Integrert plantevern mot skadedyr i julestjerne

20.09.2018 (Oppdatert: 26.09.2018) , Annichen Smith Eriksen

Julestjerne er utsatt for angrep av hærmygg, mellus (kvitfly) og amerikansk blomstertrips. Med gode rutiner for forebyggende utsett av nyttedyr og sprøyting ved behov, har vi erfart at integrert plantevern fungerer bra.

Produksjon av julestjerne.

Hent hele artikkelen her.

 

Sjekk av limfeller og planter

Siden trips og mellus er så små og bladlusa vanligvis er grønn, kan det være vanskelig å oppdage små angrep.

Regelmessig sjekk av gule limfeller og risting av tilfeldige valgte planter over et papir, er gode metoder for å oppdage skadedyr før det blir synlig skade.

     

 

Strategi for bekjempelse

Tabell 2-4 viser forslag til bruk av nyttedyr mot hærmygg, mellus og trips i julestjerne. I noen tilfeller er det godkjent flere nytteorganismer enn de som er med i disse tabellene. Valg av nyttedyr og doser er basert på en kost-nyttevurdering og praktiske erfaringer. Det er "flere veier til Rom" og strategien som velges må tilpasses smittepress av skadedyr, plantekulturer og arbeidsrutiner i gartneriet ditt.

 

Hærmygg

Ved dyrking i organisk vekstmedium (torv, jord m.m.) er det smittepress av hærmygg. Stiklinger, planter med svakt rotsystem og planter som er angrepet av sopp er utsatt for hærmygglarver. Hærmygg kan gjøre skade i julestjerne og spesielt i formeringen.

Larvene gnager på røtter og rothals og kan spre soppsykdommer.

 

Bekjempelse
Heng opp gule limfeller til fangst av voksne hærmygg.

Siden planter som er angrepet av sopp er utsatt for hærmyggangrep, anbefales forebyggende behandlinger både mot hærmygg og jordboene sopp.

Ved smittepress av jordboende sopp kan det vannes med Apron XL og Topsin WG rett etter potting. Apron XL virker mot Phytophthora og Pythium. Topsin WG virker mot andre jordboene sopper som blant annet Fusarium, rotsvartsopp og svartskurv.

Apron er skånsom for nematoder og rovmidd. Topsin er skånsom for rovmidd og skadelig for nematoder og har ca. 4 dagers ettervirkning.

Vann forebyggende med nematoder (Steinernema feltiae) mot hærmygglarver ca. en uke etter potting og gjenta behandlingen etter ca. en uke. Nematoder kan kombineres med et utsett med rovmidd(Stratiolaelaps scimitus = tidligere Hypoaspis miles) etter potting mens plantene står pottetett.

 

Se tabell 2 for informasjon om bruk av nyttedyr mot hærmygg i julestjerne.

 

Reduser smittepresset av hærmygg:

  • Sørg for god hygiene. Fjern planterester og annet organisk materiale.
  • Rask opptørking av dyrkingsmediet reduserer angrepet av hærmygg.
  • Ved åpen jord under veksthusbordene; hold jorden så tørr som mulig for å unngå oppformering av hærmygg.

 

Mellus

Julestjerne angripes både av veksthusmellus og bomullsmellus

Mellus spres med småplanter og med voksen mellus fra ugras eller gamle planter i veksthuset. I tillegg kan voksne mellus fly inn fra vegetasjonen.  Mellus kan også gjøre skade ved å overføre virus. Små angrep gir ikke synlig skade. Ved store angrep dannes et klissent belegg.

 

Bekjempelse
Heng opp gule limfeller til registrering og fangst av voksne mellus.

Dersom småplantene er behandlet med plantevernmidler som er skadelig for nyttedyr:

  • Sprøyt en gang med Vertimec for å redusere smittepress av mellus. Vertimec virker både mot veksthusmellus og bomullsmellus. Vertimec er skadelig for nyttedyr – se mer info i tabell 1.
  • Sett ut snylteveps (Encarsia formosa) eller en miks av to snyltevepsarter (Encarsia formosa og Eretmocerus eremicus) forebyggende en gang i uken så lenge temperaturen er over 18oC og med første utsett 2-3 uker etter sprøyting med Vertimec.

 

Dersom småplantene ikke er behandlet med plantevernmidler som er skadelig for nyttedyr:

  • Sett ut snylteveps (Encarsia formosa) eller en miks av to snyltevepsarter (Encarsia formosa og Eretmocerus eremicus) forebyggende en gang i uken så lenge temperaturen er over 18oC og med første utsett samme uke som potting.

