Sjekk av limfeller og planter
Siden trips og mellus (kvitfly) er så små og bladlusa vanligvis er grønn, kan det være vanskelig å oppdage små angrep.
Regelmessig sjekk av gule limfeller og risting av tilfeldige valgte planter over et papir, er gode metoder for å oppdage skadedyr før det blir synlig skade på plantene.
Strategi for bekjempelse
Tabell 1-4 viser forslag til bruk av nyttedyr mot hærmygg, mellus, trips og bladlus i julestjerne. I noen tilfeller er det godkjent flere nytteorganismer enn de som er med i disse tabellene. Valg av nyttedyr og doser er basert på en kost-nyttevurdering og praktiske erfaringer. Det er "flere veier til Rom" og strategien som velges må tilpasses smittepress av skadedyr, plantekulturer og arbeidsrutiner i gartneriet ditt.
Hærmygg
Ved dyrking i torv/jord er det smittepress av hærmygg. Stiklinger, planter med svakt rotsystem og planter som er angrepet av sopp er utsatt for hærmygglarver. Hærmygg kan gjøre skade i julestjerne og spesielt i formeringen.
Larvene gnager på røtter og rothals og kan spre soppsykdommer.
Bekjempelse
Heng opp gule limfeller til fangst av voksne hærmygg.
Siden planter som er angrepet av sopp er utsatt for hærmyggangrep, anbefales forebyggende behandlinger både mot hærmygg og jordboene sopp.
I artikkelen Plantevernmidler i veksthus og til prydplanter på friland. finner du oppdatert informasjon om hvilke plantevernmidler som er godkjent mot sopp i prydplanter i veksthus.
Vann forebyggende med nematoder (Steinernema feltiae) mot hærmygglarver ca. en uke etter potting og gjenta behandlingen etter ca. en uke. Nematoder kan kombineres med et utsett med rovmidd (Stratiolaelaps scimitus = tidligere Hypoaspis miles) eller rovbille Atheta coriaria (NY i 2021) etter potting.
Se tabell 1 for informasjon om bruk av nyttedyr mot hærmygg i julestjerne.
Reduser smittepresset av hærmygg:
- Sørg for god hygiene. Fjern planterester og annet organisk materiale.
- Rask opptørking av dyrkingsmediet reduserer angrepet av hærmygg.
- Ved åpen jord under veksthusbordene; hold jorden så tørr som mulig for å unngå oppformering av hærmygg.
Mellus
Julestjerne angripes både av veksthusmellus og bomullsmellus
Mellus spres med småplanter og med voksen mellus fra ugras eller gamle planter i veksthuset. I tillegg kan voksne mellus fly inn fra vegetasjonen. Mellus kan også gjøre skade ved å overføre virus. Små angrep gir ikke synlig skade. Ved store angrep dannes et klissent belegg.
Tiltak mot mellus
- Heng opp gule limfeller til overvåking og fangst av voksne mellus.
- Ved mellusangrep eller når det forventes angrep, blåses det ut rovmidd Amblyseius swirskii, A. montdorensis eller Amblydromalus limonicus (NY i 2021) på alle hold med planter.
Se tabell 2 for informasjon om bruk av nyttedyr mot mellus i julestjerne.
Trips
Spredning og skade
Nelliktrips er vanligvis ikke noe problem i julestjerne, men amerikansk blomstertrips kan oppformeres i julestjerne og gjøre stor skade på plantene.
Trips spres med småplanter og med voksen trips fra ugras eller gamle planter. I tillegg kan voksne nelliktrips eller andre "frilandstrips" fly inn fra vegetasjonen utenfor.
Skade av trips sees som hvite felt med svarte prikker på bladene. Ved store angrep kan det bli deformerte blad og vekstpunkt.
Tiltak mot trips
- Heng opp gule limfeller til overvåking og fangst av voksne trips.
- Blås ut tripsrovmidd (Neoseiulus cucumeris) forebyggende på alle hold med planter dersom det bare er angrep av trips.
- Dersom det er angrep av både trips og mellus brukes det i stedet en av følgende rovmidd Amblyseius swirskii, A. montdorensis eller Amblydromalus limonicus (NY i 2021).
Se tabell 3 for informasjon om bruk av nyttedyr mot trips i julestjerne.
Bladlus
Spredning og skade
Angrep av bladlus er vanligvis ikke noe problem i julestjerne. Bladlus spres med plantemateriale og med vinga bladlus som kommer inn via luftelukene. Ved store angrep, dannes det vingede bladlus som kan føre til rask raskt spredning i hele veksthuset. Bladlus kan spre virus.
Små angrep gir ikke synlig skade. Ved store angrep dannes et klissent belegg.
Tiltak mot bladlus
- Siden plantevernmidler virker på alle stadier av bladlus, er det vanligvis nok med en til to behandlinger med ca. to ukers mellomrom.
- Dersom det er angrep av ferskenbladlus, agurkbladlus, grønnflekket veksthusbladlus eller potetbladlus kan det etter sprøyting settes ut snylteveps for å holde smittepresset nede.
Se tabell 4 for informasjon om bruk av nyttedyr mot bladlus i julestjerne.
Andre tiltak
- Kast planter som er så hardt angrepet at de ikke er salgbare, slik at de ikke står og oppformerer skadedyr.
- Fjern ugras regelmessig, for å redusere smittepresset av blant annet bladlus, trips og mellus.
