Integrert plantevern mot skadedyr i tomat

09.01.2017 (Oppdatert: 28.11.2017) ,  Annichen Smith Eriksen

Tomat er utsatt for angrep av spinnmidd og mellus (kvitfly). Med gode rutiner for utsett av nyttedyr, har vi erfart at biologisk plantevern fungerer godt mot skadedyr i tomat.

I helårsproduksjon med vekstlys er det viktig å bruke store nok doser med nyttedyr for å lykkes med biologisk bekjempelse.
Strategien for integrert plantevern i tomat må tilpasses dyrkingsmetoden, for eksempel tomatsorter og lysproduksjon.

Sjekk av limfeller og planter
Regelmessig sjekk av gule limfeller er et godt hjelpemiddel til å oppdage angrep av mellus og bladlus. For å oppdage spinnmidd, må du se etter skade på plantene. Se spesielt på steder i veksthuset der det tidligere har vært angrep.

  

Gule limfeller til fangst og registrering av mellus (1 mm).

Spinnmidd
Spinnmidd
spres med plantemateriale og med personer som håndterer plantene (høster, beskjærer m.m.). Ved store angrep kan det løsne spinntråder som spres med vind inn gjennom luftelukene eller internt i veksthuset.

Spinnmidd

Skade

Egg, nymfer og voksne (0,5 mm) sitter på undersiden av bladene.

Gule flekker på bladene. Ved store angrep blir bladene gule/hvite og det dannes spinntråder.

   

Bekjempelse

Spinnmidd bekjempes med forebyggende utsett av rovtege (Macrolophus pygmaeus) og rovmidd (Phytoseiulus persimilis) som settes ut ved angrep. I tillegg er det aktuelt å prøve med gallmygg (Feltiella arcarisuga).

Se tabell 1 for informasjon om bruk av kjemisk plantevernmiddel og tabell 2 for bruk av nyttedyr mot spinnmidd i tomat.

 

Veksthusmellus

Veksthusmellus spres hovedsakelig med plantemateriale. I tillegg kan voksne mellus fly inn fra vegetasjonen utenfor veksthuset. Mellus kan også gjøre skade ved å overføre virus.

Mellus

Skade

Voksen (1mm) på undersiden av unge blad.

Nymfe (0,5 mm) på undersiden av gamle blad.

Små angrep gir ikke synlig skade. Ved store angrep dannes et klissent belegg.

Bekjempelse

Heng opp gule limfeller til registrering og fangst av voksne mellus.

Mellus bekjempes med forebyggende utsett av rovtege (Macrolophus pygmaeus) og snylteveps (Encarsia formosa). Ved angrep økes dosen med snylteveps.

 

Se tabell 1 for informasjon om bruk av kjemisk plantevernmiddel og tabell 3 for bruk av nyttedyr mot mellus i tomat.

Bladlus

Bladlus spres med plantemateriale og med vinga bladlus som kommer inn via luftelukene. Ved store angrep, dannes det vingede bladlus som kan føre til rask raskt spredning i hele veksthuset. Bladlus kan spre virus.

 

Bladlus

Bladlus

Skade

Grønnflekket veksthus-bladlus (1,8-3 mm)

Ferskenbladlus (1,2-2 mm) kan være både grønn og oransje.

Små angrep gir ikke synlig skade. Ved store angrep dannes et klissent belegg.

Bekjempelse
Bladlus er vanligvis ikke noe problem i tomat, men grønnflekket veksthusbladlus og ferskenbladlus kan gjøre skade. Snyltevepsen Aphidius ervi virker mot grønnflekket veksthusbladlus og snyltevepsen Aphidius colemani virker mot ferskenbladlus. Ved angrep kombineres snylteveps med gallmygg (Aphidoletes aphidimyza).

Se tabell 1 for informasjon om bruk av kjemiske plantevernmidler og tabell 4 for bruk av nyttedyr mot bladlus i tomat.

Sommerfugllarver
Larver av f.eks. nattfly kan gjøre skade i tomat ved å gnage på frukter og blader. Sommerfugllarver vanligvis ikke noe problem i tomat fordi, rovtege (Macrolophus pygmaeus) som brukes mot spinnmidd og mellus, også spiser egg og unge sommerfugllarver.

Nattfly

Skade

Larve

Gnag på blad og tomat.

Andre tiltak
For å redusere smittepress av skadedyr må du fjerne:

  • Ugras regelmessig og helst hver 14 dag.
  • Blader med store angrep av spinnmidd eller mellus.

