Integrert plantevern mot skadedyr i julestjerne

11.01.2017 (Oppdatert: 15.09.2017) ,  Annichen Smith Eriksen

Julestjerne er utsatt for angrep av hærmygg, mellus (kvitfly) og amerikansk blomstertrips trips. Med gode rutiner for forebyggende utsett av nyttedyr og sprøyting ved behov, har vi erfart at integrert plantevern fungerer bra.

Produksjon av julestjerne.

Sjekk av limfeller og planter

Siden trips og mellus er så små og bladlusa vanligvis er grønn, kan det være vanskelig å oppdage små angrep.

Regelmessig sjekk av gule limfeller og risting av tilfeldige valgte planter over et papir, er gode metoder for å oppdage skadedyr før det blir synlig skade.

     

Limfelle til fangst og registrering av skadedyr. Trips (1 mm). Mellus (1 mm). Vinga bladlus (ca. 2 mm). Foto: Annichen Smith Eriksen og Liv Knudtzon

Hærmygg

Ved dyrking i organisk vekstmedium (torv, jord m.m.) er det et smittepress av hærmygg. Stiklinger, planter med svakt rotsystem og planter som er angrepet av sopp er utsatt for hærmygglarver. Hærmygg kan gjøre skade i julestjerne og spesielt i formeringen.

Hærmygg

Skade

Voksen (2-4 mm) og larve (4-7mm)

 

 

                                   Foto: Liv Knudtzon

Larvene gnager på røtter og rothals og kan spre soppsykdommer.

Bekjempelse
Heng opp gule limfeller til fangst av voksne hærmygg.

Siden planter som er angrepet av sopp er ekstra utsatt for hærmyggangrep, anbefales forebyggende behandlinger både mot hærmygg og jordboene sopp.

Ved fare for smittepress av jordboende sopp kan det vannes med Apron XL og Topsin WG rett etter potting. Apron XL virker mot Phytophthora og Pythium. Topsin WG virker mot andre jordboene sopper som blant annet Fusarium, rotsvartsopp og svartskurv.

Apron er skånsom for nematoder og rovmidd. Topsin er skånsom for rovmidd og skadelig for nematoder og har ca. 4 dagers ettervirkning.

Vann forebyggende med nematoder (Steinernema feltiae) mot hærmygglarver ca. en uke etter potting og gjenta behandlingen etter ca. en uke. Nematoder kan kombineres med et utsett med rovmidd (Hypoaspis miles) etter potting mens plantene står pottetett.

 

Se tabell 2 for informasjon om bruk av nyttedyr mot hærmygg i julestjerne.

 

Reduser smittepresset av hærmygg:

  • Sørg for god hygiene. Fjern planterester og annet organisk materiale.
  • Rask opptørking av dyrkingsmediet reduserer angrepet av hærmygg.
  • Ved åpen jord under veksthusbordene; hold jorden så tørr som mulig for å unngå oppformering av hærmygg.

 

Mellus

Julestjerne angripes både av veksthusmellus og bomullsmellus

Mellus spres med småplanter og med voksen mellus fra ugras eller gamle planter i veksthuset. I tillegg kan voksne veksthusmellus fly inn fra vegetasjonen utenfor veksthuset.  Mellus kan også gjøre skade ved å overføre virus.

Veksthusmellus

Skade

Voksen (1 mm) på undersiden av unge blad.

Nymfe (0,5 mm) på undersiden av gamle blad.

Små angrep gir ikke synlig skade. Ved store angrep dannes et klissent belegg.

Foto: Magne Berland

Bekjempelse
Heng opp gule limfeller til registrering og fangst av voksne mellus.

Dersom småplantene er behandlet med plantevernmidler som er skadelig for nyttedyr:

  • Sprøyt en gang med Vertimec for å redusere smittepress av mellus. Vertimec virker både mot veksthusmellus og bomullsmellus. Vertimec er skadelig for nyttedyr – se mer info i tabell 1.
  • Sett ut snylteveps (Encarsia formosa) eller en miks av to snyltevepsarter (Encarsia formosa og Eretmocerus eremicus) forebyggende en gang i uken så lenge temperaturen er over 18oC og med første utsett 2-3 uker etter sprøyting med Vertimec.