 

Rovmiddene Amblyseius swirskii og A. montdorensis (NY i Norge i 2017) spiser egg og unge nymfer av mellus og kan være aktuell i kombinasjon med snylteveps.

Fordelen med A. montdorensis er at den kan jobbe ved lavere temperaturer enn A. swirskii. Ta kontakt med din rådgiver for mer informasjon.

Se tabell 1 for informasjon om bruk av kjemiske plantevernmidler og tabell 3 for bruk av nyttedyr mot mellus i julestjerne.

 

Bomullsmellus

Bomullsmellus regnes som en karanteneskadegjører hvis plantemateriale kommer fra et ikke-Europeisk land. Ta kontakt med din rådgiver for artsbestemming, hvis du har mistanke om at det er bomullsmellus.

De fleste kjemiske plantevernmidler virker dårlig mot bomullsmellus på grunn resistens. For å få angrepet under kontroll, må tiltakene gjøres de første ukene etter innpotting, mens temperaturen er høy nok (ved bruk av snylteveps) og før plantebestanden blir for tett (ved sprøyting med plantevernmidler).

Bomullsmellus utvikler seg sakte ved lave temperaturer. Dersom du klarer å holde angrepet på et lavt nivå fram til temperaturen senkes til 18 °C, unngår du vanligvis skade på salgsklare planter. 

 

Trips

Spredning og skade
Nelliktrips er vanligvis ikke noe problem i julestjerne, men amerikansk blomstertrips kan oppformeres i julestjerne og gjøre stor skade på plantene.

Trips spres med småplanter og med voksen trips fra ugras eller gamle planter. I tillegg kan voksne nelliktrips eller andre "frilandstrips" fly inn fra vegetasjonen utenfor.

Skade av trips sees som hvite felt med svarte prikker på bladene. Ved store angrep kan det bli deformerte blad og vekstpunkt.

 

Bekjempelse
Heng opp gule limfeller til registrering og fangst av voksne trips.

Dersom småplantene er behandlet med plantevernmidler som er skadelig for nyttedyr:

  • Sprøyt en gang med Vertimec for å redusere smittepress av trips. Vertimec virker både mot amerikansk blomstertrips og nelliktrips. Vertimec er skadelig for nyttedyr – se mer info i tabell 1.
  • Blås ut tripsrovmidd (N. cucumeris) forebyggende 2 til 3 ganger med to ukers mellomrom og med første utsett to uker etter sprøytingen med Vertimec.

Dersom småplantene ikke er behandlet med plantevernmidler som er skadelig for nyttedyr:

  • Blås ut tripsrovmidd forebyggende 2 til 3 ganger med to ukers og med første utsett samme uke som potting.
  • Tripsrovmidd virker bare mot trips, mens rovmiddene Amblyseius montdorensis (NY i 2018) og A. swirskii virker både mot trips og mellus. A. montdorensis og A. swirskii er mye dyrere enn tripsrovmidd. Dersom det bare er angrep av trips, er det derfor mest aktuelt å bruke tripsrovmidd. Fordelen med A. montdorensis er at den kan jobbe ved lavere temperaturer enn A. swirskii.

  • Se tabell 1 for informasjon om bruk av kjemiske plantevernmidler og tabell 4 for bruk av nyttedyr mot trips i julestjerne.

 

Bladlus

Spredning og skade
Angrep av bladlus er vanligvis ikke noe problem i julestjerne. Bladlus spres med plantemateriale og med vinga bladlus som kommer inn via luftelukene. Ved store angrep, dannes det vingede bladlus som kan føre til rask raskt spredning i hele veksthuset. Bladlus kan spre virus.

Små angrep gir ikke synlig skade. Ved store angrep dannes et klissent belegg.

 

Bekjempelse
Siden plantevernmidlene virker på alle stadier av bladlus, er det vanligvis nok med en til to behandlinger med ca. to ukers mellomrom.

Se tabell 1 for informasjon om bruk av kjemiske plantevernmidler mot bladlus i julestjerne.

Dersom du ønsker forebyggende utsett med snylteveps (Aphidius colemani og A. ervi) og gallmygg (Aphidolethes aphidimyza) mot bladlus i julestjerne, så ta kontakt med din rådgiver.

