Integrert plantevern mot skadedyr i krydderurter (7/8, 2018)

24.08.2018 (Oppdatert: 29.08.2018) , Annichen Smith Eriksen

De fleste krydderurter er utsatt for angrep av trips og bladlus. Med gode rutiner for utsett av nyttedyr har vi erfart at biologisk plantevern fungerer bra mot skadedyr i krydderurter.

Strategi for bruk av nyttedyr i krydderurter må tilpasses kulturtid og smittepress av skadedyr for de ulike krydderurtene.

For å få god effekt er det viktig å ha mange nok nyttedyr, men ikke mer enn nødvendig på grunn av kostnaden.

Hent hele artikkelen her.

 

Sjekk av limfeller og planter

Siden trips og mellus (kvitfly) er så små og bladlusa vanligvis er grønn, kan det være vanskelig å oppdage små angrep.Regelmessig sjekk av gule limfeller og risting av tilfeldige valgte planter over et papir, er gode metoder for å oppdage skadedyr før det blir synlig skade.

 

Strategi for bekjempelse

Tabell 2-4 viser forslag til bruk av nyttedyr mot trips, bladlus og mellus i krydderurter. I noen tilfeller er det godkjent flere nytteorganismer enn de som er med i disse tabellene. Valg av nyttedyr og doser er basert på en kost-nyttevurdering og praktiske erfaringer. Det er "flere veier til Rom" og strategien som velges må tilpasses smittepress av skadedyr, plantekulturer og arbeidsrutiner i gartneriet ditt.

 

Trips

Spredning og skade
Amerikansk blomstertrips og nelliktrips angriper de fleste krydderurter og kan gjøre stor skade, spesielt på planter som har lang produksjonstid, eks. rosmarin og gressløk. Timian er også utsatt for trips.

Trips spres med småplanter og ved overflyvning fra gamle krydderurter og fra ugras . I tillegg kan voksne trips fly inn fra vegetasjonen.  Skade av trips sees som hvite felt med svarte prikker. Ved store angrep kan det bli deformerte blad og vekstpunkt.Trips kan også gjøre skade ved å overføre virus.

 

Bekjempelse

Heng opp gule limfeller til registrering og fangst av voksne trips.

Blås ut tripsrovmidd (Neoseiulus cucumeris) forebyggende 2 til 3 ganger med to ukers og med første utsett samme uke som spiring/stikking. Pass på at dosen med tripsrovmidd tilpasses smittepresset av trips.

Tripsrovmidd virker bare mot trips, mens rovmiddene Amblyseius montdorensis (NY i 2018) og Amblyseius swirskii virker både mot trips og mellus. A. montdorensis og A. swirskii er mye dyrere enn tripsrovmidd. Dersom det bare er angrep av trips, er det derfor mest aktuelt å bruke tripsrovmidd.

 

Siden tripsrovmidd bare spiser 1. nymfestadiet av trips, anbefales det ved store angrep å bruke en kombinasjon av tripsrovmidd og rovtege (Orius majusculus). Rovtege spiser både nymfer og voksne trips.

 

Tabell 2 inneholder informasjon om bruk av nyttedyr mot trips i krydderurter.

Conserve er det eneste plantevernmiddelet som er godkjent mot trips i krydderurter. Det er ingen god løsning fordi Conserve er skadelig for nyttedyr. Se mer info i tabell 1.

 

Bladlus

Det er mange ulike bladlusarter som angriper krydderurter. Ferskenbladlus og grønnflekket veksthusbladlus er mest vanlig. Bekjempelse av bladlus i krydderurter kan være vanskelig fordi snylteveps ikke virker på flere av bladlusartene som er vanlig i blant annet kruspersille, mynte og gressløk.

 

Spredning og skade
Bladlus spres med plantemateriale og med vinga bladlus som kommer inn via luftelukene. Ved store angrep, dannes det vingede bladlus som kan føre til rask raskt spredning i hele veksthuset. Bladlus kan spre virus.

Små angrep gir ikke synlig skade. Ved store angrep dannes et klissent belegg.