 

Dersom småplantene ikke er behandlet med plantevernmidler som er skadelig for nyttedyr:

  • Sett ut snylteveps (Encarsia formosa) eller en miks av to snyltevepsarter (Encarsia formosa og Eretmocerus eremicus) forebyggende en gang i uken så lenge temperaturen er over 18oC og med første utsett samme uke som potting.

 

Rovmidden Amblyseius swirskii spiser egg og unge nymfer av mellus og kan være aktuell i kombinasjon med snylteveps. Ta kontakt med din rådgiver for mer informasjon.

Se tabell 1 for informasjon om bruk av kjemiske plantevernmidler og tabell 3 for bruk av nyttedyr mot mellus i julestjerne.

 

Bomullsmellus

Bomullsmellus regnes som en karanteneskadegjører hvis plantemateriale kommer fra et ikke-Europeisk land. Ta kontakt med din rådgiver for artsbestemming, hvis du har mistanke om at det er bomullsmellus.

De fleste kjemiske plantevernmidler virker dårlig mot bomullsmellus på grunn resistens. For å få angrepet under kontroll, må tiltakene gjøres de første ukene etter innpotting, mens temperaturen er høy nok (ved bruk av snylteveps) og før plantene står for tett (ved sprøyting med plantevernmidler).

Bomullsmellus utvikler seg sakte ved lave temperaturer. Dersom du klarer å holde angrepet på et lavt nivå fram til temperaturen senkes til 18 °C, unngår du vanligvis skade på salgsklare planter. 

 

Trips

Spredning og skade
Nelliktrips er vanligvis ikke noe problem i julestjerne, men amerikansk blomstertrips kan oppformeres i julestjerne og gjøre stor skade på plantene.

Trips spres med småplanter og med voksen trips fra ugras eller gamle planter i veksthuset. I tillegg kan voksne nelliktrips eller andre "frilandstrips" fly inn fra vegetasjonen utenfor veksthuset.

Trips

Skade

 

Voksen (1 mm) og nymfe

   

 

Hvite felt med svarte prikker. Ved store angrep kan det bli deformerte blad og vekstpunkt.

Bekjempelse
Heng opp gule limfeller til registrering og fangst av voksne trips.

Dersom småplantene er behandlet med plantevernmidler som er skadelig for nyttedyr:

  • Sprøyt en gang med Vertimec for å redusere smittepress av trips. Vertimec virker både mot amerikansk blomstertrips og nelliktrips. Vertimec er skadelig for nyttedyr – se mer info i tabell 1.
  • Blås ut tripsrovmidd forebyggende hver 14. dag og med første utsett to uker etter sprøytingen med Vertimec.

Dersom småplantene ikke er behandlet med plantevernmidler som er skadelig for nyttedyr:

  • Blås ut tripsrovmidd forebyggende hver 14. dag og med første utsett samme uke som potting.

Se tabell 1 for informasjon om bruk av kjemiske plantevernmidler og tabell 4 for bruk av nyttedyr mot trips i julestjerne.

 

Bladlus
Spredning og skade

Angrep av bladlus er vanligvis ikke noe problem i julestjerne. Bladlus spres med plantemateriale og med vinga bladlus som kommer inn via luftelukene. Ved store angrep, dannes det vingede bladlus som kan føre til rask raskt spredning i hele veksthuset. Bladlus kan spre virus.

Bladlus

Skade

Grønnflekket veksthus-bladlus (1,8-3 mm)

Ferskenbladlus (1,2-2 mm) kan være både grønn og oransje.

Små angrep gir ikke synlig skade. Ved store angrep dannes et klissent belegg.

     

Bekjempelse

Siden plantevernmidlene virker på alle stadier av bladlus, er det vanligvis nok med en til to behandlinger med ca. to ukers mellomrom.

Se tabell 1 for informasjon om bruk av kjemiske plantevernmidler mot bladlus i julestjerne.

