvirker nyttedyrene. Informasjonen kan også lastes ned som en app fra Koppert, Biobest og Bioline.

Sjekk registreringsnummeret (reg.nr.) på etiketten til plantevernmiddelet og se om du har godkjent versjon. Etiketter til plantevernmidler og nyttedyr finner du på hjemmesiden til Mattilsynet.

 

 

Tabell 2. Nyttedyr mot trips i agurk, 1/1, 2017

For å få god virkning, må det settes ut mange nok nyttedyr. Det er oppgitt veiledende doser for agurk uten vekstlys. Antall nyttedyr må justeres etter smittepress og klima. I lysagurk er det høyere temperatur og da kreves det større doser med nyttedyr enn i agurk uten vekstlys.

 

Nyttedyr

Forebyggende

Angrep

Utsett

Virkning

Klima

Merknad

Tripsrovmidd

(Neoseiulus cucumeris, tidligere

Amblyseius cucumeris)

 1 pose per 3. plante samme uke som planting. Gjenta utsett med poser hver 3.- 4. uke.

Samme dose som forebyggende utsett.

Heng posene slik at de ikke utsettes for direkte sol.

 

Spiser bare 1. nymfestadiet.

15-30 °C. Temperaturen bør helst opp i 20 °C noen timer i løpet av døgnet.

Luftfuktighet:

minimum 65 %.

Helst over 75 %

Må brukes forebyggende på alle hold med agurk.

ca. 200 stk/m² fra flaske samme uke som planting.

-

Rist og vend flasken forsiktig. Blåses jevnt ut over alle plantene.

Rovtege

(Orius majusculus)

voksne

-

Ca. 2-3 stk/m² en gang i uken i 3 uker. Første utsett samme uke som planting.

Rist og vend flasken forsiktig. Dryss ut i toppen av plantene, helst på etter-middagen med luftelukene lukket.

Spiser nymfer og voksne.

Ca. 15-25 °C.

Luftfuktighet: 50-80 %

Settes ut ved smittepress av voksne trips f.eks. ved interplanting eller ved flere hold med planter i samme veksthus. Brukes sammen med tripsrovmidd.

               

Lagring: Nyttedyr er ferskvare og bør settes ut samme dag som de leveres. Tripsrovmidd og rovtege kan lagres liggende i mørke i maks. i 1-2 dager. Tripsrovmidd ved 10-15 °C og rovtege ved 8-10 °C.


Tripsrovmidd (0,5 mm) settes ut med poser og flasker. Voksen rovtege (2,6-3 mm) drysses i toppen av plantene.

 

Tabell 3. Nyttedyr mot spinnmidd i agurk, 1/1, 2017

For å få god virkning, må det settes ut mange nok nyttedyr. Det er oppgitt veiledende doser for agurk uten vekstlys. Antall nyttedyr må justeres etter smittepress og klima. I lysagurk er det høyere temperatur og da kreves det større doser med nyttedyr enn i agurk uten vekstlys.

Nyttedyr

Forebyggende

Angrep

Utsett

Virkning

Klima

Merknad

Rovmidd

(Phytoseiulus persimilis)

-

*Minst 20-50 stk/m² eller mer en gang i uken inntil angrepet er under kontroll.**

Flaskene ristes og vendes forsiktig, slik at rovmidd fordeles i hele flasken.

Rovmidd drysses/blåses ut i toppen av plantene på hele planterekken der det er spinnmidd.

Suger ut egg, nymfer og voksne.

Tar ikke dvalehunner.

Kan ikke overleve uten spinnmidd. Spiser hverandre (kannibalisme), hvis det er lite spinnmidd.

Optimalt: 20-28 °C,

Luftfuktighet:75-85 %

Egg av rovmidd tørker inn ved 60 %.

Merk planter med angrep av spinnmidd, slik at du kan sette ut mange nok rovmidd på planter med spinnmidd.

Gallmygg

(Feltiella arcarisuga)

Ca. 1 stk/m2 hver 14. dag

1-5 stk/m2 en gang i uken i minst 4 uker.

Fjern pappen i lokket og sett boksen i skyggen på bakken i områder med spinnmidd.

