Integrert plantevern mot skadedyr i utplantingsplanter

06.01.2017 (Oppdatert: 15.09.2017) ,  Annichen Smith Eriksen

Utplantingsplanter er utsatt for angrep av trips og bladlus. Med gode rutiner for forebyggende utsett av nyttedyr og sprøyting ved behov, har vi erfart at integrert plantevern (IPV) fungerer bra.

Produksjon av utplantingsplanter. Foto: Annichen Smith Eriksen og Liv Knudtzon

Oppskrift på bruk av integrert plantevern
På NIBIO sin nettside ligger "IPV-veileder for utplantingsplanter". Her er det fokus på generelle metoder, mens i artikkelen «Integrert plantevern mot skadedyr i utplantingsplanter» er det fokus på praktisk bruk av nytteorganismer og plantevernmidler. Veileder og artikkel utfyller hverandre og er samkjørt via linker.

Sjekk av limfeller og planter
Siden tripsen er så liten og bladlusa vanligvis er grønn, kan det være vanskelig å oppdage små angrep. Regelmessig sjekk av gule limfeller og risting av tilfeldige valgte planter over et papir, er gode metoder for å oppdage trips og bladlus før det blir synlig skade på plantene.

 


Limfelle til fangst og registrering av skadedyr. Trips (1 mm). Vinga bladlus (ca. 2 mm).

Trips

Spredning og skade

Amerikansk blomstertrips og nelliktrips angriper de fleste utplantingsplantene. Trips spres hovedsakelig med småplanter, men voksne trips kan fly inn fra vegetasjonen utenfor veksthuset. Trips kan spre virus. Vær spesielt oppmerksom på at karanteneskadegjøreren tospovirus spres med amerikansk blomstertrips.

 

Trips                                                                          

Skade

Voksen (1mm) og nymfe


Hvite felt med svarte prikker.

Ved store angrep kan det bli korkdanning
og/eller deformerte blad, vekstpunkt og blomster.

 

 

Bekjempelse

Heng opp gule limfeller til registrering og fangst av voksne trips.

Dersom småplantene er behandlet med plantevernmidler som er skadelig for nyttedyr:

  • Sprøyt en gang med Vertimec for å redusere smittepress av trips. Vertimec virker både mot amerikansk blomstertrips og nelliktrips og har relativ kort ettervirkning (ca. to uker) på tripsrovmidd Neoseiulus cucumeris, tidligere Amblyseius cucumeris
  • Blås ut tripsrovmidd forebyggende hver 14. dag og med første utsett to uker etter sprøytingen med Vertimec.

 

Dersom småplantene ikke er behandlet med plantevernmidler som er skadelig for nyttedyr:

  • Blås ut tripsrovmidd forebyggende hver 14. dag og med første utsett samme uke som potting.

Se tabell 1 for informasjon om bruk av kjemiske plantevernmidler og tabell 2 for bruk av nyttedyr mot trips i utplantingsplanter.

 

Bladlus

Det kan komme angrep av ulike bladlusarter i utplantingsplanter. Grønnflekket veksthus-bladlus og ferskenbladlus er mest vanlig.

Spredning og skade

Bladlus spres med plantemateriale og med vinga bladlus som kommer inn via luftelukene. Ved store angrep, dannes det vingede bladlus som kan føre til rask raskt spredning i hele veksthuset. Bladlus kan spre virus.

Bladlus

Skade

Grønnflekket veksthus-bladlus (1,8-3 mm)

 

Ferskenbladlus (1,2-2 mm) kan være både grønn og oransje.

 

Små angrep gir ikke synlig skade. Ved store angrep dannes et klissent belegg.

 

     

Bekjempelse

Forebyggende tiltak:

  • Sett ut snylteveps (Aphidius colemani og A. ervi) og gallmygg (Aphidolethes aphidimyza) hver 14. dag.
  • Sett også ut en bankerplante (kornplante med bladlus). Dette er en testplante for å se om gallmygg og snylteveps virker.
  • Fordelen med forebyggende utsett, er at snylteveps og gallmygg oppdager bladlus tidlig og ofte før du er klar over at det er angrep.
  • Ulempen med forebyggende utsett, er at det er kostbart og at snylteveps bare virker mot fire bladlusarter.

 

Tiltak ved angrep:

  • Ved angrep, artsbestemmes bladlusa. Valg av plantevernmiddel og snyltevepsart avhenger av bladlusart.
  • Sprøyt en gang med aktuelt plantevernmiddel (se tabell 1) for å redusere smittepresset, slik at angrepet ikke kommer ut av kontroll.
  • Hvis det er angrep av ferskenbladlus, agurkbladlus, grønnflekket veksthusbladlus eller potetbladlus, kan det settes det ut snylteveps og gallmygg en gang i uken inntil angrepet er under kontroll. Første utsett gjøres i forhold til eventuell ettervirkning av plantevernmiddelet. En sprøyting gir ikke 100 % bekjempelse. Ved å fortsette med nyttedyr, reduserer du behovet for flere sprøytinger med plantevernmidler.