 

Bekjempelse

Forebyggende tiltak:

  • Sett ut snylteveps (Aphidius colemani og A. ervi) og eventuelt gallmygg (Aphidolethes aphidimyza) hver 14. dag.
  • Sett også ut en bankerplante (kornplante med bladlus). Dette er en testplante for å se om gallmygg og snylteveps virker.
  • Fordelen med forebyggende utsett, er at snylteveps og gallmygg oppdager bladlus tidlig og ofte før du er klar over at det er angrep. Begrensingen med forebyggende utsett av snylteveps, er at de bare virker mot fire bladlusarter.

 

Tiltak ved angrep:

  • Ved angrep av bladlus, artsbestemmes bladlusa for å kunne velge riktig nyttedyr eller plantevernmiddel.
  • Hvis det er angrep av ferskenbladlus, agurkbladlus, grønnflekket veksthusbladlus eller potetbladlus, settes det ut snylteveps og eventuelt gallmygg en gang i uken inntil angrepet er under kontroll. Angrepet er under kontroll når minst 90 % av bladlusene er parasitterte (brunaktig mumier) og det er lite/ingen nye bladlus på planten.
  • Dersom det er en bladlusart som snyltevepsene ikke virker på, settes det ut gallmygg og gulløyelarver en gang i uken inntil angrepet er under kontroll.

 

Tabell 3 inneholder informasjon om bruk av nyttedyr mot bladlus i krydderurter.

Ved store angrep av bladlus, er nyttedyr ikke effektive nok. Som en nødløsning kan plantene sprøytes en gang med Pirimor eller med Raptol (NY i 2018) for å redusere smittepresset. Vær klar over at Raptol kan gi skade på enkelte arter av krydderurter. Se mer info i tabell 1.

 

Spinnmidd

Spredning og skade

Spinnmidd er vanligvis ikke noe problem i krydderurter, men det kan forekomme angrep på enkelte planteslag, blant annet på sitronverbena. Skade av spinnmidd sees som gule flekker på bladene. Ved store angrep blir bladene gule/hvite og det dannes spinntråder.

 

Bekjempelse

Rovmidd (Phytoseiulus persimilis) strøs ut på planter med spinnmidd. Bruk minst 50-100 stk/m2 en gang i uken inntil angrepet er under kontroll. Angrepet er under kontroll når du lett finner rovmidd i toppen av planta og det er lite/ingen spinnmidd eller skade på de nye bladene.

 

Mellus

Spredning og skade

I krydderurter med kort kulturtid (f.eks. basilikum), er det vanligvis ikke noe problem med mellus fordi plantene selges før neste generasjon klekkes. I langvarige kulturer (for eksempel rosmarin), kan mellus gjøre skade på plantene.

Veksthusmellus spres med småplanter og ved overflyvning fra gamle krydderurter og ugras. I tillegg kan voksne mellus fly inn fra vegetasjonen.  Mellus kan gjøre skade ved å overføre virus. Små angrep gir ikke synlig skade. Ved store angrep dannes et klissent belegg.

 

Bekjempelse

Heng opp gule limfeller til registrering og fangst av voksne mellus. I korte kulturer er det vanligvis ikke nødvendig å sette ut nyttedyr mot mellus. 
Ved angrep av mellus i langvarige kulturer (mer enn ca. 6 uker) settes det ut snylteveps (Encarsia formosa) en gang i uken inntil angrepet er under kontroll. Angrepet er under kontroll når minst 90 % av mellusnymfene er parasitterte = svarte. Dosen tilpasses smittepresset.

I tillegg anbefales det å bruke rovmidd mot mellus. Både A. montdorensis og A. swirskii spiser egg og unge nymfer. Fordelen med A. montdorensis er at den kan jobbe ved lavere temperaturer enn A. swirskii.

 

Larver

Larver av nattfly, møll, pyralide, minerflue m.m. kan gjøre skade i krydderurter. Larvene gnager på blader og griser til plantene med ekskrementer.

 

Bekjempelse

I Norge er det ingen godkjente nyttedyr som er effektive mot larver.

Raptol og Conserve er det eneste plantevernmiddelet som er godkjent mot larver av sommerfugler og minerflue i krydderurter. Det er ingen god løsning fordi både Raptol og Conserve er skadelig for nyttedyr. Se mer info i tabell 1.

Som en nødløsning fjernes larvene manuelt der det er praktisk mulig og planter med skade/larver kastes.

