Utsett av nyttedyr i veksthuskulturer

30.10.2017 (Oppdatert: 03.11.2017) ,  Annichen Smith Eriksen

Dersom nyttedyr skal gjøre en god jobb i kampen mot skadedyr i veksthuskulturer, må de settes ut til rett tid og på riktig måte. Det er dårlig økonomi å bruke hundrevis av kroner på nyttedyr som bare dør, eller som ikke finner skadedyrene.

Poser med rovmidd og kort med snylteveps er hengt opp i agurkene. Foto: Annichen Smith Eriksen

Praktisk huskeliste

  • Sett ut nyttedyr samme dag som mottak.
  • Unngå utsett i solskinn.
  • Voksne teger mot trips og voksne teger mot mellus/spinnmidd bør helst settes ut tidlig morgen eller på ettermiddagen for å unngå at de flyr ut gjennom luftelukene.
  • Ved store angrep av skadedyr, må smittepresset redusertes (kast planter eller sprøyte med kjemiske plantevernmidler) før du kan sette ut nyttedyr.
  • Vent med å åpne pakningene med nyttedyrene til du kommer inn i veksthuset.
  • Vend/rist flaskene med rovmidd / rovteger forsiktig for å få en jevn fordeling av nyttedyrene i mediet før de drysses/blåses ut.
  • Nyttedyr fordeles i hele veksthuset og med ekstra dose i område med angrep. Unntak: Rovmidd mot spinnmidd fordeles helst bare på planter med angrep av spinnmidd.
  • Siden rovmidd og gulløyelarver ikke har vinger, må de settes ut på arealet der de skal jobbe.
  • Voksne snylteveps, gallmygg og rovteger har vinger og søke etter skadedyrene, men de har begrenset rekkevidde. Ved forebyggende utsett anbefales det derfor å fordele disse nyttedyrene i hele veksthuset.
  • Sett ut nyttedyr på planter som blir stående urørt noen dager og ikke på planter som for eksempel rykkes/toppes i løpet av de første dagene.
  • Plasser nyttedyr slik at de ikke utsettes for direkte sol, for eksempel i skyggen mellom blader.
  • Hvis det er vanskelig å sette ut nyttedyr på plantene, kan f.eks. snylteveps mot bladlus (mumier) og rovtege legges i små pappbokser som kan henges/settes ut på plantene.
  • Legg gjerne flaskene (tom emballasjen) mellom plantene slik at de siste nyttedyrene også kan komme ut.

 

Utsett av nyttedyr mot de vanligste skadedyrene

Tabell 1 til 5 viser informasjon om utsett av nyttedyr mot bladlus, hærmygg, mellus, trips og spinnmidd i veksthuskulturer.

Dataene i tabellene er hentet fra etiketten til nyttedyrproduktene som du finner på hjemmesiden til Mattilsynet og produktinfo fra Koppert, Biolineagrosciences og Biobest.

 

Tabell 1. Utsett av nyttedyr mot bladlus

Nyttedyr

Hvordan

Hvor

Kommentarer

Mumier og voksne snylteveps

(Aphidius colemani og Aphidius ervi)

Mumiene fordeles i mange små hauger.

 

Jevnt i hele veksthuset og med ekstra dose i område med angrep.

På tørre skyggefulle plasser på blader, dyrkingsmedium eller på plastikken på dyrkings-mattene.

Mumiene tåler ikke fuktighet.

 

Pupper av gallmygg

(Aphidoletes aphidimyza)

 

 

 

Flasken settes på bakken/bordet eller heng den opp mellom plantene (for å beskytte den mot maur).

 

Eller fordel en flaske (1000 stk) på 6 hauger som legges på dyrkingsmediet.

I hele veksthuset, men hovedsakelig i områder med bladlus.

 

Haugene legges på fuktig, men ikke for vått underlag/ dyrkings-medium. Dryss på steinullklossen på motsatt side av dryppet.

Settes helst ut morgen, kveld eller i over-skyet vær.

Larver av gulløye

(Chrysoperla carnea)

 

I pappkartong: Riv av papiret og bank larvene ut på plantene.

I flaske: Rist flasken forsiktig og dryss granulatet på plantene.

På planter med bladluskolonier.

 

*God erfaring med gulløye-larver i kruspersille.

*I kruspersille har vi god erfaring med å sette ut gulløyelarver når det forventes angrep av bladlus og før vi ser kolonier med bladlus.

Mumier med snylteveps drysses på bladene (bilde til venstre). Gallmygg legges i hauger på dyrkingsmediet eller bare ta av korken og la flasken stå blant plantene (bilde til høyre). Foto: Annichen Smith Eriksen

Fjern beskyttelsespapiret på pakningen og dunk ut gulløyelarvene slik at de detter ned på plantene. Foto: Annichen Smith Eriksen

Tabell 2. Utsett av nyttedyr mot hærmygg

Nyttedyr

Hvordan

Hvor

Kommentarer

Nematoder

(Steinernema feltiae)

 

 

 

 

 

 

 

Bruk hele pakken på en gang, siden nematodene ikke er jevnt fordelt.

