Torvfri produksjon av potteplanter

28.01.2019 (Oppdatert: 28.02.2019) Gunnar Larsen, Astrid Sigaard Andersen

I løpet av 2018 testet vi vekstmedier uten torv eller med redusert andel av torv. De ulike medieblandingene ble testet ut i to veksthus, med krydder og blomster. I 'Veksthus A' ble utprøvinger gjort på basilikum, timian, koriander og Osteospermum, og i 'Veksthus B' på Margeritt, Fuksia, Brachyscome, Surfinia og Lobelia.

Utprøving i Veksthus A. Foto Astrid S. Andersen

Utprøvingene ble gjort med støtte fra Norsk Landbruksrådgiving Grønnsatsningsmidler og Norsk Gartnerforbunds FoU-fond. Vertene var Gjennestad Drift og Mære Landbruksskole. Vekstmediene er sponset av L.O.G, Lindum AS og Fossli AS. En stor takk til alle!

Medieblandingene var hagekompost, hagekompost blandet med perlite i ulike forhold, hagekompost blandet med kokos, hagekompost med biokull, kokos blandet med torv og kokos blandet med vermikompost i ulike forhold.

Se bilag 1 for komplet oversikt.

Den største utfordring i utprøvingene var at de ulike medier hadde ulike vanningsbehov, og da pottene stod på samme flo-fjære bord i alle utprøvinger ble det ulik vanning. Dette hadde større betydning for noen av kompostblandingene enn først antatt. Innblanding av perlite i komposten ga bedre evne til å holde på vann.

I utprøvingen av krydderurter og Osteospermum var det vanskelig å si om det ville ha vært de samme forskjeller som ses i resultatene under, om pottene hadde fått bedre tilpasset vanning.

Alle blandingene ga et greit utgangspunkt for vekst. I begge veksthus ble det laget karsetest med de vekstmedier som ble brukt i blandingene. Det var ingen tegn på spirehemmende stoffer fra vekstmediene.

Øverst venstre: Spiring i veksthus A. Foto Astrid S. Andersen. Øverst høyre: karsetest, Foto Astrid S. Andersen. Nederst: Fra venstre; Torvtak (TT), Felleskjøpet (FK) Hagekompost (K100) og hagekompost med stigende innhold av perlite. Vi ser at 60% perlite som er lengst til høyre er veldig synlig i pottene. Foto Gunnar Larsen

 

Veksthus A - basilikum, timian, koriander og Osteospermum


Det ble sådd basilikum, koriander og timian i seks ulike blandinger av torv, kokos, vermikompost og hagekompost.

Spiringen var stort sett bra i alle vekstmedier men, best i blandinger uten hagekompost.

Tre uker etter såing ble krydderurtene vurdert visuelt. I potter med torv (K) og torv + kokos (KT) var veksten god og jevn. Blandinger med kokos og vermikompost (KO og V) var middels gode og det var nesten ingen vekst i potter med hagekompost (Tf og TfB).

Det ble også målt pH og ledetall, samt gjort en visuell vurdering av røttene. Pottene med hagekompost (Tf og TfB) holdt så dårlig på vannet at det var umulig å ta prøver til måling av pH og ledetall. Det var lite røtter i disse pottene.

Osteospermum ble pottet i seks ulike blandinger av torv, kokos, vermikompost og hagekompost. Plantene ble vurdert visuelt omkring 3 uker etter planting. Det var så mye variasjon i veksten både innenfor samme vekstmedium og mellom vekstmedier at det var vanskelig å si noe om forskjellene mellom vekstmedier.

pH og ledetall
Ledetallet var det samme uansett vekstmedium. Dette er trolig fordi pottene ble vannet med gjødselvann med samme ledetall.

pH derimot var det noe forskjell på. Som det kan ses på grafen var pH i torv (K) og torv blandet med kokos (KT) omkring 6,5 for krydder og mellom 5,5-6 for Osteospermum. I kokos blandet med 20 % vermikompost (KO) stiger pH til over 6,5 og ved kokos + 50% vermikompost (V) er pH nesten oppe på 7.

Avslutning
Forsøket ble avsluttet seks uker etter såing.

Både for Osteospermum og de tre krydderkulturene var det ved forsøkets slutt, tydelige forskjell i størrelsen på plantene i det ulike vekstmedier. Planter dyrket i torv (K) og planter i torv blandet med kokos (KT) hadde samme vekst. Planter dyrket i kokos blandet med vermikompost (KO + V) hadde noe mindre vekst. Plantene i hagekompost (Tf + TfB) var for krydder meget små, men for Osteospermum kun litt mindre enn planter dyrket i torv.

Det er spørs om bedre tilpassing av vanning hadde gjort opp for forskjellen i størrelse.