 

Andre tiltak

  • Kast planter som er så hardt angrepet at de ikke er salgbare, slik at de ikke står og oppformerer skadedyr.
  • Fjern ugras regelmessig, for å redusere smittepresset av blant annet bladlus, trips og mellus.

 

Kjemisk plantevern

Biologisk plantevern virker best ved forebyggende utsett eller ved små angrep av skadedyr.

Nyttedyr er dessverre ikke effektive nok ved store angrep.

 

Tabell 1. Kjemiske plantevernmidler mot skadedyr i krydderurter i veksthus, godkjent per 7/8,  2018

Skadedyr

Plantevern-middel

BF*

Antall

dager

Virke

-måte

Virkning på skadedyr

Virkning på nyttedyr

Trips, sommer-fugllarver,

Minerflue

Conserve**

3 dager

K

Larver

Skadelig,

ca. 2 uker ettervirkning

Bladlus

Pirimor

10 dager

K

Virker ikke på ferskenbladlus og agurkbladlus

Skånsom

Bladlus, sommerfugl- planteveps og bladbillelarver

Raptol**

7 dager

K

Virker ikke på salat-bladlus eller på borende og minerende larver.

 skadelig, maks. en uke ettervirkning

BF*= behandlingsfrist: antall dager fra sprøyting til høsting.

K=kontaktvirkende og S=systemisk.

 

**Raptol og Conserve er også godkjent i økologisk produksjon.

Raptol kan gi skade på plantene. Det bør alltid prøvesprøytes på noen få planter først for å se om plantene tåler Raptol.

 

Sjekk bestandig toleranseliste på hjemmesiden til Koppert, Biobest, BiolineAgroSciences og Agrobio med opplysninger om hvordan de ulike plantevernmidlene påvirker nyttedyrene. Informasjonen kan også lastes ned som en app fra Koppert, Biobest og BiolineAgroSciences.

 

Sjekk registreringsnummeret (reg.nr.) på etiketten til plantevernmiddelet og se om du har godkjent versjon. Etiketter til plantevernmidler og nyttedyr finner du på hjemmesiden til Mattilsynet.

 

Tabell 2. Nyttedyr mot trips i krydderurter, 7/8, 2018

For å få god virkning, er det viktig at du setter ut mange nok nyttedyr. Det er oppgitt veiledende dose og antall nyttedyr må justeres etter smittepress av trips. Bruk helst rovmiddprodukter med vermiculite som fyllstoff. Unngå utsett på slutten av kulturen, slik at det ikke blir tilgrising av fyllstoff på plantene.

Nyttedyr

Forebyggende

Angrep

Utsett

Virkning

Klima

Merknad

Tripsrovmidd

(Neoseiulus cucumeris)

 

 

ca. 300 stk/m² ca. 2 til 3 ganger med 2 ukers mellomrom. Første utsett samme uke som spiring/stikking

ca. 300 stk/m² eller mer ca. 2 til 3 ganger med 2 ukers mellomrom..

Rist og vend flasken forsiktig.

Blås rovmidd jevnt ut over alle plantene.

Spiser bare 1. nymfestadiet.

15-30 °C. Temperaturen bør helst opp i 20 °C noen timer i løpet av døgnet.

Luftfuktighet: > 65 %.

Brukes dersom det bare er angrep av trips.

Rovtege

(Orius majusculus)

voksne

-

Ved smittepress av voksne trips: ca. 2-5 stk/m² en gang i uken i 2 til 3 uker. 

Rist og vend flasken forsiktig. Drysses ut på plantene på ettermiddagen med luftelukene lukket.

Spiser nymfer og voksne

Ca. 15-25 °C.

Luftfuktighet: 50-80 %

Brukes sammen med tripsrovmidd.

Lagring: Nyttedyr er ferskvare og bør settes ut samme dag som de leveres. Rovmidd og rovtege kan lagres liggende i mørke i maks. i 1-2 dager. Rovmidd ved 10-15 °C og rovtege ved 8-10 °C.

 

Tripsrovmidd virker bare mot trips, mens rovmiddene A montdorensis og A. swirskii virker både mot trips og mellus. A. montdorensis og A. swirskii er mye dyrere enn tripsrovmidd. Dersom det bare er angrep av trips, er det derfor mest aktuelt å bruke tripsrovmidd. Se info om de to andre rovmidden i tabell 3.

