Klimastyring mot soppangrep

09.07.2019 (Oppdatert: 09.07.2019)

Vi snakker av og til om å bruke klimastyring for å redusere angrep av sopp. I denne artikkelen vil vi prøve å si noe om hva vi kan gjøre. Mye av det som nevnes i artikkelen krever at du har en klimacomputer med mulighet for å se grafisk litt bakover i tid. Alle har ikke det, men noe kan også gjøres med forholdsvis enkelt utstyr.

Guttasjon fra tomatblad. Foto: Astrid S. Andersen

Gråskimmel, svartprikk og mjøldogg

Hvis vi plages med gråskimmel eller svartprikk handler det mest om å redusere luftfuktigheten generelt og å gjøre tiltak mot høyt rottrykk eller kondensering på frukter i overgangen mellom natt og dag. Når det gjelder mjøldogg er målet å holde et stabilt klima og unngå for tørre forhold. Mjøldogg kan vi litt forenklet si at den sprer seg i tørt klima og spirer i fuktig klima. I forsøk har man kontrollert mjøldogg med å gi konstant høy luftfuktighet – men dette er nok en lite brukbar strategi under vanlige dyrkingsforhold. Høy luftfuktighet vil også kunne fremme angrep av gråskimmel og svartprikk.

 

Temperatur

Temperatur og fuktighet samspiller og det gir ikke mening å snakke om luftfuktighet uten temperatur. Varm luft kan holde mer vanndamp enn kald luft, og når varm fuktig luft passerer et kaldere objekt (som glass eller kalde frukter ved daggry) vil vanndampen kunne kondensere til dråper. Vårt mål kan da være å unngå for store forskjeller mellom dag- og nattetemperatur. For å oppnå dette er må vi bruke mer energi på natta og mer luker om dagen. Dette kan gi mer vegetative planter eller ødelegge for dropp på kveld eller morgen og er heller ikke spesielt økonomisk, men av og til nødvendig.

For å hindre kondensering på frukter om morgenen, må vi prøve å hindre temperaturen fra å stige for raskt. Når sola kommer eller vi slår på mye vekstlys tilføres mye energi inn i veksthuset og temperaturen kan stige raskt nesten uansett hva vi gjør. Avstanden mellom varmesettpunkt og luftesettpunkt må være kort i denne perioden slik at lukene reagerer. På klimacomputere setter vi en lang overgangstid fra natt til dag både for varme og ventilasjon

 

Luftfuktighet

De fleste klimacomputere gir deg valget mellom å måle fuktighet absolutt med symbolet ∆x og enhetene g/m3 (hvor mye mer vanndamp lufta kan holde før doggpunktet) eller relativt med symbolet RF eller RH og enheten % (i forhold til maks fuktighet). Hvis temperaturen varierer mye er ∆x en bedre måte å styre på (men det kan virke uvant i starten). 

I vår dyrkingsveiledning for agurk står det eksemelvis: Optimal luftfuktighet er på dag 75-83 % RH (∆x  5,5-4,0 g/m3) og på natt 80-85 % RH. (∆x > 3 g/m3 ), Om fuktigheten faller under 55-60% ( ∆x > 8 g/m3 ) er brusing en mulighet.

 

For fuktig:

For å kontrollere luftfuktighet må vi styre den indirekte gjennom flere innstillinger. Om vi har gardiner kan vi først åpne litt på dem.  Et skyggegløtt (gap) som det heter kan slippe inn litt kaldere luft og blande med varmere fuktig luft i huset. Det skal ikke være mye, kanskje 5% eller mindre, om det er kaldt. Vanndampen kan da kondensere på glass på utsiden av gardina.

 

Det neste vi kan gjøre er å åpne lukene basert på luftfuktighet, vanligvis er det et settpunkt som gir oss en minimum lukeåpning om det er for fuktig. Kald luft er nesten alltid tørrere en varm luft, effekten av luftskifte er størst ved stor forskjell mellom inne- og utetemperatur.

 

Både åpning av gardin og åpning av luker kan gi uønskede virkning om reaksjonen er for stor, eller om det er for stor avstand ned til varmesettpunktet. Da kommer det så mye kald luft inn at temperaturen i huset kan falle betydelig. Om temperaturen faller vil relativ fuktighet kunne stige midlertidig, når rørvarmen går på varmes denne lufta opp og får vi etter hvert tørrere luft igjen.  