Krydder ved avslutning av utprøving i Veksthus A - seks uker etter såing

Osteospermum, To planter utvalgt fra hvert vekstmedium dårligst vekst (forrest) og best vekst (bakerst) vekst. Fra venstre: Tf = Torvfri kompostjord, K = ren torv, KT = Torv og kokos i 50/50 blanding, V = kokos m. 50% vermikompost, TfB = Torvfri kompostjord m. 10 % biokull og KO = kokos m. 20% vermikompost. Foto: Astrid S. Andersen

 
 
Koriander. Fra venstre: KT = Torv og kokos i 50/50 blanding, Tf = Torvfri kompostjord, TfB = Torvfri kompostjord m. 10 % biokull, KO = kokos m. 20% vermikompost, K = ren torv, V = kokos m. 50% vermikompost

Basilikum. Fra venstre: KT = Torv og kokos i 50/50 blanding, V = kokos m. 50% vermikompost, KO = kokos m. 20% vermikompost, K = ren torv, Tf = Torvfri kompostjord, TfB = Torvfri kompostjord m. 10 % biokull.

Timian. Fra venstre: KO = kokos m. 20% vermikompost, KT = Torv og kokos i 50/50 blanding, V = kokos m. 50% vermikompost, K = ren torv, TfB = Torvfri kompostjord m. 10 % biokull, Tf = Torvfri kompostjord.

 

 

Osteospermum fra avslutning av utprøving i Veksthus A

 

K = ren torv

   

KT = torv og kokos i 50/50 blanding

   

KO = kokos m. 20% vermikompost

   

V = kokos m. 50% vermikompost

   

TfB = Torvfri kompostjord m. 10 % biokull  

   

Tf = Torvfri kompostjord

 

Veksthus B - Margeritt, Fuksia, Brachyscome, Surfinia og Lobelia.

Her ble det gjort to påfølgende forsøk. Det første forsøket var med Margeritt ('Aramis White' og 'Aramis Pink), Fuksia ('Fuchsita red-blue' og ' Fuchsita red-white') og Brachyscome 'Delight Dark Mauve' i kompostblanding (FK) med torv som kontroll. Det andre forsøket var med Surfinia og Lobelia i syv ulike medier blandinger med torv som kontroll.

I utprøving med Surfinia og Lobelia ble det målt pH og ledetall flere ganger. Vi ser at Felleskjøpets kompostblanding (FK) har høyest ledetall i begge målinger, Torvtak (TT) og Hagekompost (K100) har også høye ledetall i Lobelia, men ledetallet er mer midt på treet i Surfinia. Det er generelt høyere ledetall i Lobelia enn i Surfinia. Dette er som forventet da vi anser Surfinia for å være mer næringskrevende. Det er litt variasjon i de andre blandingene.

 

Ledetallet i pottene ble målt med litt forskjellige metoder, på grunn av at noen medier drenerte for godt til at vi klarte å presse ut vann. Tallene kan derfor ikke sammenlignes direkte, men vi kan se på tendensen mellom mediene. FK og TT var sterkt gjødslet i utgangspunktet, mens kokos var omtrent tom for næring. Mulig vi kan se effekt av nitrogenbinding på andre målepunkt. Alle pottene hadde høyt ledetall på slutten og det skyldes trolig at det var høyt ledetall i gjødselvannet.

 

Det var litt høyere pH i hagekompost (K100) og i kompost + perlite blandingene (P20K80, P40K60, P60K40), mens pH i torvtak (TT) og i Felleskjøpets kompostblanding (FK) lå under kontrollen. pH lå også under kontrollen i pottene med Surfinia dyrket i ren kokos (K100). Dette var litt uventet siden plantene hadde symptomer som ligner på jernmangel og jernmangel kommer vanligvis ved høy pH.

Det er litt vanskelig å tolke pH målingene i pottene. Det er små forskjeller, men hagekomposten (K100) ligger over de andre.

 

Det var forventet at kompost skulle holde for godt på vannet i forhold til torv, men det viste seg at kompost drenerte meget godt. Trolig litt for godt.

Måling av ledetall viser litt høyere ledetall i kompost enn i torv (0,4 i gjennomsnitt forskjell). Ledetall var mye høyere i de ferdige blandingene med torvtak fra Fossli (TT) og i torv + kompost fra Felleskjøpet (FK)

 

Her ser vi lyse blad og dårlig vekst i leddene med kokos. Fra venstre (grønn etikett) Kompost med 40% perlite (P40K60), kompost med 60% perlite (P60K40), kompost50%+kokos50% (C50K50), kokos 100% (C100) og til lengst til høyre kontroll med torv (KD)
Foto: Gunnar Larsen

Her ser vi mørkere grønne blad og i leddene med ferdig kompostblanding. Det skyldes nok mer tilsatt gjødsel og høyere ledetall der i starten. Fra venstre torvtak (TT), Felleskjøpets kompostblanding (FK), hagekompost 100% (K100 -gul etikett), hagekompost med 20% perlite (P20K80), hagekompost med 40% perlite (P40K60).

Foto: Gunnar Larsen

 

Konklusjon
Alle vekstmedieblandinger så ut til å kunne gi god plantevekst. Det var ingen av vekstmedieblandingene som ga problemer med spiring eller rotdanning. Det var heller ikke tydelig næringsmangel, unntatt på noen av leddene i Surfinia, som er næringskrevende.