 

Andre tiltak

  • Kast planter som er så hardt angrepet at de ikke er salgbare, slik at de ikke står og oppformerer skadedyr.
  • Fjern ugras regelmessig, for å redusere smittepresset av blant annet bladlus, trips og

mellus.

 

Kjemisk plantevern

Biologisk plantevern virker best ved forebyggende utsett eller ved små angrep av skadedyr.

Dersom småplantene er behandlet med plantevernmidler som nyttedyrene ikke tåler, kan det være aktuelt å sprøyte med plantevernmiddel for å få ned smittepresset før du setter ut nyttedyr.

 

Nyttedyr er ikke effektive nok ved store angrep og da er det bare aktuelt med kjemisk plantevern. Siden ingen av plantevernmidlene er effektive på alle stadier av trips og mellus, må behandlingene gjentas med 7-10 dagers mellomrom inntil angrepet er under kontroll. Angrepet av trips og mellus er under kontroll når det ikke er synlig skade av trips på nye blader og det er et lavt og stabilt antall trips eller mellus på limfellene.

 

Tabell 1. Kjemiske plantevernmidler mot mellus, trips og bladlus i julestjerne

               godkjent per 20/9, 2018

Skade-dyr

Plantevernmiddel

Virke

-måte

Virkning på

skadedyr

Virkning på nyttedyr

Mellus og trips

Vertimec

K*

 

Nymfer. Virker også mot amerikansk blomstertrips

Skadelig, ca. 2 uker ettervirkning på rovmidd og 2-3 uker på snylteveps mot mellus

Trips

Conserve

K

Nymfer og voksne

Skadelig, ca. 2 uker ettervirkning

Mellus, trips og bladlus

 

Movento (of-label)

 

OBS kan gi skade på plantene.

S

Bladlus og nymfer av trips og mellus. Det kan ta flere dager før synlig virkning.

Skånsom for snylteveps

Skadelig for rovmidd, 6-8 uker ettervirkning

Decis Mega EW50

Fastac 50

Karate 5CS

K

Nymfer og voksne. Virker ikke på fersken-bladlus og amerikansk blomstertrips

Skadelig, > 8-12 uker ettervirkning

Mellus og bladlus

Calypso 480 SC

S

Bladlus. Nymfer og voksne mellus.

Skadelig, ca. 2 uker ettervirkning

Confidor 70 WG

S

Skadelig, ca. 2 uker ettervirkning for rovmidd og > 12 uker ettervirkning for snylteveps mot mellus.

Mellus

Admiral

K

Egg og nymfer

Skånsom

Bladlus

Pirimor

K

Virker ikke på ferskenbladlus og agurkbladlus

Skånsom

K=kontaktvirkende og S=systemisk.

* Vertimec trenger inn i bladvevet (dybdevirkning), men er ikke systemisk.

** Confidor har fått nytt bruksområdet og er bare lov å bruke i prydplanter i veksthus fram til 19/12, 2018.

 

Sjekk bestandig toleranseliste på hjemmesiden til Koppert, Biobest, BiolineAgroSciences og Agrobio med opplysninger om hvordan de ulike plantevernmidlene påvirker nyttedyrene. Informasjonen kan også lastes ned som en app fra Koppert, Biobest og Bioline.

Sjekk registreringsnummeret (reg.nr.) på etiketten til plantevernmiddelet og se om du har godkjent versjon. Etiketter til plantevernmidler og nyttedyr finner du på hjemmesiden til Mattilsynet.

 

Tabell 2. Nyttedyr mot hærmygg i julestjerne, 10/8, 2018.

For å få god nok virkning, er det viktig å sette ut mange nok nyttedyr. Det er oppgitt veiledende dose og antall nyttedyr må justeres etter smittepress av hærmygg.

Nyttedyr

Dose

Utsett

Virkning

Klima

Merknad

Nematoder

(Steinernema feltiae)

Ca. 0,5 – 1 mill./m2 ved potting.

 

Gjenta behandlingen etter ca. 7-10 dager.

 

 

Bruk ca.1 liter væske/m2.

Mediet bør være fuktig før vanning.

Maks trykk 4 bar.

Minimum 1mm dyser.

Fjern filtrene.

Omrøring i tanken.

Overvanning anbefales.

Brus over plantene etterpå med rent vann.

Unngå direkte sollys.

Nematodeløsingen må brukes med en gang og senest innen 3 timer, hvis det ikke tilføres oksygen.

Går inn i 2. stadiet av hærmygglarven og skiller ut en bakterie som dreper larven. Nye nematoder oppformeres inne i larven. Døde gule/hvite hærmygglarver sees etter 2-3 dager.

