Integrert plantevern mot skadedyr i utplantingsplanter, 24/9, 2018

24.09.2018 (Oppdatert: 27.09.2018) , Annichen Smith Eriksen

Utplantingsplanter er utsatt for angrep av trips og bladlus. Med gode rutiner for forebyggende utsett av nyttedyr og sprøyting ved behov, har vi erfart at integrert plantevern (IPV) fungerer bra.

Produksjon av utplantingsplanter.

Les hele artikkelen her.

Oppskrift på bruk av integrert plantevern

På NIBIO sin nettside ligger "IPV-veileder for utplantingsplanter". Her er det fokus på generelle metoder, mens i artikkelen «Integrert plantevern mot skadedyr i utplantingsplanter» er det fokus på praktisk bruk av nytteorganismer og plantevernmidler. Veileder og artikkel utfyller hverandre og er samkjørt via linker.

 

Sjekk av limfeller og planter

Siden tripsen er så liten og bladlusa vanligvis er grønn, kan det være vanskelig å oppdage små angrep. Regelmessig sjekk av gule limfeller og risting av tilfeldige valgte planter over et papir, er gode metoder for å oppdage trips og bladlus før det blir synlig skade på plantene.

 

Strategi for bekjempelse

Tabell 2-3 viser forslag til bruk av nyttedyr mot trips og bladlus. I noen tilfeller er det godkjent flere nytteorganismer enn de som er med i disse tabellene. Valg av nyttedyr og doser er basert på en kost-nyttevurdering og praktiske erfaringer. Det er "flere veier til Rom" og strategien som velges må tilpasses smittepress av skadedyr, plantekulturer og arbeidsrutiner.

 

Trips

Amerikansk blomstertrips og nelliktrips angriper de fleste utplantingsplantene. Trips spres hovedsakelig med småplanter, men voksne trips kan fly inn fra vegetasjonen utenfor. Trips kan spre virus. Vær spesielt oppmerksom på at karanteneskadegjøreren tospovirus spres med amerikansk blomstertrips.

 Skade av trips sees som hvite felt med svarte prikker. Ved store angrep kan det bli korkdanning og/eller deformerte blad, vekstpunkt og blomster.

 

Japansk blomstertrips

I 2018 ble Japansk blomstertrips (Thrips setosus) funnet på Hortensia i Norge. Denne tripsen kan angripe flere planteslag, blant annet georginer, margeritter og tagetes. Japansk blomstertrips gjør lite synlig skade på plantene. Det kan dermed være store angrep før man oppdager tripsen. Japansk blomstertrips kan over føre tospovirus som er en karanteneskadegjører i Norge. Ved import av småplanter kan det være smitte av denne arten og det er viktig å følge med på limfeller og planter og se etter angrep.

Hittil har det vært effekt av kjemiske plantevernmidler. Japansk blomstertrips ble første gang påvist i Europa i 2014 og foreløpig har vi liten erfaring med bruk av nyttedyr.

 

Bekjempelse av amerikansk blomstertrips og nelliktrips

Heng opp gule limfeller til registrering og fangst av voksne trips.

Dersom småplantene er behandlet med plantevernmidler som er skadelig for nyttedyr:

  • Sprøyt en gang med Vertimec for å redusere smittepress av trips. Vertimec virker både mot amerikansk blomstertrips og nelliktrips og har relativ kort ettervirkning (ca. to uker) på tripsrovmidd (Neoseiulus cucumeris).
  • Blås ut tripsrovmidd forebyggende 2 til 3 ganger med to ukers mellomrom og med første utsett to uker etter sprøytingen med Vertimec.

 

Dersom småplantene ikke er behandlet med plantevernmidler som er skadelig for nyttedyr:

  • Blås ut tripsrovmidd forebyggende 2 til 3 ganger med to ukers og med første utsett samme uke som potting.

 

Tripsrovmidd virker bare mot trips, mens rovmiddene Amblyseius montdorensis (NY i 2017) og A. swirskii virker både mot trips og mellus. A. montdorensis og A. swirskii er mye dyrere enn tripsrovmidd. Dersom det bare er angrep av trips, er det derfor mest aktuelt å bruke tripsrovmidd. Fordelen med A. montdorensis er at den kan jobbe ved lavere temperaturer enn A. swirskii.