Dersom du ønsker forebyggende utsett med snylteveps (Aphidius colemani og A. ervi) og gallmygg (Aphidolethes aphidimyza) mot bladlus i julestjerne, så ta kontakt med din rådgiver.

 

Andre tiltak

  • Kast planter som er så hardt angrepet at de ikke er salgbare, slik at de ikke står og oppformerer skadedyr.
  • Fjern ugras regelmessig, for å redusere smittepresset av blant annet bladlus, trips og

mellus.

 

Kjemisk plantevern

Biologisk plantevern virker best ved forebyggende utsett eller ved små angrep av skadedyr.

Dersom småplantene er behandlet med plantevernmidler som nyttedyrene ikke tåler, kan det være aktuelt å sprøyte med plantevernmiddel for å få ned smittepresset før du setter ut nyttedyr.

 

Nyttedyr er dessverre ikke effektive nok ved store angrep og da er det bare aktuelt med kjemisk plantevern. Siden ingen av plantevernmidlene er effektive på alle stadier av trips og mellus, må behandlingene gjentas med 7-10 dagers inntil angrepet er under kontroll. Angrepet av trips og mellus er under kontroll når det ikke er synlig skade av trips på nye blader og det er et lavt og stabilt antall trips eller mellus på limfellene.

 

Tabell 1. Kjemiske plantevernmidler mot mellus, trips og bladlus i julestjerne

               godkjent per 1/1, 2017

Skade-dyr

Plantevernmiddel

Virke

-måte

Virkning på

skadedyr

Virkning på nyttedyr

Mellus og trips

Vertimec

K*

 

Nymfer. Virker også mot amerikansk blomstertrips

Skadelig, ca. 2 uker ettervirkning på rovmidd og 2-3 uker på snylteveps mot mellus

Trips

Conserve

K

Nymfer og voksne

Skadelig, ca. 2 uker ettervirkning

Mellus, trips og bladlus

 

Movento (of-label)

 

OBS kan gi skade på plantene.

S

Alle stadier av bladlus og nymfer av trips og mellus. Det tar flere dager før synlig virkning.

Skånsom for snylteveps

Skadelig for rovmidd, 6-8 ettervirkning

Decis Mega EW50

Fastac 50

Karate 5CS

K

Nymfer og voksne. Virker ikke på fersken-bladlus og amerikansk blomstertrips

Skadelig, > 8-12 uker ettervirkning

Mellus og bladlus

Calypso 480 SC

S

Alle stadier på bladlus og nymfer og voksne mellus.

Skadelig, ca. 2 uker ettervirkning

Confidor 70 WG

S

Skadelig, ca. 2 uker ettervirkning for rovmidd og > 12 uker ettervirkning for snylteveps mot mellus.

Mellus

Admiral

K

Egg og nymfer

Skånsom

Bladlus

Pirimor

K

Alle stadier. Virker ikke på ferskenbladlus og agurkbladlus

Skånsom

K=kontaktvirkende og S=systemisk.

* Vertimec trenger inn i bladvevet (dybdevirkning), men er ikke systemisk.

Sjekk bestandig toleranseliste på hjemmesiden til Koppert, Biobest og Bioline med opplysninger om hvordan de ulike plantevernmidlene påvirker nyttedyrene. Informasjonen kan også lastes ned som en app fra Koppert, Biobest og Bioline.

Sjekk registreringsnummeret (reg.nr.) på etiketten til plantevernmiddelet og se om du har godkjent versjon. Etiketter til plantevernmidler og nyttedyr finner du på hjemmesiden til Mattilsynet.

 

Tabell 2. Nyttedyr mot hærmygg i julestjerne, 1/1, 2017.

For å få god nok virkning, er det viktig at du setter ut mange nok nyttedyr. Det er oppgitt veiledende doser og antall nyttedyr må justeres etter smittepress av hærmygg.

Nyttedyr

Dose

Utsett

Virkning

Klima

Merknad

Nematoder

(Steinernema feltiae)

Ca. 0,5 – 1 mill./m2 ved potting.

 

Gjenta behandlingen etter ca. 7-10 dager.

 

 

Bruk ca.1 liter væske/m2.

Mediet bør være fuktig før vanning.

