Rutiner for bruk av nyttedyr

05.01.2017 (Oppdatert: 28.11.2017) Annichen Smith Eriksen

Skal du lykkes med biologisk plantevern mot skadedyr, må du følge oppskriften. Her tips til hvordan du kan lykkes med nyttedyr mot skadedyr. Ikke regn med at du får alle rutinene på plass med en gang. Begynn et sted og ikke gi opp.

Rovmidd mot trips i agurk og snylteveps mot mellus i tomat. Foto: Annichen Smith Eriksen

Motivasjon
Riktig motivasjon er drivkraften for å få gjennomført planen din.
Godt arbeidsmiljø er et viktig argument for å bruke mest mulig biologisk plantevern og minst mulig kjemisk plantevern.

Her er en oversikt over fordeler og ulemper med biologisk plantevern:

Fordeler:

  • Rene produkter. Ingen rester av kjemi og dermed ingen behandlingsfrist når det brukes nyttedyr på spiselige produkter som tomat, agurk og krydderurter.
  • Rent arbeidsmiljø. Utsett av nyttedyr kan gjøres mens det jobbes i veksthuset. Det kreves ikke autorisasjonsbevis for å bruke nyttedyr. Ved bruk av kjemiske plantevernmidler, må den som gjør jobben ha gyldig autorisasjonsbevis. Det er også restriksjoner (håndteringsfrist) på når man kan jobbe med plantene etter en behandling med plantevernmidler.
  • God virkning på skadedyr som er motstandsdyktige (resistente) mot kjemiske plantevernmidler, f. eks. amerikansk blomstertrips.
  • God virkning på skadedyr som sitter på undersiden av blad der det er vanskelig å få god nok dekking med sprøytevæske, f.eks. spinnmidd og mellus.
  • Gir ikke sprøyteskade på plantene eller redusert vekst/avling.

Ulemper:

  • Krever kunnskap om skadedyr og nyttedyr.
  • Tar tid før du ser virkningen.
  • Virker best ved små angrep av skadedyr.
  • Ikke effektive nyttedyr mot alle typer skadedyr, f. eks. sommerfugllarver, sikader og sugere.

Forutsetninger for å lykkes med nyttedyr

  • Motiverte medarbeider og en eller flere som har plantevern som sin spesialoppgave.
  • Gode arbeidsrutiner.
  • Pågangsmot, nøyaktighet og tålmodighet.

Utstyr

Her er noen eksempler på utstyr som kan være til god hjelp:

  • Håndlupe (15 eller 10X). Dette er et godt hjelpemiddel for at du skal klare å finne trips på 1 mm og rovmidd på 0,5 mm.
  • Gule limfeller til fangst og registrering av skadedyr.
  • Vannfast tusj til å merke limfeller med dato og nummer.
  • Klesklyper eller andre metoder for merking av planter med skadedyr.
  • App fra Koppert, Biobest og Bioline med data om hvordan nyttedyrene tåler de ulike kjemiske plantevernmidlene.
  • Søppelsekker til å kaste planter som er så hardt angrepet at de ikke har salgsverdi.
  • Maskin til utblåsing av rovmidd i potteplanter, krydderurter og tomat.

7 rutiner for bruk av nyttedyr

Du må vite hva som skal gjøres, fordele ansvar, lage gode rutiner og passe på at de blir gjennomført i rett tid.
Les mer i artikkelen Hvem gjør hva ved bruk av biologisk og integrert plantevern.

1.Rutine for å oppdage skadedyr
For å redusere kostnader med bekjempelse og avlingstap, bør angrep oppdages tidlig og helst før du ser skade på plantene.
Les mer i «Hvordan oppdage skadedyr i veksthuskulturer».

Limfeller
Ved sjekk av limfeller kan du tidlig oppdage trips, mellus (kvitfly), bladlus og minerflue og se hvordan angrepet utvikler seg. Øker antall skadedyr på fella, er det stabilt eller er det færre i forhold til registreringen i forrige uke.Dette er en spesialoppgave og må gjøres av en person som har kunnskap om hvordan skadedyrene ser ut.

Sjekk noen limfeller regelmessig og helst en gang i uken. Det anbefales en limfelle per 100 m2. Hvis dette tar for lang tid, er det bedre å bare ha noen få feller som sjekkes fast hver uke. Noter ned hva du finner av de ulike skadedyrene

Les mer i «Bruk av limfeller».