 

"Rovmidd på pinne" består av en pose med rovmidd som er festet til en pinne. I ampler med utplantingsplanter er det aktuelt å bruke posene med tripsrovmidd. Fordelen med småposer er at det fortløpende kommer ut nye rovmidd over en lenger periode (ca. 4-6 uker). Siden posen står på en pinne er den lett å bruke i ampelplanter der det er vanskelig å blåse ut tripsrovmidd.

 

Se tabell 1 for informasjon om bruk av kjemiske plantevernmidler og tabell 2 for bruk av nyttedyr mot trips.

 

Bladlus

Det kan komme angrep av ulike bladlusarter i utplantingsplanter. Grønnflekket veksthus-bladlus og ferskenbladlus er mest vanlig. Bladlus spres med plantemateriale og med vinga bladlus som kommer inn via luftelukene. Ved store angrep, dannes det vingede bladlus som kan føre til rask spredning. Bladlus kan spre virus. Små angrep gir ikke synlig skade. Ved store angrep dannes et klissent belegg.

 

Bekjempelse

Forebyggende tiltak:

  • Sett ut snylteveps (Aphidius colemani og A. ervi) hver 14. dag.
  • Fordelen med forebyggende utsett, er at snylteveps oppdager bladlus tidlig og ofte før du er klar over at det er angrep.
  • Ulempen med forebyggende utsett, er at det er kostbart og at snylteveps bare virker mot fire bladlusarter.

 

Tiltak ved angrep:

  • Ved angrep artsbestemmes bladlusa. Valg av plantevernmiddel og snyltevepsart avhenger av bladlusart.
  • Sprøyt en gang med aktuelt plantevernmiddel (se tabell 1) for å redusere smittepresset, slik at angrepet ikke kommer ut av kontroll.
  • Hvis det er ferskenbladlus, agurkbladlus, grønnflekket veksthusbladlus eller potetbladlus, kan det settes det ut snylteveps og eventuelt gallmygg en gang i uken inntil angrepet er under kontroll. Første utsett gjøres i forhold til ettervirkning av plantevernmiddelet. En sprøyting gir ikke 100 % bekjempelse. Ved å fortsette med nyttedyr, reduserer du behovet for flere sprøytinger med plantevernmidler.

 

Se tabell 1 for informasjon om bruk av kjemiske plantevernmidler og tabell 3 for bruk av nyttedyr mot bladlus.

Andre tiltak

  • Kast planter som er så hardt angrepet at de ikke er salgbare, slik at de ikke står og oppformerer skadedyr.
  • Fjern ugras regelmessig og helst hver uke for å redusere smittepresset av bladlus, trips og mellus.

 

Kjemisk plantevern

Biologisk plantevern virker best ved forebyggende utsett eller ved små angrep av skadedyr.

Nyttedyr er dessverre ikke effektive nok ved store angrep. Ved store angrep bør det behandles med et kjemisk plantevernmiddel for å få ned smittepresset.

 

Tabell 1. Kjemiske plantevernmidler mot bladlus og trips i utplantingsplanter,

               godkjent per 24/9, 2018.

Skade-dyr

Plantevernmiddel

Virkemåte

Virkning på

skadedyr

Virkning på nyttedyr

Bladlus

Pirimor

K

Alle stadier. Virker ikke på ferskenbladlus og agurkbladlus

Skånsom

Calypso 480 SC

S

Alle stadier

Skadelig, ca. 2 uker ettervirkning

Trips

Conserve

K

Nymfer og voksne

Skadelig, ca. 2 uker ettervirkning

Vertimec

K*

 

Nymfer. Virker også mot amerikansk blomstertrips

Bladlus og trips

Movento (of-label)

 

OBS kan gi skade på plantene.

S

Alle stadier av bladlus og nymfer av trips. Det tar flere dager før synlig virkning.

 

Skånsom for snylteveps

Skadelig for rovmidd. 6-8 uker ettervirkning

Decis Mega EW50

Fastac 50

Karate 5CS

K

Nymfer og voksne. Virker ikke på fersken-bladlus og amerikansk blomstertrips

Skadelig, > 8-12 uker ettervirkning

Raptol

også godkjent i økologisk produksjon

 K  Næringsopptak og egglegging stopper og insektet dør raskt.  