Bland en pakke (50 mill.) i 5 liter vann (15-20oC). Rør godt og la blandingen stå i ca. 30 sekunder og rør igjen.

 

Fjern filter < 0,5-1 mm på sprøyteutstyret og bruk maks. 5 bar trykk.

Fyll sprøytetanken delvis med vann og start omrøringen, så nematodene ikke bunnfeller.

Hell nematodene i tanken og fyll opp til ønsket vann-mengde.

Vannes ut i dyrkingsmediet ovenfra.

Dyrkingsmediet må være fuktig, men ikke for vått.

 

Unngå utvanning i solskinn.

Nematodene må vannes ut med en gang slik at de ikke dør av oksygen-mangel.

 

Etter utvanning: brus lett over plantene etterpå med rent vann, slik at alle nematodene kommer ned i dyrkingsmediet.

 

 

Egg, nymfer og voksne rovmidd

(Hypoaspis)

Preparatet ristes forsiktig og fordeles jevnt (eller legges i hauger à en spiseskje).

På dyrkings-mediet når plantene står pottetett.

La plantene bli stående noen dager, slik at rovmidden spres.

 

Tabell 3. Utsett av nyttedyr mot mellus (kvitfly)  

Nyttedyr

Hvordan

Hvor

Kommentarer

Flasker og små poser med nymfer / voksne rovmidd (Amblyseius swirskii eller

A montdorensis) – se data for trips i tabell 5.

Parasitterte mellusnymfer med snylteveps

(Encarsia formosa og/eller

(Eretmoserus eremicus)

 

Brett og riv kortene fra hverandre.

Heng kortene på plantene.

 

 

Jevnt i hele veksthuset og med ekstra dose i område med angrep.

Mellom bladene slik at de ikke utsettes for direkte sol.

I tomat og agurk: Ca. 0,75 - 1 m under toppen av plantene.

Unngå at de parasitterte nymfene på kortet berøres.

 

Nymfer / voksne rovteger

(Macrolophus pygmaeus)

Fordel rovtegene i hauger på ca. 50-75 stk per utsettspunkt som enten legges på bladene eller på dyrkingsmediet.

På hver 10. planterekke av tomat, eller på hver 5. planterekke i lys-kultur.

Ved utsett på blad: ca. 0,5 m under toppen av plantene

Settes helst ut tidlig morgen/ettermiddag for å unngå at den flyr ut av luftelukene.

Fòr til rovtege

(steriliserte sommerfuglegg)

Drysses/blåses over plantene.

 

På samme planterekke som rovtegene er satt ut.

Ved utblåsing med "Mini-Airbug", så bruk en spesialbeholder.

Nyttesopp

PeFeRal

(Paecilomyces

fumosoroseus)

Dypping av stiklinger eller sprøyting på hele planten.

Kontaktvirkende. Må dekke undersiden av bladene.

Se mer info på etikett.

 

Krever høy luftfuktighet for optimal effekt.

 

Kort med snylteveps henges i skyggen av bladene. Rovtege og fòr legges på samme sted på planten. Foto: Annichen Smith Eriksen

Tabell 4. Utsett av nyttedyr mot trips

Nyttedyr

Hvordan

Hvor

Kommentarer

Flasker med nymfer / voksne rovmidd

(Neoseiulus cucumeris,

Amblyseius swirskii eller

A. montdorensis)

Rist flasken forsiktig og blås rovmidd over alle plantene.

Fordeles i hele veksthuset og med større doser på planter med angrep.

Under svært fuktige forhold kan fòrings-midden gi skade f.eks. på småplanter av agurk.

*Små poser med

nymfer / voksne rovmidd

(N. cucumeris,

A. swirskii eller

A. montdorensis)

Posene henges på plantene slik at de ikke utsettes for direkte sol.

Fordeles jevnt i hele veksthuset.

Agurk: ca. 0,5 m under toppen av plantene.

Posene inneholder rovmidd og fòringsmidd og produserer rovmidd i ca. 3-6 uker. 

Nymfer / voksne rovteger

(Orius majusculus)

Hold flasken horisontalt og roter forsiktig mens rovtegen strøs ut.

På bladene jevnt fordelt i kulturen for å få rask effekt

(eller i hauger à ca. 50 teger for å få oppformering.)

Settes helst ut tidlig morgen/ettermiddag for å unngå at den flyr ut av luftelukene.

Unngå beskjæring av plantene i 10 dager etter utsett.

Egg, nymfer og voksne rovmidd (Hypoaspis) – se data for hærmygg i tabell 2.

Poser med rovmidd henges i skyggen av bladene. Foto: Annichen Smith Eriksen

*Flere typer småposer med rovmidd mot trips/mellus

I tillegg til de vanlige enkle småposene, finnes det også småposer på pinne, småposer på rull og småposer der to poser henger sammen. "Pose på pinne" er aktuell å bruke i ampler med for eksempel utplantingsplanter, mens poser på rull er aktuell i snittkulturer.