 

Se tabell 1 for informasjon om bruk av kjemiske plantevernmidler og tabell 3 for bruk av nyttedyr mot bladlus i utplantingsplanter.

Andre tiltak

  • Kast planter som er så hardt angrepet at de ikke er salgbare, slik at de ikke står og oppformerer skadedyr.
  • Fjern ugras regelmessig og helst hver 14. dag for å redusere smittepresset av bladlus, trips og mellus.

Kjemisk plantevern
Biologisk plantevern virker best ved forebyggende utsett eller ved små angrep av skadedyr.

Nyttedyr er dessverre ikke effektive nok ved store angrep. Dersom småplantene er behandlet med plantevernmidler som nyttedyrene ikke tåler eller at det er store angrep, kan det være aktuelt å behandle med plantevernmiddel for å få ned smittepresset.

Tabell 1. Kjemiske plantevernmidler mot bladlus og trips i utplantingsplanter,

               godkjent per 1/1, 2017.

Skade-dyr

Plantevernmiddel

Virkemåte

Virkning på

skadedyr

Virkning på nyttedyr

Bladlus

Pirimor

K

Alle stadier. Virker ikke på ferskenbladlus og agurkbladlus

Skånsom

Calypso 480 SC

S

Alle stadier

Skadelig, ca. 2 uker ettervirkning

Confidor 70 WG

S

Alle stadier

Skadelig, ca. 2 - 12 uker ettervirkning.

Trips

Conserve

K

Nymfer og voksne

Skadelig, ca. 2 uker ettervirkning

Vertimec

K*

 

Nymfer. Virker også mot amerikansk blomstertrips

Bladlusog trips

Movento (of-label)

 

OBS kan gi skade på plantene.

S

Alle stadier av bladlus og nymfer av trips. Det tar flere dager før synlig virkning.

 

Skånsom for snylteveps

Skadelig for rovmidd. 6-8 uker ettervirkning

Decis Mega EW50

Fastac 50

Karate 5CS

K

Nymfer og voksne. Virker ikke på fersken-bladlus og amerikansk blomstertrips

Skadelig, > 8-12 uker ettervirkning

K=kontaktvirkende og S=systemisk. * Vertimec trenger inn i bladvevet (dybdevirkning), men er ikke systemisk.

 

Sjekk bestandig toleranseliste på hjemmesiden til Koppert, Biobest og Bioline med opplysninger om hvordan plantevernmidlene påvirker nyttedyrene. Informasjonen kan også lastes ned som en app fra Koppert, Biobest og Bioline.

Sjekk registreringsnummeret (reg.nr.) på etiketten til plantevernmiddelet og se om du har godkjent versjon. Etiketter til plantevernmidler og nyttedyr finner du på hjemmesiden til Mattilsynet.

 

Tabell 2. Nyttedyr mot trips i utplantingsplanter, 1/1, 2017

For å få god nok virkning, er det viktig at du setter ut mange nok nyttedyr. Det er oppgitt veiledende doser og antall nyttedyr må justeres etter smittepress av trips.

 

Nyttedyr

Forebyggende

Angrep

Utsett

Virkning på trips

Klima

Merknad

Tripsrovmidd

(Neoseiulus cucumeris, tidligere

Amblyseius cucumeris)

 ca. 300 stk/m² hver 14. dag. Første utsett samme uke som potting eller senere hvis det brukes kjemi på småplantene.

*ca. 300 – 400 stk/m² hver 14. dag.

 

Rist og vend flasken forsiktig.

Blås rovmidd jevnt ut over alle plantene.

 

Spiser bare 1. nymfestadiet.

15-30 °C. Temperaturen bør helst opp i 20 °C noen timer i løpet av døgnet.

Luftfuktighet:

minimum 65 %.

Bruk helst produkter med vermiculite som fyllstoff. Unngå utsett på slutten av kulturen, slik at det ikke blir tilgrising av fyllstoff på plantene.

Rovmidd

(Hypoaspis spp)

 

Ca. 200 – 400 stk/m2 ved potting.

-

Rist og vend flasken forsiktig. Drysses over dyrkingsmediet mens plantene står pottetett og før bladene dekker torven.

Spiser puppe-stadiet.

Fuktig, men ikke for våt jord. Minimum 15 °C.

Spiser også hærmygglarver. Nok med ett utsett.

               

*Ved store angrep av trips, er ikke tripsrovmidd effektivt nok og det må sprøytes med Vertimec for å redusere smittepresset.

 

Lagring: Nyttedyr er ferskvare og bør settes ut samme dag som de leveres. Rovmidd kan lagres maks. i 1-2 dager i mørke ved 10-15 °C.


Tripsrovmidd (0,5 mm) og ulike typer utstyr til utblåsing av rovmidd.

 

Tabell 3. Nyttedyr mot bladlus i utplantingsplanter, 1/1, 2017
For å få god nok virkning, er det viktig at du setter ut mange nok nyttedyr. Det er oppgitt veiledende doser og antall nyttedyr må justeres etter smittepress av bladlus.