Skadelig, maks en uke ettervirkning

K=kontaktvirkende og S=systemisk. * Vertimec trenger inn i bladvevet (dybdevirkning), men er ikke systemisk.

 

Movento og Raptol kan gi skade på plantene. Det bør alltid prøvesprøytes på noen få planter for å se om plantene tåler middelet.

 

Confidor har fått nytt bruksområdet og er ikke lov å bruke i prydplanter i veksthus etter 19/12, 2018.

 

Plantevern i planteutsalget

I Plantevernforskriften er det begrensinger ved bruk av plantevernmidler på arealer som er åpne for almen ferdsel. Dette innebærer at Calypso 480 SC, Fastac 50 og Pirimor, ikke kan brukes på plantene når de står i planteutsalg.

 

Vertimec, Conserve, Movento, Raptol, Decis Mega og Karate er lov å bruke i plateutsalg og håndteringsfristen må overholdes. Se mer info på etiketten om håndteringsfristen for de ulike plantevernmidlene.

 

Sjekk bestandig toleranseliste på hjemmesiden til Koppert, Biobest, BiolineAgroSciences og Agrobio med opplysninger om hvordan de ulike plantevernmidlene påvirker nyttedyrene. Informasjonen kan også lastes ned som en app fra Koppert, Biobest og BiolineAgroSciences.

 

Sjekk registreringsnummeret (reg.nr.) på etiketten til plantevernmiddelet og se om du har godkjent versjon. Etiketter til plantevernmidler og nyttedyr finner du på hjemmesiden til Mattilsynet.

 

Tabell 2. Nyttedyr mot trips i utplantingsplanter, 24/9, 2018

For å få god nok virkning, er det viktig at du setter ut mange nok nyttedyr. Det er oppgitt veiledende doser og antall nyttedyr må justeres etter smittepress av trips. Bruk helst produkter med vermiculite som fyllstoff. Unngå utsett på slutten av kulturen, slik at det ikke blir tilgrising av fyllstoff på plantene.

Nyttedyr

Forebyggende

Utsett

Virkning på trips

Klima

Merknad

Tripsrovmidd

(Neoseiulus cucumeris)

 ca. 2-300 stk/m² ca. 2 til 3 ganger med 2 ukers mellomrom. Første utsett samme uke som potting eller senere hvis det er brukt kjemi.

Rist og vend flasken forsiktig.

Blås rovmidd jevnt ut over alle plantene.

 

Spiser bare 1. nymfestadiet.

15-30 °C. Temperaturen bør helst opp i 20 °C noen timer i løpet av døgnet.

Luftfuktighet: > 65 %.

Bruk dersom det bare er angrep av trips og ikke mellus.

Rovmidd

(Stratiolaelaps scimitus = Hypoaspis spp)

 

Ca. 200 – 400 stk/m2 ved potting.

Rist og vend flasken forsiktig. Drysses over dyrkingsmediet når plantene står pottetett og før bladene dekker torven.

Spiser puppe-stadiet.

Fuktig, men ikke for våt jord. Minimum 15 °C.

Spiser også hærmygglarver. Nok med ett utsett.

Ved store angrep av trips, er ikke tripsrovmidd effektivt nok og det må sprøytes med kjemi for å redusere smittepresset før det eventuelt kan settes ut nyttedyr.

 

Tripsrovmidd virker bare mot trips, mens rovmiddene Amblyseius montdorensis (NY i 2017) og Amblyseius swirskii virker både mot trips og mellus. A. montdorensis og A. swirskii er mye dyrere enn tripsrovmidd. Dersom det bare er angrep av trips, er det derfor mest aktuelt å bruke tripsrovmidd.

 

I ampelplanter kan det være aktuelt å bruke produktet "rovmidd på pinne".

 

Lagring: Nyttedyr er ferskvare og bør settes ut samme dag som de leveres. Rovmidd kan lagres maks. i 1-2 dager i mørke ved 10-15 °C.

 

   
Tripsrovmidd og ulike typer utstyr til utblåsing av rovmidd.

 

Tabell 3. Nyttedyr mot bladlus i utplantingsplanter 24/9, 2018

For å få god nok virkning, er det viktig at du setter ut mange nok nyttedyr. Det er oppgitt veiledende dose og antall nyttedyr må justeres etter smittepress av bladlus.