Legger egg i spinnmidd-kolonier. Brunoransje larver spiser spinnmidd. Det tar en uke fra egg til larver og en uke i puppe-stadiet. Puppene er hvite og sitter langs bladnerven på undersiden av bladet.

Høy luftfuktighet øker klekkeprosenten.

Må kombineres med rovmidd.

La boksen stå i minst to uker.

*Ved store angrep er rovmidd og gallmygg ikke effektive nok og du må sprøyte med et plantevernmiddel for å redusere smittepresset.

** Angrepet er under kontroll når du lett finner rovmidd i toppen av planta og det er lite/ingen spinnmidd eller skade på de nye bladene.

Lagring: Nyttedyrene er ferskvare og bør settes ut på plantene samme dag som de leveres. Rovmidd og gallmygg kan lagres maksimalt i 1-2 dager i mørke ved 8-10 °C. Flaskene med rovmidd lagres liggende.

   

   

Rovmidd (0,3 mm) strøs/blåses ut i toppen av planter med spinnmidd. Boks med gallmygg settes ut i områder med spinnmidd. Gallmygg larve (0,2-2,0 mm) og puppe.

Tabell 4. Nyttedyr mot agurkbladlus i agurk, 1/1, 2017

For å få god virkning, må det settes ut mange nok nyttedyr. Det er oppgitt veiledende doser for agurk uten vekstlys. Antall nyttedyr må justeres etter smittepress og klima. I lysagurk er det høyere temperatur og da kreves det større doser med nyttedyr enn i agurk uten vekstlys.

Nyttedyr

Fore-byggende

Angrep

Utsett

Virkning

Klima

Merknad

Snylteveps

(Aphidius colemani)

Ca. 0,5 - 1 stk/m²

hver uke eller hver 14. dag

*Ca.1-3 stk/m² hver uke inntil angrepet er under kontroll** og deretter hver 14. dag

Mumiene fordeles i mange små hauger på tørre skyggefulle steder på blader eller på vekstmediet.

Legger egg i bladlusa (parasittering). Bladlusa dør og svulmer opp til en mumie. Ved 20 °C kan du se mumier ca. to uker etter parasittering.

Best virkning ved temp. > 18 °C. Utviklingen stopper >30 °C.

Luftfuktighet: 50-80 %

A colemani virker bare mot agurkbladlus og ferskenbladlus.

Gallmygg

(Aphidoletes aphidimyza)

Ca.1 stk/m²

hver 14. dag.

Lyskultur: større doser og utsett hver uke.

*Ca.2-3 stk/m²

hver uke i minst 4 uker - inntil angrepet er under kontroll.*

Gallmygg settes ut i områder med bladlus. Flyr opptil 45 m fra der den settes ut. Fordel en flaske på 6 hauger som legges på motsatt side av dryppet på steinullklossen.

Leveres som pupper. Voksne klekkes, parres og legger egg i bladluskolonier i skumring. Gul/oransje larver suger ut bladlus = brune døde bladlus.

Optimalt: 18-28 °C, Nattetemperatur må være over 12 °C for egglegging.   

Luftfuktighet: > 60 %

 

Tar de fleste bladlus-arter.

 

Må ikke lagres i kjøleskap.

 

*Ved store angrep er snylteveps og gallmygg ikke effektive nok og du må sprøyte med et plantevernmiddel for å redusere smittepresset.

**Angrepet er under kontroll når minst 90 % av bladlusene er parasittert (brunaktig mumie) eller spist av gallmygg.

Lagring: Nyttedyr er ferskvare og bør settes ut samme dag som levering. Snylteveps og gallmygg kan lagres i maks. 1-2 dager i mørke. Snylteveps ved 8-10 °C og gallmygg ved 10-15 °C.

Kornplantetesten: Dette er en test for å se om gallmygg og snylteveps virker i veksthuset. Sett ut en kornplante med havrebladlus (colemani-systemet) ved bruk av snyltevepsen A. colemani og/eller gallmygg. Bruk en kornplante med kornbladlus (ervi-systemet) hvis du bruker snyltevepsen A. ervi og/eller gallmygg. Dersom snylteveps og gallmygg virker, vil du etter ca. to uker se mumier (snylteveps) og oransje gallmygglarver på kornplanten.