I dag brukes torv som vekstmedium fordi det er stabilt, ensartet, har god evne til å holde på vannet og ellers ikke påvirker plantene. Denne utprøvingen sa ikke noe om stabilitet eller ensformighet.

Den store forskjell i vannholdningsevne fra vekstmedium til vekstmedium var tydelig i denne utprøvingen. Ulike typer hagekompost ble brukt i begge veksthus og alle viste seg å være grove med lite evne til å holde på vann. I produksjonen er det kanskje ikke det store problem å tilpasse vanningen til ulike vekstmediers behov. Dersom man har resirkulering, følger heller ikke en økt utgift ved dette. Utfordringen ligger nok mere hos forbruker og butikker, der daglig vanning kan være en utfordring.

Perlite
Innblanding med perlite var med til å øke vanninnholdet i de grove kompostene. Men mye perlite i mediet kan gi andre problemer, det gjør pottene lette og mindre stabile. Det ligner heller ikke på jord når andelen perlite blir høy, hvilket kan bli et problem for forbrukere.

Kokos
Det blir allerede brukt kokosfibre som alternativ til torv i mange grønnsaksgartnerier, og kokosfibre er helt relevant som alternativ til torv i potter også. Det var kokos fra ulike produsenter som ble brukt i de to veksthusene i denne utprøvingen. De negative resultatene fra den ene veksthuset viser at det er viktig å få rett kvalitet.

Kompost
Ved bruk av kompost må man være veldig oppmerksom på kvaliteten. Kompostprodusentene må ha kontroll på at komposten er helt moden og ikke har med seg sykdommer eller spirehemmende stoffer. Allikevel er det lurt å følge med på komposten når man mottar den, vurdere om lukt er ok. Ta gjerne en karsetest før komposten tas i bruk. Kompost er ikke som torv et homogent produkt.

Vermikompost (se faktaboks)
Denne typen kompost er mer homogen, og den holder bedre på vann enn hagekompost. Men tilgangen på vermikompost kan være noe begrenset.

Blandinger torv + kompost
Om målet ikke er å skifte ut torv fullstendig, men bare å redusere bruken, er det kanskje mulig å få den gode stabile effekten av torv selv om den er blandet med annet medium som kompost. Kompost har vanligvis høyre pH enn torv. Dersom man blander kompost med torv, kan det være aktuelt å bruke en andel ukalket torv for å kompensere for den høye pH det kan være i kompost.

Videre forsøk

På bakgrunn av denne utprøvingen er det vanskelig å konkludere om de utprøvde vekstmediene er egnede til profesjonell potteproduksjon. Det må langt større forsøk til, hvor vanning kan tilpasses til hvert testet vekstmedium (ett helt bord med samme vekstmedium).

 

Bilag 1: Oversikt over utprøvde vekstmedier

Vekstmedium

Referanse

Spesifisering

Veksthus A - basilikum, timian, koriander og Osteospermum

Kontroll

K

100% torv, klaket og gjødslet

Torv + kokos

KT

50% torv (kalket og gjødslet) + 50% kokos (kalket og gjødslet)

Kokos + vermikompost

KO

80% kokos (kalket og gjødslet) + 20% vermikompost fra Lindum AS

Kokos + vermikompost

(V)

V

50% kokos (kalket og gjødslet) + 50% vermikompost fra Lindum AS

Hagekompost 1

Tf

100 % Torvfri kompostjord fra L.O.G

Hagekompost 2

TfB

90 % Torvfri kompostjord fra L.O.G + 10 % biokull

 Veksthus B - Margeritt, Fuksia, Brachyscome, Surfinia og Lobelia.

Felleskjøpets kompostblanding

FK

50% torv + 50% hage/parkavfall + 1,5 kg NPK (12-4-18) pr m3

fra Felleskjøpet

Torv - Degernes Proff Go’Jord

KD

90% torv 10% sand +1 kg 13-7-22 pr m3 (Kontroll)

Torvtak

TT

En ferdig torv / kompostblanding fra Fossli AS til bruk på tak

Hagekompost

K100

Hagekompost 100%

Kokos + hagekompost

C50K50

50% hagekompost + 50% kokos

Kokos

C100

Kokos 100%

Hagekompost + perlite

P20K80

80 % HageKompost 20% perlite

Hagekompost + perlite

P40K60

60 % HageKompost 40% perlite

Hagekompost + perlite

P60K40

40 % HageKompost 60% perlite

 

 

 

 

 

 

 

 

Vermikompost

Vermikompost er produktet av markkompostering, der organisk materiale nedbrytes og omdannes ved hjelp av kompostmark. I dette tilfelle var komposten laget på basis av biorest fra et biogassanlegg som etterpå har blitt foret til kompostmark. Resultatet er en mer findelt og næringsrik kompost enn f.eks. hagekompost.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.