Maks trykk 4 bar.

Minimum 1mm dyser.

Fjern filtrene.

Omrøring i tanken.

Overvanning anbefales.

Brus over plantene etterpå med rent vann.

Unngå direkte sollys.

Nematodeløsingen må brukes med en gang og senest innen 3 timer, hvis det ikke tilføres oksygen.

Går inn i 2. stadiet av hærmygglarven og skiller ut en bakterie som dreper larven. Nye nematoder oppformeres inne i larven. Døde gule/hvite hærmygglarver sees etter 2-3 dager.

 

Reduksjon av voksne hærmygg på limfeller ca. 3 uker etter vanning med nematoder.

Optimal temperatur i mediet: 18-25 °C.

Inaktiv ved

<10 °C og >30 °C.

 

Jevnt fuktig medium.

Bruk hele pakken siden nematodene ikke er jevnt fordelt.

Kan blandes med gjødselvann (bruks-løsning).

 

Rask, men kortvarig virkning.

 

 

Rovmidd

(Hypoaspis miles)

Ca. 200 - 400 stk/m2 ved potting.

Vend og rist forsiktig flasken og dryss rovmidd over dyrkings-mediet når plantene står pottetett og før bladene dekker torven.

Spiser egg, larver og pupper.

Fuktig, men ikke for våt jord. Minimum 15 °C.

Nok med et utsett. Langsom virkning. Anbefalt brukt sammen med nematoder.

Lagring: Nematodene kan lagres mørkt og kjølig i kjøleskap ved 2-6 °C i ca. 3 uker – se dato på pakken.

Rovmidd bør brukes med en gang, men flaskene kan lagres liggende i mørkt ved 15 °C i 1-2 dager.


Nematoder mot hærmygg. Sjekk at nematodene er i live før de vannes ut.

 

Tabell 3. Nyttedyr mot mellus i julestjerne, 1/1, 2017

For å få god nok virkning, er det viktig at du setter ut mange nok nyttedyr. Det er oppgitt veiledende doser og antall nyttedyr må justeres etter smittepress av mellus.

Nyttedyr

Angrep

Utsett

Virkning

Klima

Merknad

Rovmidd

(Amblyseius

swirskii)

ca. 100-200* stk/m² hver 14. dag. Første utsett samme uke som potting eller senere hvis det er brukt kjemi på småplantene.

Rist og vend flasken forsiktig.

Blås rovmidd jevnt ut over alle plantene.

 

Spiser egg og unge nymfer.

>20-22 °C.

Tåler godt høye temperaturer.

Luftfuktighet: 60-90 %

Spiser også første nymfestadium av trips.

Snylteveps

(Encarsia

formosa)

ca. 3-10* stk/m² hver uke inntil angrepet er under kontroll.**

Første utsett samme uke som potting eller senere hvis det er brukt kjemi på småplantene.

Kort med parasitterte nymfer fordeles jevnt og henges slik at de ikke utsettes for direkte sol.

Vertsspising: dreper unge mellus-nymfer.

Parasittering: Legger egg i 3. og 4. nymfestadium. Ca. to uker etter usett endrer nymfen av veksthus-mellus farge fra hvit til svart og en uke senere klekkes en ny snylte-veps.

Optimum:

 20 – 27 °C.

Minimum: 17 °C.

Lite lys og kort dag reduserer effektiviteten.

Best virkning ved små angrep.

 

Det er vanskelig å se parasittering på nymfer av bomullsmellus.

Snylteveps

(Eretmocerus eremicus)

- se data for Encarsia

- se data for Encarsia

Vertsspising: - se Encarsia

Parasittering: legger egg under 2.-3. nymfestadium, snyltevepslarven inn i mellusnymfen og utvikles her til voksen snylteveps. Gule nymfer etter 2 uker.

Minimum:

19-20 °C,

 

aktiv også

> 30 °C.

Mer vertsspising enn Encarsia.

 

Det er vanskelig å se parasittering på mellusnymfer.

*Ved store angrep av mellus, er ikke rovmidd og snylteveps effektivt nok og det må sprøytes med Vertimec for å redusere smittepresset.