 

Reduksjon av voksne hærmygg på limfeller ca. 3 uker etter vanning med nematoder.

Optimal temperatur i mediet: 18-25 °C.

Inaktiv ved

<10 °C og >30 °C.

 

Jevnt fuktig medium.

Bruk hele pakken siden nematodene ikke er jevnt fordelt.

Kan blandes med gjødselvann (bruks-løsning).

 

Rask, men kortvarig virkning.

 

 

Rovmidd

(Stratiolaelaps scimitus = Hypoaspis miles)

Ca. 200 - 400 stk/m2 ved potting.

Vend og rist forsiktig flasken og dryss rovmidd over dyrkings-mediet når plantene står pottetett og før bladene dekker torven.

Spiser egg, larver og pupper.

Fuktig, men ikke for våt jord. Minimum 15 °C.

Nok med et utsett. Langsom virkning. Anbefalt brukt sammen med nematoder.

Lagring: Nematodene kan lagres mørkt og kjølig ved 2-6 °C i ca. 3 uker – se dato på pakken.

Rovmidd bør brukes med en gang, men flaskene kan lagres liggende i mørkt ved 15 °C i 1-2 dager.

 


Nematoder mot hærmygg. Sjekk at nematodene er i live før de vannes ut.

 

Tabell 3. Nyttedyr mot mellus i julestjerne, 10/8, 2018

For å få god virkning, er det viktig at du setter ut mange nok nyttedyr. Det er oppgitt veiledende dose og antall nyttedyr må justeres etter smittepress av mellus. Bruk helst rovmidd produkter med vermiculite som fyllstoff. Unngå utsett på slutten av kulturen, slik at det ikke blir tilgrising av fyllstoff på plantene.

Nyttedyr

Angrep

Utsett

Virkning

Klima

Merknad

Rovmidd

Amblyseius

Montdorensis

NY i 2017

 

ca. 50-100 stk/m² ca. 2 til 3 ganger med 2 ukers mellomrom. Første utsett samme uke som potting eller senere hvis det er brukt kjemi.

Rist og vend flasken forsiktig.

Blås rovmidd jevnt ut over alle plantene.

 

Spiser egg og unge nymfer.

20-27°C.

Tåler 12-18°C i kortere perioder. Luft-fuktighet: > 60-65 %

Spiser også 1. og 2. nymfestadium av trips.

Rovmidd

Amblyseius

swirskii

 

Dose: ca. 100 stk/m²

Se ellers data for A. montdorensis
 

Se data for

A. montdorensis
 Spiser egg og unge nymfer.   

>20-22 °C.

Tåler godt høye temperaturer.

Luftfukt.: 60-90%
 Spiser også 1. nymfestadium av trips. 

Snylteveps

(Encarsia

formosa)

ca. 3-6 stk/m² hver uke så lenge temperaturen er over 18°C. Første utsett samme uke som potting eller senere hvis det er brukt kjemi.

Kort med parasitterte nymfer fordeles jevnt og henges slik at de ikke utsettes for direkte sol.

Vertsspising: dreper unge mellus-nymfer.

Parasittering: Ca. to uker etter usett endrer nymfen av veksthusmellus farge fra hvit til svart og en uke senere klekkes en ny snylteveps.

Optimum:

 20 – 27 °C.

Minimum: 17 °C.

Lite lys og kort dag reduserer effekten.

Best virkning ved små angrep.

 

Det er vanskelig å se parasittering på nymfer av bomullsmellus.

Snylteveps

(Eretmocerus eremicus)

- se data for Encarsia

- se data for Encarsia

Se data for Encarsia.

Ved parasittering endrer nymfen av veksthusmellus farge fra hvit til gul.

Minimum:

19-20 °C,

 

aktiv også

> 30 °C.

Mer vertsspising enn Encarsia.

 

Det er vanskelig å se parasittering på mellusnymfer.

*Ved store angrep av mellus, er ikke rovmidd og snylteveps effektivt nok og det må sprøytes med Vertimec for å redusere smittepresset av mellus.

**Angrepet er under kontroll når minst 90 % av mellusnymfene er parasitterte.

 

Lagring: Nyttedyrene er ferskvare og bør settes ut samme dag som de leveres. Snylteveps og rovmidd lagres maks. i 1-2 dager i mørke. Snylteveps ved 8-10 °C og flaskene med rovmidd lagres liggende ved 10-15 °C.