Kjemisk plantevern
Biologisk plantevern virker best ved forebyggende utsett eller ved små angrep av skadedyr.
Nyttedyr er dessverre ikke effektive nok ved store angrep.

Tabell 1. Kjemiske plantevernmidler mot skadedyr i tomat, godkjent per 1/1, 2017

Skadedyr

Plantevern-middel

BF*

Antall

dager

Virke

-måte

Virkning på skadedyr

Virkning på nyttedyr

Humle-bol fjernes i:

Spinnmidd

Floramite

24 timer

K

Nymfer og voksne

Skånsom, 75 % dødelighet for middrovmidd og en uke ettervirkning

48 timer

Mellus og

Bladlus

Movento

3 dager

S

Alle stadier av bladlus, mellus-nymfer. Det tar flere dager før synlig virkning

Skånsom for snylteveps

Skadelig for rovmidd. 6-8 uker ettervirkning

24 timer

Bladlus

Pirimor

4 dager

K

Alle stadier. Virker ikke på ferskenbladlus og agurkbladlus

Skånsom

24 timer

Sommer-fugllarver,

Minerflue

Conserve

3 dager

K

Larver

Skadelig, ca. 2 uker ettervirkning

48 timer

Sommer-fugllarver

Steward

24 timer

K

Larver

Skånsom for   

 rovmidd

Skadelig for snylteveps og rov-tege. 2-3 uker ettervirkning

72 timer

BF*= behandlingsfrist: antall dager fra sprøyting og til høsting.

K=kontaktvirkende og S=systemisk.

Confidor er godkjent mot bladlus og mellus i tomat med 3 dagers behandlingsfrist, men er ikke aktuell fordi Confidor er svært skadelig for humler.

Sjekk bestandig toleranseliste på hjemmesiden til Koppert, Biobest og Bioline med opplysninger om hvordan de ulike plantevernmidlene påvirker nyttedyrene. Informasjonen kan også lastes ned som en app fra Koppert, Biobest og Bioline.

Sjekk registreringsnummeret (reg.nr.) på etiketten til plantevernmiddelet og se om du har godkjent versjon. Etiketter til plantevernmidler og nyttedyr finner du på hjemmesiden til Mattilsynet.

 

Tabell 2. Nyttedyr mot spinnmidd i tomat, 1/1, 2017
For å få god virkning, må det settes ut mange nok nyttedyr. Det er oppgitt veiledende dose for tomat uten vekstlys. Antall nyttedyr må justeres etter smittepress og klima. I lystomat er det høyere temperatur og da kreves det større doser med nyttedyr enn i tomat uten vekstlys.

Nyttedyr

Forebyggende

Angrep

Utsett

Virkning

Klima

Merknad

Forebyggende utsett av rovtege (Macrolophus pygmaeus) – se data for mellus.

 

Rovmidd

(Phytoseiulus persimilis)

-

minst 20-50 stk/m² en gang i uken inntil angrepet er under kontroll.**

Flaskene ristes og vendes forsiktig, slik at rovmidd fordeles i hele flasken.

Rovmidd drysses/blåses ut i toppen av plantene på hele planterekken der det er angrep.

Suger ut egg, nymfer og voksne. Tar ikke dvalehunner. Kan ikke overleve uten spinnmidd. Spiser hverandre (kannibalisme), hvis det er lite spinnmidd.

Optimalt: 20-28 °C,

Luftfuktighet:75-85 %

Egg av rovmidd tørker inn ved 60 %.

Merk planter med angrep av spinnmidd, slik at du kan sette ut mange nok rovmidd på planter med spinnmidd.

Gallmygg

(Feltiella arcarisuga)

Ca. 1 stk/m2 hver 14. dag

1-5 stk/m2 en gang i uken i minst 4 uker

Fjern pappen i lokket og sett boksen i skyggen på bakken i områder med spinnmidd.

Legger egg i spinnmidd-kolonier. Brunoransje larver spiser spinnmidd. Det tar en uke fra egg til larver og en uke i puppe-stadiet. Puppen er hvit og sitter langs bladnerven på undersiden av bladet.

Høy luftfuktighet øker klekkeprosenten.

Må kombineres med rovmidd.

La boksen stå i minst to uker.

*Ved store angrep av spinnmidd, er rovmidd og gallmygg ikke effektive nok og du må sprøyte med et plantevernmiddel for å redusere smittepresset.

** Angrepet er under kontroll når du lett finner rovmidd i toppen av planta og det er lite/ingen spinnmidd eller skade på de nye bladene.