 

Vårt siste verktøy er å øke minimum rørtemperatur basert på luftfuktighet. Dette vil øke temperaturen og relativ fuktighet vil da avta. I tillegg vil vi kunne få bedre luftsirkulasjon gjennom planter og bladverk og dermed et bedre mikroklima. Deretter vil lukene åpne og vi kan bli kvitt fuktigheten med luftskifte.

 

Det kan være en diskusjon hvordan rekkefølgen på disse tre (gardiner-luker-rør) skal være. Noen vil hevde at klimaet blir bedre (men tregere) om en velger å øke rørtemperaturen først og så lar luker og evt gardin reagere på dette. Kanskje skal vi velge forskjellig etter hvilken årstid det er: Rør-Gardin- Luker om vinteren og Gardin-Luker-Rør om sommeren.

 

For tørt: 

Om det er for tørt, kan vi prøve å gjøre motsatte innstillinger. Vi kan holde igjen lukene når det er tørt for å unngå å blande inn tørrere luft – dette gir oss samtidig høyere temperatur. Om vi vil unngå temperaturstigning kan vi heller redusere rørtemperaturen – som indirekte hindrer lukene i å gå opp. For noen er det vanskelig å endre minimum rør på grunn av de må bli kvitt varme fra CO2 produksjon, (men så kan vi tenke slik at vi tar vare på CO2 om vi holder lukene mer igjen). Om en ser på menyene under fuktighet i klimacomputere så er det mange innstillinger mot tørr luft. Ofte tenker vi at dette ikke er et problem, men kanskje skal vi bruke litt tid på disse innstillingene.

 

Brusing er en mulighet om en har utstyr for det – om de henger over plantene bør det være høytrykksdyser.  Noen har hengt opp dyser under rennene for å fukte gulvet – der kan vi bruke vanlige dyser også. Et enkelt tiltak er å bruke slange og sprute vann på golvet for å holde luftfuktigheten oppe på varme dager.

 

Hva skal vi da se etter i grafer og i settpunkter?

 

  • Sjekk i grafer eller på annen måte om nattetemperaturen er for lav
  • Sjekk at det ikke er for fuktig på natta og spesielt mot morgenen
  • Sjekk at temperaturstigningen om morgenen ikke er for rask (om mulig ikke mer enn 1,5° pr time)
  • Sjekk hva innstillinger for fuktinnflytelse gjør – prøv å lage grafer som viser bare dette
  • Sjekk at lukeåpninger og rørtemperaturer er jevne på grafene – ikke for raske skifter
    • P-bånd luker må være riktig (kort om sommeren og langt om vinteren)
    • Fuktinnflytelser må ikke være for store (eller for små)
  • Prøv å sette innflytelse på minimum rør eller luker ved for tørr luft.
  • Sjekk også om måleutstyret er riktig - vær oppmerksom på tørre veker i eldre målestasjoner.
  • Computere er forskjellige og forskjellige versjoner av samme computer kan ha helt forskjellig menyoppsett. Stort sett gjør de likevel det samme – utfordringen er å finne igjen settpunktene i menyene.

 

Ta kontakt med rådgiver i NLR Viken om du ønsker hjelp til å vurdere klimastyring. Du kan ta det opp med din lokale rådgiver eller ringe direkte til meg Gunnar Larsen, 95769993. Da kan vi eventuelt koble opp til din computer med Teamviewer eller Skype.

Ord og utrykk

Settpunkt: Brukes om innstilte verdier på klimacomputer eller styringsboks.

 

Varmesettpunkt: Mer varme skal tilføres huset hvis målt temperatur er lavere. Vanligvis ved hjelp av høyere rørtemperatur.

 

Luftesettpunkt: Lukene skal starte å åpne om målt temperatur blir høyere.

 

P-bånd luker: Beskriver hvor raskt lukene skal åpne, P-bånd på 4 vil si at lukene åpner proporsjonalt 25% for hver grad målt temperatur er over luftesettpunkt. P-bånd på 2 gir 50% pr grad. Det er vanlig å ha forskjellig P-bånd sommer og vinter, eller bedre sette dem avhengig av utetemperatur og vind.

 

Fuktinnflytelse: Vanligvis små endringer i mimimum rørtemperatur, lukeåpning eller spalte i skyggeanlegg på grunn av luftfuktighet. Ofte oppgis de som % per % RF eller % pr g ∆x. I tillegg settes ofte en maksverdi for fuktighetspåvirkning, eksempelvis maks 5% gardinåpning. Både innflytelse og maksverdi kan settes avhengig av utetemperatur og vind. 

 

Overgangstid: Hvor lang tid det skal brukes mellom to perioder med forskjellig settpunkter. På morgenen bør den være lang, gjerne 3-4 timer.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.