Mekanisk berøring av plantene for å redusere strekningsveksten og gi en mer robust plante.

09.11.2017 (Oppdatert: 13.11.2017) ,  Magne Berland

Thigmorphogenesis (tigmorfogenese) = Mekanisk berøring av plantene for å redusere strekningsveksten og gi en mer robust plante. Begrepet tigmorfogenese kommer fra det greske ordet thigma (berøre), og er plantenes respons på mekanisk berøring ved å endre vekstform. Vi kjenner alle til at trær som blir utsatt for mye vind blir korte og robuste i forhold til de som vokser i skogen. I værharde kyststrøk vil trærne formes av vinden fra den dominerende vindretningen. Tilsvarende vil planter som vokser i kanten av stien blir kortere enn plantene bare kort avstand fra stien, da berøring fra dyr og mennesker gjør dem mer kompakte. Denne effekten kan også benyttes i veksthus, blant annet ved hjelp av mekanisk berøring.

Forskning har vist at bevegelse av plantene frigjør etylen, og dette fører igjen til redusert vekst i plantene. Jo mer berøring, jo bedre veksthemmende effekt. Denne berøringen kan sammenlignes med å tilføre en lav konsentrasjon av ethefon til plantene.


Hvordan få det til i praksis
Målet med berøringen er å få plantene til å bøye seg uten å ta skade, (unngå knekte stengler og/eller blad). Berøring utføres vanligvis ved hjelp av en sprøytebom som det festes plastremser til. Bommen kjøres fram og tilbake over plantene, jo flere ganger, jo bedre effekt.
Plastremsene må ha god kontakt med plantene, men ikke så mye at de blir ødelagte. Berøringen må derfor ikke gjøres med for mye kraft. Plantene må ikke være våte når de blir behandlet, det vil lett spre skadegjørere, og plasten kan klistre seg til plantene slik at de blir ødelagte. Det er viktig at materialet som brukes til berøring er sterkt nok og varig nok til å gi kompakte planter i en tett plantemasse, også etter at plantene har fått noe høyde og stenglene er blitt sterke. Valg av plastmateriale må tilpasses plantene det skal brukes på.


Plastremser for berøring av planter, fra forsøk i Tyskland, foto Magne Berland


Metoden er vanskelig å bruke dersom det er høydeforskjell på plantene, for eksempel dersom det er mer enn ett planteslag eller sort i hver veksthusavdeling, og plantene er for ulike. Det er oppnådd god effekt med berøring av Callistephus, Senecio, Petunia, krysantemum, Ny Guinea Impatiens, og Tagetes. Faren for bladskade er stor i noen potteplanter og sommerblomster. Mens Viola godt tåler mekanisk berøring, ble det skade i Pelargonium og Impatiens walleriana. I Ny Guinea impatiens ble det ikke skade på bladene, men mye skade på blomstene ved berøring av plantene. Også småplanter av paprika tok lett skade av berøring.
Det virker også som om mer stive planter oppnår mindre effekt av berøring enn mykere planter, og dermed mindre reduksjon i planteveksten.


Effekt av mekanisk berøring
Mekanisk berøring kan redusere plantehøyden med 20 - <50 % sammenlignet med ubehandlede planter. Denne vekstreduksjonen er sammenlignbar med effekten av kjemiske vekstregulatorer. Berøring av plantene gir lavere planter med sterkere stengler, og vanligvis også et mindre bladareal og mindre tørrvekt i plantene.
Andre effekter av berøring er økt innhold av klorofyll (mørkere grønne blad), tykkere blad og kortere stengler. Dette gir sterke og friske planter som er mindre utsatt for skade ved transport og utplanting. I forsøk ble etablering etter planting også bedre på planter utsatt for mekanisk berøring sammenlignet med ubehandla planter. Mekanisk berøring har også en annen positiv sideeffekt. Siden plantene er sterkere og bladene tykkere, ble de i forsøk også mindre utsatt for angrep av trips, bladlus og spinnmidd. Dette er en fordel ved bruk av integrert bekjempelse.
Forsøk i blant annet tomat har vist at effekten av berøring er størst ved lav innstråling (lite lys) og moderat temperatur. Når temperaturen og innstrålingen er høy, er effekten av berøring mindre.