**Angrepet er under kontroll når minst 90 % av mellusnymfene er parasitterte.

Lagring: Nyttedyrene er ferskvare og bør settes ut samme dag som de leveres. Snylteveps og rovmidd lagres maks. i 1-2 dager i mørke. Snylteveps ved 8-10 °C og flaskene med rovmidd lagres liggende ved 10-15 °C.

Rovmidd A. swirskii (0,5 mm) blåses over planter med mellus. Kort med snylteveps (0,6 mm). Nymfe av veksthusmellus som er parasitter (svarte).

 

Tabell 4. Nyttedyr mot trips i julestjerne, 1/1, 2017

For å få god nok virkning, er det viktig at du setter ut mange nok nyttedyr. Det er oppgitt veiledende doser og antall nyttedyr må justeres etter smittepress av trips. Det er spesielt viktig å sette ut mange nok nyttedyr på første utsett.

 

Nyttedyr

Forebyggende

Angrep

Utsett

Virkning

Klima

Merknad

Tripsrovmidd

(Neoseiulus cucumeris, tidligere

Amblyseius cucumeris)

 ca. 300* stk/m² hver 14. dag. Første utsett samme uke som potting eller senere hvis det er brukt kjemi på småplantene.

ca. 300 – 400* stk/m² hver 14. dag.

 

Rist og vend flasken forsiktig.

Blås rovmidd jevnt ut over alle plantene.

 

Spiser bare 1. nymfestadiet.

15-30 °C. Temperaturen bør helst opp i 20 °C noen timer i løpet av døgnet.

Luftfuktighet:

minimum 65 %.

Bruk helst produkter med vermiculite som fyllstoff. Unngå utsett på slutten av kulturen, slik at det ikke blir tilgrising av fyllstoff på plantene.

Rovmidd (Hypoaspis miles) spiser puppestadiet av trips – se data for hærmygg i tabell 2.

*Ved store angrep av trips, er ikke tripsrovmidd effektivt nok og det må sprøytes med Vertimec for å redusere smittepresset.

 

Lagring: Nyttedyr er ferskvare og bør settes ut samme dag som de leveres. Rovmidd kan lagres maks. i 1-2 dager i mørke ved 10 -15 °C.

Tripsrovmidd (0,5 mm) og ulike typer utstyr til utblåsing av rovmidd.

 

Ta kontakt med din rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving for en skreddersydd plan for integrert plantevern mot skadedyr i julestjerne.

Artikkelen er laget på grunnlag av egne og kollegaer sine erfaringer, data fra Koppert, Biobest og Bioline og boken ”Knowing and recognizing. The Biology of glasshouse pests and their natural enemies.”  Av M. H. Malais og W.J. Ravensberg, Koppert Biolgical Systems. 2003.

 

 

IPV i veksthuskulturer

Denne artikkelen er en del av en artikkelserie publisert gjennom prosjektet "Informasjon, utvikling og utprøving av tiltak innen integrert plantevern i veksthuskulturer".

Prosjektet er finansiert med midler fra jordbruksavtalen via "Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler" og har som mål å samle, oppdatere og skrive nye oppskrifter på bruk av integrert plantevern (IPV) i veksthuskulturer og gjøre dem lett tilgjengelig.

NIBIO sin nettside ligger IPV-veileder for utplantingsplanter. I løpet av 2017 kommer det også IPV-veileder for agurk og for tomat. Veilederne fokuserer på generelle metoder/strategier for bruk av integrert plantevern.

Artikkelserien på nlr.no inneholder mer data om praktisk bruk. Informasjonen i disse to strategiene utfyller hverandre og er samkjørt via linker.

Metodene som beskrives i denne artikkelserien skal være praktiske og økonomiske gjennomførbare under de forutsetningene som finnes i norske gartnerier.

Artikkelserien er delt opp i to deler. Generell informasjon og informasjon rettet mot ulike veksthuskulturer.

Du finner artiklene i serien her:

Del 1. Generell informasjon om integrert plantevern (IPV)

2016

 

2017

 

Del 2. Informasjon om IPV i veksthuskulturer

2016