Tripsrovmidd (0,5 mm) og ulike typer utstyr til utblåsing av rovmidd. Voksen rovtege (2,6-3 mm) drysses over plantene.

 

Tabell 3. Nyttedyr mot bladlus i krydderurter, 7/8, 2018

For å få god virkning, er det viktig at du setter ut mange nok nyttedyr. Det er oppgitt veiledende dose og antall nyttedyr må justeres etter smittepress av bladlus.

Nyttedyr

Fore-byggende

Angrep

Utsett

Virkning

Klima

Merknad

Snylteveps

(Aphidius colemani og Aphidius ervi)

Ca. 0,5 - 1 stk/m²

hver uke eller hver 14. dag

Ca.1-3 stk/m² eller mer hver uke inntil angrepet er under kontroll*.

Mumiene fordeles i mange små hauger på tørre skyggefulle steder på blader eller på vekstmediet.

Legger egg i bladlusa (parasittering). Bladlusa dør og svulmer opp til en mumie. Ved 20 °C kan du se mumier ca. to uker etter parasittering.

Best virkning > 18 °C. Utviklingen stopper >30 °C.

Luftfuktighet: 50-80 %

A colemani virker mot ferskenbladlus og agurkbladlus.

A. ervi virker mot grønnflekket veksthus-bladlus og potetbladlus.

Gallmygg

(Aphidoletes aphidimyza)

Ca.1-2 stk/m²

hver 14. dag

Ca.2-3 stk/m²

hver uke inntil angrepet er under kontroll.*

Gallmygg settes ut i områder med bladlus.  Fordel en flaske på 6 hauger som legges på dyrkingsmediet. Flyr opptil 45 m fra utsettstedet.

Leveres som pupper. Voksne klekkes, parres og legger egg i bladluskolonier i skumring. Gul/oransje larver suger ut bladlus = brune døde bladlus.

Optimalt: 18-28 °C, Nattetemperatur må være over 12 °C for egglegging.   

Luftfuktighet: > 60 %

Tar de fleste bladlus-arter.

 

Må ikke lagres i kjøleskap.

Gulløye

(Chrysoperla

Carnea)

-

Minst 10 stk/m² en gang i uken inntil angrepet er under kontroll.*

Dryss larvene over planter med bladlus.

Tar de fleste bladlusarter. Gulløyelarven suger ut innholdet av bladlusa.

Temperatur: 12-35°C. Er ikke særlig påvirket av klima.

God erfaring med forebyggende utsett i krus-persille. Utfordringen er å sett ut larver på planter med bladlus før angrepet blir for stort.

*Angrepet er under kontroll når minst 90 % av bladlusene er parasittert (mumie) eller spist av gallmygg eller gulløyelarver.

 

Lagring: Nyttedyr er ferskvare og bør settes ut samme dag som levering. Snylteveps, gulløye og gallmygg kan lagres maks. i 1-2 dager i mørke. Snylteveps og gulløye ved 8-10 ° og gallmygg ved 10-15 °C.

 

KornplantetestenHensikten med testen er å se om gallmygg og snylteveps virker. Sett ut en kornplante med havrebladlus (colemani-systemet) ved bruk av snyltevepsen A. colemani og/eller gallmygg. Bruk en kornplante med kornbladlus (ervi-systemet) hvis du bruker snyltevepsen A. ervi og/eller gallmygg. Dersom snylteveps og gallmygg virker, vil du etter ca. to uker se mumier (snylteveps) og oransje gallmygglarver på kornplanten.

Kornplante med bladlus. Utsett av snylteveps (2-3 mm) og snylteveps som klekkes fra mumie. Gallmygglarve (0,3-3 mm) som spiser bladlus. Utsett av gulløyelarver (1-8 mm).

 

Tabell 4. Nyttedyr mot mellus i krydderurter, 7/8, 2018

For å få god virkning, er det viktig at du setter ut mange nok nyttedyr. Det er oppgitt veiledende dose og antall nyttedyr må justeres etter smittepress av mellus. Det er bare aktuelt å sette ut nyttedyr mot mellus i krydderurter med lang kultur tid (mer enn ca. 6 uker).