Lagring: Nyttedyrene er ferskvare og bør settes ut på plantene samme dag som de leveres. Rovmidd og rovtege kan lagres maksimalt i 1-2 dager i mørke ved 8-10 °C. Flaskene med rovmidd må lagres liggende.


Rovmidd (0,3 mm) strøs/blåses ut i toppen av planter med spinnmidd. Boks med gallmygg settes ut i områder med spinnmidd. Gallmygg larve (0,2-2 mm) og puppe.

 

Tabell 3. Nyttedyr mot mellus i tomat, 1/1, 2017

For å få god virkning, må det settes ut mange nok nyttedyr. Det er oppgitt veiledende doser for tomat uten vekstlys. Antall nyttedyr må justeres etter smittepress og klima. I lystomat er det høyere temperatur og da kreves det større doser med nyttedyr enn i tomat uten vekstlys.

Nyttedyr

Forebyggende

Angrep

Utsett

Virkning

Klima

Merknad

 

Rovtege

(Macrolophus

Pygmaeus)

Ca.0,5-1 stk/m²

to uker etter planting. Gjentas eventuelt etter to uker.

5-10 stk/m² i angrepne områder. Ett utsett er nok.

Legges i hauger

på bladene, ca. 50-75 teger per sted. Merk rekkene der rovtegen er satt ut, slik at fôret kan blåses ut på samme sted.

Utsugde skadedyr. Tar alle stadier av mellus og spinnmidd.  

 

Temperaturer: 15-30 °C. Utvikles sent ved lav temperatur.

30-90 dager (25-15 °C) fra egg til voksen.

Suger plantesaft og kan gi skade på bl.a. cherrytomat. Vanskelig å finne rovtege på plantene de første 3-4 ukene.

 

Fòr til tegen

 (Ephestia kuehniella)

10 gram til 2000 m² eller til 100 løpemeter. Blåses ut ca. fem ganger med en til to ukers mellomrom.

-

Strø/blås ut fòret i toppen av plantene, slik at de fordels på flere blader.

Når tegen spiser fòr eller mellus, vil den legge ca. 90 % mer egg enn når den overlever på plantesaft.

-

Fòr rovtegene når det ikke er skadedyr i tomat.

Bruk en maskin til å blåse ut fòret for å få god fordeling.

 

Snylteveps

(Encarsia

formosa)

Ca. 1,5-3 stk/m² hver 14. dag

 

 

Lyskultur:

ca. 10 stk/m2 hver uke.

Ca. 3-10 stk/m² hver uke inntil angrepet er under kontroll.*

 

Lyskultur: krever større doser.

Kort med parasitterte nymfer henges ca. 0,75 m under toppen av planten. Unngå direkte sol.

 

Vertsspising: dreper unge mellus-nymfer.

Parasittering: Legger egg i 3. og 4. nymfestadium. Ca. to uker etter usett endrer nymfen av veksthusmellus farge fra hvit til svart og en uke senere klekkes en ny snylteveps.

Optimum:

 20 – 27 °C.

Minimum: 17 °C.

Lite lys og kort dag reduserer effektiviteten.

Følsom for plantevernmiddel.

Best virkning ved små angrep.

 

 

*Angrepet er under kontroll når minst 90 % av mellusnymfene er parasitterte = svarte.

Lagring: Nyttedyrene er ferskvare og bør settes ut samme dag som de leveres. Snylteveps og rovtege lagres maks.i 1-2 dager i mørke ved 8-10 °C.

 

Rovtege (6 mm) legges i hauger på bladene. Kort med snylteveps (0,6 mm). Nymfe av veksthusmellus som er parasittert (svart).

Tabell 4. Nyttedyr mot bladlus i tomat, 1/1, 2017
For å få god nok virkning, må det settes ut mange nok nyttedyr. Det er oppgitt veiledende doser for tomat uten vekstlys. Antall nyttedyr må justeres etter smittepress av bladlus og klima. I lystomat er det høyere temperatur og da kreves det større doser med nyttedyr enn i tomat uten vekstlys.

Nyttedyr

Fore-byggende

Angrep

Utsett

Virkning på bladlus

Klima

Merknad

Snylteveps

(Aphidius colemani og Aphidius ervi)

Ca. 0,5 - 1 stk/m²

hver uke eller hver 14. dag

*Ca.1-3 stk/m² hver uke i minst 4 uker - inntil angrepet er under kontroll.*

 

 

Mumiene fordeles i mange små hauger på tørre skyggefulle steder på blader eller på vekstmediet.