Nyttedyr

Fore-byggende

Angrep

Utsett

Virkning på bladlus

Klima

Merknad

Snylteveps

(Aphidius colemani og Aphidius ervi)

Ca. 0,5 - 1 stk/m²

hver uke eller hver 14. dag

Ca.1-3 stk/m² hver uke i minst 4 uker - inntil angrepet er under kontroll.*

Mumiene fordeles i mange små hauger på tørre skyggefulle steder på blader eller på vekstmediet.

Legger egg i bladlusa (parasittering). Bladlusa dør og svulmer opp til en mumie. Ved 20 °C kan du se mumier ca. to uker etter parasittering.

Best virkning ved temp. > 18 °C. Utviklingen stopper >30 °C.

Luftfuktighet: 50-80 %

A colemani virker bare mot ferskenbladlus og agurkbladlus.

A. ervi virker bare mot grønnflekket veksthus-bladlus og potetbladlus.

Gallmygg

(Aphidoletes aphidimyza)

-

Ca.2-3 stk/m²

hver uke i minst 4 uker - inntil angrepet er under kontroll.*

Gallmygg settes ut i områder med bladlus. Fordel en flaske på 6 hauger som legges på dyrkingsmediet. Flyr opptil 45 m fra utsett stedet.

Leveres som pupper. Voksne klekkes, parres og legger egg i bladluskolonier i skumring. Gul/oransje larver suger ut bladlus = brune døde bladlus.

Optimalt: 18-28 °C, Nattetemperatur må være over 12 °C for egglegging.   

Luftfuktighet: > 60 %

 

Tar de fleste bladlus-arter.

 

Må ikke lagres i kjøleskap.

 

Ved store angrep av bladlus, er snylteveps og gallmygg ikke effektive nok og du må sprøyte med et plantevernmiddel for å redusere smittepresset.

Angrepet er under kontroll når minst 90 % av bladlusene er parasitterte (brunaktig mumie) eller spist av gallmygg.

 

Lagring: Nyttedyr er ferskvare og bør settes ut samme dag som levering. Snylteveps og gallmygg kan lagres i maks. 1-2 dager i mørke. Snylteveps ved 8-10 °C og gallmygg ved 10-15 °C.

   
Mumie. Snylteveps som klekkes fra mumien. Gallmygglarve som spiser bladlus. Døde bladlus som er spist av gallmygg.

  

Ta kontakt med din rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Viken for en skreddersydd plan for integrert plantevern i utplantingsplanter.

Artikkelen er laget på grunnlag av egne og kollegaer sine erfaringer, data fra Koppert, Biobest og BiolineAgroSciences og boken ”Knowing and recognizing". The Biology of glasshouse pests and their natural enemies.” Av M. H. Malais og W.J. Ravensberg, Koppert Biolgical Systems. 2003.

Alle foto: NLR Viken

IPV i veksthuskulturer

Denne artikkelen er en del av en artikkelserie publisert gjennom prosjektet "Informasjon, utvikling og utprøving av tiltak innen integrert plantevern i veksthuskulturer".

Prosjektet er finansiert med midler fra jordbruksavtalen via "Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler" og har som mål å samle, oppdatere og skrive nye oppskrifter på bruk av integrert plantevern (IPV) i veksthuskulturer og gjøre dem lett tilgjengelig.

Oppdatering av artiklene om IPV i tomat, agurk, krydderurter, utplantingsplanter og julestjerne i 2018 er finansiert med midler fra NLR Grøntsatsing.

 

NIBIO sin nettside ligger IPV-veileder for utplantingsplanter, for agurk og for tomat. Veilederne fokuserer på generelle metoder/strategier for bruk av integrert plantevern.

Artikkelserien på nlr.no inneholder mer data om praktisk bruk. Informasjonen i disse to strategiene utfyller hverandre og er samkjørt via linker.

 

Metodene som beskrives i denne artikkelserien skal være praktiske og økonomiske gjennomførbare under de forutsetningene som finnes i norske gartnerier.

Artikkelserien er delt opp i to deler. Generell informasjon og informasjon rettet mot ulike veksthuskulturer.

 

Du finner artiklene i serien her:

 

Del 1. Generell informasjon om integrert plantevern (IPV)

 

 

Del 2. Informasjon om IPV i veksthuskulturer

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.