Limfelle til sjekk av skadedyr i tomat og i blomster. Foto: Annichen Smith Eriksen

Plantesjekk
Plantevernansvarlig bør også sjekke tilfeldige planter for å oppdage angrep før du ser skade eller skadedyr. Sjekk sorter og steder i veksthuset som er spesielt utsatt for angrep. I tomat og agurk kommer ofte spinnmidd tilbake på samme sted i veksthuset.

Ved sjekk av potteplanter, kan planten ristes over et papir. Da er det lett å se om det faller ned skadedyr og/eller nyttedyr.

Merking av planter
Når du finner planter med skadedyr, er det lurt å merke plante, bord eller planterekke (tomat og agurk). Dette gjør det lettere både å sette ut nyttedyr på riktig sted og å følge med på virkningen av planteverntiltakene.

Noen bruker merker planter med skadedyr og noen lager kart over veksthuset der det noteres ned hvor det er angrep.


Merking av planter med spinnmidd. Kart over skadedyrangrep. Foto: Annichen Smith Eriksen

2. Rutine for valg av nyttedyr
For å få god effekt av biologisk bekjempelse må du velge rett nyttedyr. Valg av nyttedyr avhenger av type- og smittepress av skadedyr, klima, planteproduksjon og sist men ikke minst kostander med de ulike nyttedyrene.

Du må ha følgende kunnskap for å velge riktig nyttedyr:

  • Hvilke skadedyr/stadier virker nyttedyret mot?
  • Kan nyttedyret brukes forebyggende og/eller ved angrep?
  • Hvordan og når kan du se virkningen?
  • Hvilke klimakrav har nyttedyret?

Det er flere nyttedyr som virker mot samme skadedyr. Optimal effekt av biologisk plantevern oppnås ved rett kombinasjon av nyttedyr til rett tid.

Les mer i Gode kombinasjoner av nyttedyr.

Lag en nyttedyrplan
En nyttedyrplan gir oversikt over hva som settes ut av nyttedyr, hvordan de virker, om det er behov for å nye tiltak og i så fall hvilke tiltak som er aktuelle.

En nyttedyrplan bør inne holde data om:

  • Ukenummer (tidspunkt for utsett)
  • Type skadedyr
  • Type nyttedyr, antall produktenheter (gjerne også stk/m2) per uke
  • Dersom det er brukt kjemiske plantevernmidler, bør data om type middel og dato noteres i nyttedyrplanen.
  • Virkning av tiltakene. Ved regelmessig sjekk av planter og limfeller noteres hva du finner av skadedyr og nyttedyr.

I tillegg kan det være nyttig å legge inn data om pris på nyttedyrene.

3. Rutine for bestilling av nyttedyr

Send skriftlig bestilling for å unngå misforståelser. Husk bestillingsfristen.
Nyttedyrplanen må justeres etterhvert som skadedyrangrepet utvikler seg.

Riktig dose
Sjekk nyttedyrplanen en gang i uken om du har riktig dose med nyttedyr i forhold til smittepresset. Riktig dose er «mange nok nyttedyr til å få god nok effekt på skadedyret, men ikke mer enn nødvendig på grunn av kostnaden».

Den vanligste feilen, er å sette ut for få nyttedyr. Dermed blir det ikke rask nok virkning, angrepet øker og du ender opp med å sprøyte med plantevernmidler. Ved å sette ut en stor dose i starten, kan du både få bedre effekt og en lavere totalkostnad, enn ved å sette ut mange små doser.

4. Rutine for å redusere smittepress av skadedyr
Noen ganger oppdages skadedyrene når angrepet er så stort at nyttedyr ikke er effektive nok. Smittepresset av skadedyret må dermed reduseres før du kan sette ut nyttedyr.

Kast
Kast/beskjær planter som er så hardt angrepne at de ikke har salgsverdi. Plantene kastes rett i plastsekker slik at skadegjøreren ikke spres når avfallet fraktes gjennom veksthus. Håndter planteavfallet og plasser komposten slik at det ikke blir en smittekilde for produksjonen eller miljøet.

Sprøyt
Smittepresset av skadedyr kan også reduseres ved å sprøyte plantene med et plantevernmiddel. Velg plantevernmiddel som er mest mulig skånsomt/har kort ettervirkning på nyttedyr.

Sjekk bestandig toleranseliste på hjemmesiden/app til Koppert, Biobest og Bioline. Her finner du opplysninger om hvordan plantevernmidlene påvirker nyttedyr.

5. Rutine for mottak av nyttedyr

Nyttedyr er levende organismer og god kvalitet er avgjørende for at de skal virke optimalt.