Legger egg i bladlusa (parasittering). Bladlusa dør og svulmer opp til en mumie. Ved 20 °C kan du se mumier ca. to uker etter parasittering.

Best virkning ved temp. > 18 °C. Utviklingen stopper >30 °C.

Luftfuktighet: 50-80 %

A colemani virker bare mot ferskenbladlus og agurkbladlus.

A. ervi virker bare mot grønnflekket veksthus-bladlus og potetbladlus.

Gallmygg

(Aphidoletes aphidimyza)

Ca.1 stk/m²

hver 14. dag

*Ca.2-3 stk/m²

hver uke i minst 4 uker - inntil angrepet er under kontroll.*

Gallmygg settes ut i områder med bladlus. Flyr opptil 45 m fra der den settes ut. Fordel en flaske på 6 hauger som legges på motsatt side av dryppet på steinullklossen.

Leveres som pupper. Voksne klekkes, parres og legger egg i bladluskolonier i skumring. Gul/oransje larver suger ut bladlus = brune døde bladlus.

Optimalt: 18-28 °C, Nattetemperatur må være over 12 °C for egglegging.   

Luftfuktighet: > 60 %

 

Tar de fleste bladlus-arter.

 

Må ikke lagres i kjøleskap.

 

*Ved store angrep av bladlus, er snylteveps og gallmygg ikke effektive nok og du må sprøyte med et plantevernmiddel for å redusere smittepresset.

**Angrepet er under kontroll når minst 90 % av bladlusene er parasitterte (brunaktig mumie) eller spist av gallmygg.

Lagring: Nyttedyr er ferskvare og bør settes ut samme dag som levering. Snylteveps og gallmygg kan lagres i maks. 1-2 dager i mørke. Snylteveps ved 8-10 °C og gallmygg ved 10-15 °C.

Kornplantetesten: Dette er en test for å se om gallmygg og snylteveps virker i veksthuset. Sett ut en kornplante med havrebladlus (colemani-systemet) ved bruk av snyltevepsen A. colemani og/eller gallmygg. Bruk en kornplante med kornbladlus (ervi-systemet) hvis du bruker snyltevepsen A. ervi og/eller gallmygg. Dersom snylteveps og gallmygg virker, vil du etter ca. to uker se mumier (snylteveps) og oransje gallmygglarver på kornplanten.

   

Kornplante med bladlus. Mumie (1-3,5 mm avhengig av bladlusart). Snylteveps (2-3 mm) som klekkes fra mumien. Utsett av gallmygg. Gallmygglarve (0,3-3 mm). Døde bladlus som er spist av gallmygg.

Alle foto: A. Smith Eriksen

 

Ta kontakt med din rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving for en skreddersydd plan for integrert plantevern i tomat.

Artikkelen er laget på grunnlag av egne og kollegaer sine erfaringer, data fra Koppert, Biobest og Bioline og boken ”Knowing and recognizing. The Biology of glasshouse pests and their natural enemies.”  Av M. H. Malais og W.J. Ravensberg, Koppert. 2003.

 

IPV i vekthuskulturer

Denne artikkelen er en del av en artikkelserie publisert gjennom prosjektet "Informasjon, utvikling og utprøving av tiltak innen integrert plantevern i veksthuskulturer".

Prosjektet er finansiert med midler fra jordbruksavtalen via "Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler" og har som mål å samle, oppdatere og skrive nye oppskrifter på bruk av integrert plantevern (IPV) i veksthuskulturer og gjøre dem lett tilgjengelig.

 

NIBIO sin nettside ligger IPV-veileder for utplantingsplanter. I løpet av 2017 kommer det også IPV-veileder for agurk og for tomat. Veilederne fokuserer på generelle metoder/strategier for bruk av integrert plantevern.

Artikkelserien på nlr.no inneholder mer data om praktisk bruk. Informasjonen i disse to strategiene utfyller hverandre og er samkjørt via linker.

 

Metodene som beskrives i denne artikkelserien skal være praktiske og økonomiske gjennomførbare under de forutsetningene som finnes i norske gartnerier.

Artikkelserien er delt opp i to deler. Generell informasjon og informasjon rettet mot ulike veksthuskulturer.

 

Du finner artiklene i serien her:

 

Del 1. Generell informasjon om integrert plantevern (IPV)

2016

 

2017

 

Del 2. Informasjon om IPV i veksthuskulturer

2016