Rovmidd A. swirskii (0,5 mm) blåses over planter med mellus. Kort med snylteveps (0,6 mm). Nymfe av veksthusmellus som er parasitter (svarte).

 

Tabell 4. Nyttedyr mot trips i julestjerne, 10/8, 2018

For å få god virkning, er det viktig at du setter ut mange nok nyttedyr. Det er oppgitt veiledende dose og antall nyttedyr må justeres etter smittepress av trips.

Bruk helst rovmidd produkter med vermiculite som fyllstoff. Unngå utsett på slutten av kulturen, slik at det ikke blir tilgrising av fyllstoff på plantene.

Nyttedyr

Forebyggende

Angrep

Utsett

Virkning

Klima

Merknad

Tripsrovmidd

(Neoseiulus cucumeris)

 

 ca. 2-300 stk/m² ca. 2 til 3 ganger med 2 ukers mellomrom. Første utsett samme uke som potting eller senere hvis det er brukt kjemi.

ca. 300 – 400* stk/m² hver 14. dag.

 

Rist og vend flasken forsiktig.

Blås rovmidd jevnt ut over alle plantene.

 

Spiser bare 1. nymfestadiet.

15-30 °C. Temperaturen bør helst opp i 20 °C noen timer i løpet av døgnet.

Luftfuktighet:> 65 %.

Brukes dersom det bare er angrep av trips og ikke mellus.

Rovmidd (Stratiolaelaps scimitus = tidligere Hypoaspis miles) spiser puppestadiet av trips – se data for hærmygg i tabell 2.

*Ved store angrep av trips, er ikke rovmidd effektivt nok og det må sprøytes med kjemi (for eksempel Vertimec) for å redusere smittepresset.

 

Lagring: Nyttedyr er ferskvare og bør settes ut samme dag som de leveres. Rovmidd kan lagres maks. i 1-2 dager i mørke ved 10 -15 °C.

Tripsrovmidd virker bare mot trips, mens rovmiddene Amblyseius montdorensis (NY i 2018) og A. swirskii virker både mot trips og mellus. A. montdorensis og A. swirskii er mye dyrere enn tripsrovmidd. Dersom det bare er angrep av trips, er det derfor mest aktuelt å bruke tripsrovmidd.

Se info om de to andre rovmidden i tabell 2 (mellus).

 

 

Tripsrovmidd (0,5 mm) og ulike typer utstyr til utblåsing av rovmidd.

 

Ta kontakt med din rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Viken for en skreddersydd plan for integrert plantevern mot skadedyr i julestjerne.

 

Artikkelen er laget på grunnlag av egne og kollegaer sine erfaringer, data fra Koppert, Biobest og BiolineAgroSciences og boken ”Knowing and recognizing. The Biology of glasshouse pests and their natural enemies.” Av M. H. Malais og W.J. Ravensberg, Koppert Biolgical Systems. 2003.

Alle foto: NLR Viken

 

 

IPV i veksthuskulturer

 

Denne artikkelen er en del av en artikkelserie publisert gjennom prosjektet "Informasjon, utvikling og utprøving av tiltak innen integrert plantevern i veksthuskulturer".

Prosjektet er finansiert med midler fra jordbruksavtalen via "Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler" og har som mål å samle, oppdatere og skrive nye oppskrifter på bruk av integrert plantevern (IPV) i veksthuskulturer og gjøre dem lett tilgjengelig.

Oppdatering av artiklene om IPV i tomat, agurk, krydderurter, utplantingsplanter og julestjerne i 2018 er finansiert med midler fra NLR Grøntsatsing.

 

NIBIO sin nettside ligger IPV-veileder for utplantingsplanter. I løpet av 2017 kommer det også IPV-veileder for agurk og for tomat. Veilederne fokuserer på generelle metoder/strategier for bruk av integrert plantevern.

Artikkelserien på nlr.no inneholder mer data om praktisk bruk. Informasjonen i disse to strategiene utfyller hverandre og er samkjørt via linker.

 

Metodene som beskrives i denne artikkelserien skal være praktiske og økonomiske gjennomførbare under de forutsetningene som finnes i norske gartnerier.

Artikkelserien er delt opp i to deler. Generell informasjon og informasjon rettet mot ulike veksthuskulturer.

 

Du finner artiklene i serien her:

 

Del 1. Generell informasjon om integrert plantevern (IPV)

 

 

 

Del 2. Informasjon om IPV i veksthuskulturer

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.