Nyttedyr

Angrep

Utsett

Virkning

Klima

Merknad

Rovmidd

Amblyseius montdorensis

NY i 2017

 ca. 100 stk/m² ca. 2 til 3 ganger med 2 ukers mellomrom. Første utsett samme uke som spiring/stikking.   Rist og vend flasken forsiktig.Blås rovmidd jevnt ut over alle plantene.  

Spiser egg og unge nymfer.

 

20-27 °C. Tåler 12-18 °C i kortere perioder.

Luftfuktighet: > 60-65 %.
 Spiser også 1. og 2. nymfestadium av trips.

Rovmidd

(Amblyseius

Swirskii)

Dose: ca. 100-200 stk/m²

Se ellers data for A. montdorensis.

Se data for A. montdorensis..

Spiser egg og unge nymfer.

>20-22 °C.

Tåler godt høye temperaturer.

Luftfuktighet: 60-90 %

Spiser også 1.  nymfestadium av trips.

Snylteveps

(Encarsia

formosa)

ca. 3-10 stk/m² hver uke inntil angrepet er under kontroll.*

Kort med parasitterte nymfer fordeles jevnt og henges slik at de ikke utsettes for direkte sol.

Vertsspising: dreper unge mellus-nymfer.

Parasittering: Ca. to uker etter usett endrer nymfen av veksthusmellus farge fra hvit til svart og en uke senere klekkes en ny snylteveps.

Optimum:

 20 – 27 °C.

Minimum: 17 °C.

Lite lys og kort dag reduserer effektiviteten.

Best virkning ved små angrep.

*Angrepet er under kontroll når minst 90 % av mellusnymfene er parasitterte = svarte.

 

Lagring: Nyttedyrene er ferskvare og bør settes ut samme dag som de leveres. Snylteveps og rovmidd lagres maks. i 1-2 dager i mørke. Snylteveps lagres ved 8-10 °C og flaskene med rovmidd lagres liggende ved 10-15 °C.

 

Både A. montdorensis og A. swirskii spiser egg og unge nymfer av mellus. Fordelen med A. montdorensis er at den kan jobbe ved lavere temperaturer enn A. swirskii.

 

Rovmidd A. swirskii (0,5 mm) blåses over planter med mellus. Kort med snylteveps (0,6 mm). Voksen snylteveps. Nymfe av veksthusmellus som er parasittert (svart).

 

Ta kontakt med din rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Viken for en skreddersydd plan for integrert plantevern mot skadedyr i krydderurter.

 

Artikkelen er laget på grunnlag av egne og kollegaer sine erfaringer, data fra Koppert, Biobest og BiolineAgroSciences og boken ”Knowing and recognizing. The Biology of glasshouse pests and their natural enemies.” Av M. H. Malais og W.J. Ravensberg, Koppert Biolgical Systems. 2003.

Alle foto: NLR Viken

 

 

IPV i veksthuskulturer

Denne artikkelen er en del av en artikkelserie publisert gjennom prosjektet "Informasjon, utvikling og utprøving av tiltak innen integrert plantevern i veksthuskulturer".

Prosjektet er finansiert med midler fra jordbruksavtalen via "Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler" og har som mål å samle, oppdatere og skrive nye oppskrifter på bruk av integrert plantevern (IPV) i veksthuskulturer og gjøre dem lett tilgjengelig.

Oppdatering av artiklene om IPV i tomat, agurk, krydderurter, utplantingsplanter og julestjerne i 2018 er finansiert med midler fra NLR Grøntsatsing.

 

NIBIO sin nettside ligger IPV-veileder for utplantingsplanter. I løpet av 2017 kommer det også IPV-veileder for agurk og for tomat. Veilederne fokuserer på generelle metoder/strategier for bruk av integrert plantevern.

Artikkelserien på nlr.no inneholder mer data om praktisk bruk. Informasjonen i disse to strategiene utfyller hverandre og er samkjørt via linker.

 

Metodene som beskrives i denne artikkelserien skal være praktiske og økonomiske gjennomførbare under de forutsetningene som finnes i norske gartnerier.

Artikkelserien er delt opp i to deler. Generell informasjon og informasjon rettet mot ulike veksthuskulturer.

 

Du finner artiklene i serien her:

 

Del 1. Generell informasjon om integrert plantevern (IPV)

 

 

 

Del 2. Informasjon om IPV i veksthuskulturer

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.