Tabell 1:
Effekt av berøring på frøplanter av ulike grønnsaker (Baden og Latimer, 1991)


Når er mekanisk berøring mest effektiv?
Effekten av berøring er ikke ulik effekten av negativ DIF. Den er avhengig av varigheten og intensiteten i berøringen. I tillegg er tidspunkt (timing) i forhold til utvikling av plantene av betydning. I tomat er det forsøkt med start av berøring fra planter på 6, 8 og 10 cm. Effekten ble størst ved å starte på de minste plantene, disse ble behandlet i flest dager. Pluggplanter av stemor (Viola) som ble børstet 10-40 ganger per dag fikk samme vekstreduksjon som planter som ble børstet
kontinuerlig.


Bruksområde - hva er aktuelt i praksis?
Det mest relevante bruksområdet er oppal av grønnsakplanter og småplanter, men
også krydderplanter og salat for utplanting. I disse planteslagene er det ikke tillatt
med kjemisk vekstregulering. Det er gjort mange forsøk i tomat, men metoden vil
også virke godt på mange ulike sommerblomster og potteplanter. De fleste
systemene fordrer at plantene har samme høyde slik at de kan motta jevn behandling
til alle plantene.
I Danmark brukes mekanisk berøring til potteroser hos Rosa Danica, og resultatene
der er svært lovende. Plantene børstes 40 ganger per dag etter andre topping, dette
gjøres i 5 uker, fram til synlig farge i knoppen.

Mekanisk berøring av potteroser hos Rosa Danica, Danmark, foto Magne Berland

Mekanisk berøring av potteroser hos Rosa Danica, til høyre sorten Mercedes med og
uten mekanisk berøring. Foto: Magne Berland (t.v) og Eva Rosenqvist (t.h)


Til potteroser er det oppnådd 20-30 % reduksjon i veksten sammenlignet med planter
uten behandling. Dette betyr 50 % reduksjon i bruk av Bonzi i produksjonen. En
annen effekt av berøring er færre bunnskudd på plantene, og dermed mindre arbeid for å fjerne disse i produksjonen og ved pakking av plantene. Planter som ble utsatt for mekanisk berøring hadde kortere internodier enn ubehandla planter, dette resulterte i tette og stødige planter.
Hos produsenter av småplanter, sommerblomster og enkelte potteplanter kan mekanisk berøring være et godt alternativ eller tillegg til kjemisk vekstregulering. Sammen med bruk av andre ikke kjemiske metoder som temperaturstyring (DIF/DROP), LED – lys, gjødsling/vanningsteknikk og avfukting kan mange planteslag i framtida trolig produseres uten bruk av kjemiske midler. Dette åpner også nye muligheter for oppal av småplanter av grønnsaker for planting på friland. Tette og robuste planter får en rask og god etablering på friland.


Plastremser for berøring av hortensia, forsøk i Tyskland, foto Magne Berland

Vifter og risting
Bruk av vifter for å skape vind i veksthuset har vært testet i forsøk, men er lite brukt i praksis, da effekten er liten og det øker faren for uttørking av plantene.
Seismorfogenese betyr risting av plantene for å redusere plantehøyden. Denne metoden er undersøkt i forsøk, men brukes ikke i praksis.

Litteratur:
Bergstrand, Karl-Johan I., 2017. Methods for growth regulation of greenhouse produced ornamental pot- and bedding plants – a current review. Folia Horticulturae 29/1: 63-74

Latimer, Joyce Griffin, 1998. Mechanical Contitioning to Control Height. Hort Tecnology October-December 8 (4)

Latimer, Joyce Griffin, 1991. Mechanical Contitioning for Control of Growth and Quality of Vegetable Transplants. HortScience vol 26(12), December 1991

Rosenqvist Eva, Department of Plant and Environmental Sciences, Univ i København:
Vækstregulering – hvad nu.. Mechanical stress as alternative method for growth regulation in potroses.
http://veksthusdynamikk.ngfenergi.no/sites/default/files/files/Ottosen_2%20.pdf

Runkle, Erik, 2009. Brushing plants for Height Control, Michigan State University, Extesion Floriculture Team. www.gpnmag.com , GPN, February 2009