Sjekk bestillingslisten og kvaliteten

Hvis du ikke har fått de nyttedyrene du har bestilt eller at kvaliteten er dårlig, bør du gi tilbakemelding til nyttedyrforhandler med en gang. For at angrepet av skadedyr ikke skal komme ut av kontroll, må du eventuelt sprøyte med et skånsomt plantevernmiddel den uken du ikke får nyttedyr og/eller sette ut en ekstra stor dose neste gang.

Brukes med en gang
Nyttedyr er ferskvare og må helst settes ut samme dag som de leveres til gartneriet. Spesielt viktig er det for snylteveps, siden eggleggingsevnen reduseres raskt hvis de lagres.

Nyttedyr kan lagres maksimalt i en til to dager i mørke ved ca. 8-15 oC avhengig av type nyttedyr. Unntaket er nematoder mot hærmygg som kan lagres i ca. tre uker ved 2-6 oC og nyttesopp mot mellus som kan lagres i opptil seks måneder ved 2-6 oC.

Les mer i «Kvalitetssjekk og lagring av nyttedyr»

6. Rutine for utsett av nyttedyr
Skal du lykkes med nyttedyr, må de settes ut på rett måte og på rett sted.

Nyttedyr med vinger slik som snylteveps, gallmygg og voksne teger er gode på å søke og finne skadedyrene på egenhånd.

Rovmidd mot spinnmidd og trips og gulløyelarver mot bladlus har ikke vinger og må plasseres på plantene der de skal jobbe.

Les mer i «Rett utsett av nyttedyr er nøkkelen til suksess».

7. Rutiner for sjekk om nyttedyrene virker

Du nå vite:

  • HVA du skal se etter
  • HVOR på plantene du skal lete og
  • NÅR du kan forvente å se virkningen

HVA
Observer nyttedyr med en håndlupe ved utsett slik at du vet hva du skal lete etter på plantene.

Snylteveps mot bladlus eller mellus, gallmygg mot bladlus eller spinnmidd, rovmidd mot trips eller nematoder mot hærmygg er vanskelig å finne. Ved bruk av snylteveps, er det lettere å se effekten i form av parasitterte bladlus (lysebrune/grå mumier), eller parasitterte svarte nymfer av veksthusmellus.

Ved bruk av tripsrovmidd og nematoder finner du ofte ikke igjen nyttedyrene, men virkningen sees i form av at det blir mindre skadedyr.

HVOR

Let etter nyttedyr der det er skadedyrene. Gallmygglarver mot bladlus eller spinnmidd finner du på planter med kolonier av bladlus eller spinnmidd.

Virkning av snylteveps mot veksthusmellus kan du se på de eldste bladene der mellusnymfer har skiftet farge fra hvit til svart.

NÅR

Noen nyttedyr begynner å spise med en gang de settes ut slik som rovmidd, rovtege og gulløyelarver. For snylteveps mot bladlus og mellus tar det ca. to uker før du ser virkningen i form av mumier (bladlus) eller fargeforandring for mellusnymfen. Gallmygglarver finner du en til to uker etter utsett.

Ta kontakt med din veksthusrådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Viken, så hjelper vi deg med å få til bruk av nyttedyr mot skadedyr.

IPV i vekthuskulturer

Denne artikkelen er en del av en artikkelserie publisert gjennom prosjektet "Informasjon, utvikling og utprøving av tiltak innen integrert plantevern i veksthuskulturer".

Prosjektet er finansiert med midler fra jordbruksavtalen via "Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler" og har som mål å samle, oppdatere og skrive nye oppskrifter på bruk av integrert plantevern (IPV) i veksthuskulturer og gjøre dem lett tilgjengelig.

 

NIBIO sin nettside ligger IPV-veileder for utplantingsplanter. I løpet av 2017 kommer det også IPV-veileder for agurk og for tomat. Veilederne fokuserer på generelle metoder/strategier for bruk av integrert plantevern.

Artikkelserien på nlr.no inneholder mer data om praktisk bruk. Informasjonen i disse to strategiene utfyller hverandre og er samkjørt via linker.

 

Metodene som beskrives i denne artikkelserien skal være praktiske og økonomiske gjennomførbare under de forutsetningene som finnes i norske gartnerier.

Artikkelserien er delt opp i to deler. Generell informasjon og informasjon rettet mot ulike veksthuskulturer.

 

Du finner artiklene i serien her:

 

Del 1. Generell informasjon om integrert plantevern (IPV)

2016

 

2017

 

Del 2. Informasjon om IPV i veksthuskulturer

2016



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.