Kornplante med bladlus. Mumie (1-3,5 mm avhengig av bladlusart). Snylteveps (2-3 mm) som klekkes fra mumien. Utsett av gallmygg. Gallmygglarve (0,3-3 mm). Døde bladlus som er spist av gallmygg.

Tabell 5. Nyttedyr mot mellus i agurk, 1/1, 2017

For å få god virkning, må det settes ut mange nok nyttedyr. Det er oppgitt veiledende doser for agurk uten vekstlys. Antall nyttedyr må justeres etter smittepress og klima. I lysagurk er det høyere temperatur og da kreves det større doser med nyttedyr enn i agurk uten vekstlys.

Nyttedyr

Forebyggende

Angrep

Utsett

Virkning

Klima

Merknad

 

Rovmidd

(Amblyseius

swirskii)

-

en pose per 3. plante samme uke som planting. Gjenta utsett med poser hver 3.-4. uke.

Heng posene slik at de ikke utsettes for direkte sol.

 

Spiser egg og unge nymfer.

>20-22 °C.

Tåler godt høye temperaturer.

Luftfuktighet: 60-90 %

Spiser også første nymfestadium av trips.

 

Snylteveps

(Encarsia

formosa)

Ca. 1,5-3 stk/m² hver 14. dag

 

Lyskultur: større doser og utsett hver uke.

 

Ca. 3-10 stk/m² hver uke inntil angrepet er under kontroll.*

 

Lyskultur: krever større doser.

Kort med parasitterte nymfer henges ca. 0,75 m under toppen av planten. Unngå direkte sol.

 

Vertsspising: dreper unge mellus-nymfer.

Parasittering: Legger egg i 3. og 4. nymfestadium. Ca. to uker etter parasittering endrer nymfen av veksthusmellus farge fra hvit til svart og en uke senere klekkes en snylteveps.

Optimum:

 20 – 27 °C.

Minimum: 17 °C.

Lite lys og kort dag reduserer effektiviteten.

Følsom for plantevernmiddel.

Best virkning ved små angrep.

 

*Angrepet er under kontroll når minst 90 % av mellusnymfene er parasitterte = svarte.

Lagring: Nyttedyrene er ferskvare og bør settes ut samme dag som de leveres. Snylteveps og rovmidd lagres maks. i 1-2 dager i mørke. Snylteveps lagres ved 8-10 °C og rovmidd ved 10-15 °C.

   

Poser med rovmidd (0,5 mm). Kort med snylteveps (0,6 mm). Voksen snylteveps. Nymfe av veksthusmellus som er parasitter (svart).

 

Ta kontakt med din rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving for en skreddersydd plan for integrert plantevern mot skadedyr i agurk.

Artikkelen er laget på grunnlag av egne og kollegaer sine erfaringer, data fra Koppert, Biobest og Bioline og boken ”Knowing and recognizing. The Biology of glasshouse pests and their natural enemies.”  Av M. H. Malais og W.J. Ravensberg, Koppert Biolgical Systems. 2003.

IPV i veksthuskulturer

Denne artikkelen er en del av en artikkelserie publisert gjennom prosjektet "Informasjon, utvikling og utprøving av tiltak innen integrert plantevern i veksthuskulturer".

Prosjektet er finansiert med midler fra jordbruksavtalen via "Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler" og har som mål å samle, oppdatere og skrive nye oppskrifter på bruk av integrert plantevern (IPV) i veksthuskulturer og gjøre dem lett tilgjengelig.

NIBIO sin nettside ligger IPV-veileder for utplantingsplanter. I løpet av 2017 kommer det også IPV-veileder for agurk og for tomat. Veilederne fokuserer på generelle metoder/strategier for bruk av integrert plantevern.

Artikkelserien på nlr.no inneholder mer data om praktisk bruk. Informasjonen i disse to strategiene utfyller hverandre og er samkjørt via linker.

Metodene som beskrives i denne artikkelserien skal være praktiske og økonomiske gjennomførbare under de forutsetningene som finnes i norske gartnerier.

Artikkelserien er delt opp i to deler. Generell informasjon og informasjon rettet mot ulike veksthuskulturer.

Du finner artiklene i serien her:

Del 1. Generell informasjon om integrert plantevern (IPV)

2016

 

2017

 

Del 2. Informasjon om IPV i veksthuskulturer

2016