  

Pose på pinne og poser på rull. Foto: Annichen Smith Eriksen

Utblåsing av rovmidd

Siden rovmidd ikke har vinger, må de settes ut på hele arealet der de skal jobbe.

Det er vanskelig å få en jevn fordeling, hvis rovmidd drysses ut for hånd. Det er derfor bedre å blåse rovmidd ut med en maskin.

Utblåsing av rovmidd er en spesialjobb. Hvis du bruker en håndholdt maskin, så bruk samme teknikk som om du skal "sprøyte" med et kontaktvirkende middel. Sørg for å få god dekking på alle plantene. Når du har blåst rovmidd over halve arealet, skal du ha brukt halvparten av rovmiddene.

Bruk gjerne "papir – testen" for å se om rovmidden lander der den skal. Legg ut noen papirark på bordet, blås ut rovmidd og sjekk om du finner rovmidd på arkene.

I tomat og agurk må rovmidd blåses ut i toppen av plantene for å sikre at den fordels på hele planta (fra topp til tå).

Ulike typer maskiner til utblåsing av rovmidd. Foto: Annichen Smith Eriksen

Tabell 5. Utsett av nyttedyr mot veksthusspinnmidd

Nyttedyr

Hvordan

Hvor

Kommentarer

Nymfer / voksne rovmidd

(Phytoseiulus persimilis)

Flasken ristes forsiktig og rovmidd blåses/drysses ut i toppen av plantene.

På planter med spinnmidd.

 

Puppe av gallmygg

(Feltiella acarisuga)

Lag et hull i lokket.

Begeret plasseres i skyggen på bakken under planter med kolonier av spinnmidd.

La begeret stå i minst to uker.

Nymfer / voksne rovteger (Macrolophus pygmaeus) – se data for mellus i tabell 3,

 

Boksen med gallmygg plasseres under planter med spinnmidd. Foto: Annichen Smith Eriksen

Antall nyttedyr

Det er viktig å sette ut "riktig dose" med nyttedyr. Med "riktig dose", mener jeg mange nok nyttedyr til å få god nok effekt, men ikke flere enn nødvendig på grunn av kostnaden.

Ved store angrep av skadedyr, kan det blir for dyrt å sette ut mange nok nyttedyr til å få rask nok effekt. Da må du redusere mengde skadedyr før du kan sette ut nyttedyr. Dette kan gjøres ved å:

  • Fjerne/beskjære planter som er så hardt angrepet at de ikke er salgbare.
  • Sprøyte med plantevernmidler som er skånsomme for nyttedyr eller har kort ettervirkning eks. Floramite mot spinnmidd og Pirimor mot bladlus.

Erfaringene viser at, jo flere nyttedyr per m2, jo bedre effekt blir det.

Ved angrep av skadedyr er det vanligvis bedre økonomi å sette ut en stor dose på første utsett for å få rask kontroll på angrepet, enn å sette ut mange små doser.

Eksempel: Hvis du setter ut 4 snylteveps per m2 på første utsettet, så er kostnaden med nyttedyrproduktet den samme som å sette ut 1 stk/m2 en gang i uken i 4 uker, men virkningen er forskjellig.

Ved en stor dose på første utsett, får du raskt kontroll på angrepet og reduserer skade på plantene. Dersom du setter ut for lite nyttedyr på første utsett og for eksempel bare dreper 25 % av skadedyrene, så vil 75 % overleve og fortsette å gjøre skade på plantene.

 

Denne artikkelen er en del av en artikkelserie publisert gjennom prosjektet "Informasjon, utvikling og utprøving av tiltak innen integrert plantevern i veksthuskulturer".

Prosjektet er finansiert med midler fra jordbruksavtalen via "Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler" og har som mål å samle, oppdatere og skrive nye oppskrifter på bruk av integrert plantevern (IPV) i veksthuskulturer og gjøre dem lett tilgjengelig.

 

NIBIO sin nettside ligger IPV-veileder for utplantingsplanter. I løpet av 2017 kommer det også IPV-veileder for agurk og for tomat. Veilederne fokuserer på generelle metoder/strategier for bruk av integrert plantevern.

Artikkelserien på nlr.no inneholder mer data om praktisk bruk. Informasjonen i disse to strategiene utfyller hverandre og er samkjørt via linker.

 

Metodene som beskrives i denne artikkelserien skal være praktiske og økonomiske gjennomførbare under de forutsetningene som finnes i norske gartnerier.

 

Artikkelserien er delt opp i to deler. Generell informasjon og informasjon rettet mot ulike veksthuskulturer.

 

Du finner artiklene i serien her:

Del 1. Generell informasjon om integrert plantevern (IPV)

2016

 

2017

 

Del 2. Informasjon om IPV i veksthuskulturer

2016

 

 

Dersom du ønsker å skrive ut denne artikkelen kan du laste ned en pdf-utgave her.