Nyttedyr

Fore-byggende

Angrep

Utsett

Virkning på bladlus

Klima

Merknad

Snylteveps

(Aphidius colemani og Aphidius ervi)

Ca. 0,5 - 1 stk/m²

hver uke eller hver 14. dag

*Ca.1-3 stk/m² hver uke i minst 4 uker - inntil angrepet er under kontroll.**

Mumiene fordeles i mange små hauger på tørre skyggefulle steder på blader eller på vekstmediet.

Legger egg i bladlusa (parasittering). Bladlusa dør og svulmer opp til en mumie. Ved 20 °C kan du se mumier ca. to uker etter parasittering.

Best virkning ved temp. > 18 °C. Utviklingen stopper >30 °C.

Luftfuktighet: 50-80 %

A colemani virker bare mot ferskenbladlus og agurkbladlus.

A. ervi virker bare mot grønnflekket veksthus-bladlus og potetbladlus.

Gallmygg

(Aphidoletes aphidimyza)

Ca.1 stk/m²

hver 14. dag

*Ca.2-3 stk/m²

hver uke i minst 4 uker - inntil angrepet er under kontroll.**

Gallmygg settes ut i områder med bladlus. Flyr opptil 45 m fra der den settes ut. Fordel en flaske på 6 hauger som legges på dyrkingsmediet.

Leveres som pupper. Voksne klekkes, parres og legger egg i bladluskolonier i skumring. Gul/oransje larver suger ut bladlus = brune døde bladlus.

Optimalt: 18-28 °C, Nattetemperatur må være over 12 °C for egglegging.   

Luftfuktighet: > 60 %

 

Tar de fleste bladlus-arter.

 

Må ikke lagres i kjøleskap.

 

*Ved store angrep av bladlus, er snylteveps og gallmygg ikke effektive nok og du må sprøyte med et plantevernmiddel for å redusere smittepresset.

**Angrepet er under kontroll når minst 90 % av bladlusene er parasitterte (brunaktig mumie) eller spist av gallmygg.

Lagring: Nyttedyr er ferskvare og bør settes ut samme dag som levering. Snylteveps og gallmygg kan lagres i maks. 1-2 dager i mørke. Snylteveps ved 8-10 °C og gallmygg ved 10-15 °C.

Kornplantetesten: Dette er en test for å se om gallmygg og snylteveps virker i veksthuset. Sett ut en kornplante med havrebladlus (colemani-systemet) ved bruk av snyltevepsen A. colemani og/eller gallmygg. Bruk en kornplante med kornbladlus (ervi-systemet) hvis du bruker snyltevepsen A. ervi og/eller gallmygg. Dersom snylteveps og gallmygg virker, vil du etter ca. to uker se mumier (snylteveps) og oransje gallmygglarver på kornplanten.


Bankerplante (kornplante med bladlus). Mumie (1-3,5 mm avhengig av bladlusart). Snylteveps (2-3 mm) som klekkes fra mumien. Gallmygglarve (0,3-3 mm) som spiser bladlus. Døde bladlus som er spist av gallmygg.

 

Alle foto Annichen Smith Eriksen og Liv Knudtzon

 

Ta kontakt med din rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving for en skreddersydd plan for integrert plantevern i utplantingsplanter.

Artikkelen er laget på grunnlag av egne og kollegaer sine erfaringer, data fra Koppert, Biobest og Bioline og boken ”Knowing and recognizing. The Biology of glasshouse pests and their natural enemies.”  Av M. H. Malais og W.J. Ravensberg, Koppert Biolgical Systems. 2003.

IPV i veksthuskulturer

Denne artikkelen er en del av en artikkelserie publisert gjennom prosjektet "Informasjon, utvikling og utprøving av tiltak innen integrert plantevern i veksthuskulturer".

Prosjektet er finansiert med midler fra jordbruksavtalen via "Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler" og har som mål å samle, oppdatere og skrive nye oppskrifter på bruk av integrert plantevern (IPV) i veksthuskulturer og gjøre dem lett tilgjengelig.

NIBIO sin nettside ligger IPV-veileder for utplantingsplanter. I løpet av 2017 kommer det også IPV-veileder for agurk og for tomat. Veilederne fokuserer på generelle metoder/strategier for bruk av integrert plantevern.

Artikkelserien på nlr.no inneholder mer data om praktisk bruk. Informasjonen i disse to strategiene utfyller hverandre og er samkjørt via linker.

Metodene som beskrives i denne artikkelserien skal være praktiske og økonomiske gjennomførbare under de forutsetningene som finnes i norske gartnerier.

Artikkelserien er delt opp i to deler. Generell informasjon og informasjon rettet mot ulike veksthuskulturer.

Du finner artiklene i serien her:

Del 1. Generell informasjon om integrert plantevern (IPV)

2016

 

2017

 

Del 2. Informasjon om IPV i veksthuskulturer

2016