Kjemisk plantevern
Biologisk plantevern virker best ved forebyggende utsett eller ved små angrep av skadedyr.
Dersom småplantene er behandlet med plantevernmidler som nyttedyrene ikke tåler, kan det være aktuelt å sprøyte med plantevernmiddel for å få ned smittepresset før du setter ut nyttedyr.
Nyttedyr er ikke effektive nok ved store angrep og da er det bare aktuelt med kjemisk plantevern. Siden ingen av plantevernmidlene er effektive på alle stadier av trips og mellus, må behandlingene gjentas med 7-10 dagers mellomrom inntil angrepet er under kontroll. Angrepet av trips og mellus er under kontroll når det ikke er synlig skade av trips på nye blader og det er et lavt og stabilt antall trips eller mellus på limfellene.
I artikkelen Plantevernmidler i veksthus og til prydplanter på friland. finner du oppdatert informasjon om hvilke plantevernmidler som er godkjent mot skadedyr og sopp i prydplanter i veksthus.
Sjekk bestandig toleranseliste på app/hjemmesiden til Koppert, Biobest, BiolineAgroSciences og Agrobio med opplysninger om hvordan de ulike plantevernmidlene påvirker nyttedyrene.
Sjekk registreringsnummeret (reg.nr.) på etiketten til plantevernmiddelet og se om du har godkjent versjon. Etiketter til plantevernmidler og nyttedyr finner du på hjemmesiden til Mattilsynet.
Tabell 1. Nyttedyr mot hærmygg i julestjerne
Nyttedyr | Dose | Utsett | Virkning | Klima | Merknad | |
Nematoder (Steinernema feltiae) | Ca. 0,5 – 1 mill./m2 ved potting. Gjenta behandlingen etter en uke. | Bruk ca.1 liter væske/m2. Mediet bør være fuktig før vanning. Maks trykk 4 bar. Minimum 1mm dyser. Fjern filtrene. Omrøring i tanken. Overvanning anbefales. Brus over plantene etterpå med rent vann. Unngå direkte sollys. Nematodeløsingen må brukes med en gang og senest innen 3 timer, hvis det ikke tilføres oksygen. | Går inn i 2. stadiet av hærmygglarven og skiller ut en bakterie som dreper larven. Nye nematoder oppformeres inne i larven. Døde gule/hvite hærmygglarver sees etter 2-3 dager. Reduksjon av voksne hærmygg på limfeller ca. 3 uker etter vanning med nematoder. | Optimal temperatur i mediet: 18-25 °C. Inaktiv ved <10 °C og >30 °C. Jevnt fuktig medium. | Bruk hele pakken siden nematodene ikke er jevnt fordelt. Kan blandes med gjødselvann (bruks-løsning). Rask, men kortvarig virkning. | |
Rovmidd (Stratiolaelaps scimitus = Hypoaspis miles) | Ca. 200 - 400 stk/m2 ved potting. | Vend og rist forsiktig flasken og dryss rovmidd over dyrkings-mediet når plantene står pottetett og før bladene dekker torven. | Spiser egg, larver og pupper. | Fuktig, men ikke for våt jord. Minimum 15 °C. | Nok med et utsett. Langsom virkning. Anbefalt brukt sammen med nematoder, men ikke sammen med rovbillen | |
Rovbille Atheta coriaria NY i 2021 | Ca. 2 stk/m2 1-3 ganger med en ukes mellomrom |
| Spiser egg, larver og pupper. Voksen bille har vinger og spres lett i veksthuset. | 12-35°C og høy fuktighet | Langsom virkning. Brukes sammen med nematoder, men ikke sammen med rovmidd Stratiolaelaps = Hypoaspis miles |
Kommentarer
- For å få god nok virkning, er det viktig å sette ut mange nok nyttedyr. Det er oppgitt veiledende dose og antall nyttedyr må justeres etter smittepress av hærmygg.
- Nematodene kan lagres mørkt og kjølig ved 2-6 °C i ca. 3 uker – se dato på pakken
- Rovmidd bør brukes med en gang, men flaskene kan lagres liggende i mørkt ved 15 °C i 1-2 dager.
- Rovbille bør også brukes med en gang, men kan lagres i mørkt ved 8-10 °C og > 85% relativ luftfuktighet i maksimalt 1-2 dager.
- Ved lagring av både rovmidd og rovbille må det være god ventilering slik at CO2 som dannes slippes ut.
Tabell 2. Nyttedyr mot mellus i julestjerne
Nyttedyr | Angrep | Utsett | Virkning | Klima | Merknad |
Rovmidd Amblyseius Montdorensis | Minst 100 stk/m² ca. 2 til 3 ganger med 2 ukers mellomrom. Første utsett samme uke som potting på småplanter som ikke er sprøytet. | Rist og vend flasken forsiktig. Blås/dryss rovmidd jevnt ut over alle plantene. | Spiser egg og unge nymfer. | 20-27°C. Tåler 12-18°C i kortere perioder. Luft-fuktighet: > 60-65 % | Spiser også 1. og 2. nymfestadium av trips. |
Rovmidd Amblyseius swirskii | Minst 100 stk/m² Se ellers data for A. montdorensis | Se data for A. montdorensis | Spiser egg og unge nymfer. | >20-22 °C. Tåler godt høye temperaturer. Luftfukt.: 60-90% | Spiser også 1. nymfestadium av trips. |
Rovmidd Amblydromalus limonicus (NY i 2021) | Ca. 50-100 stk/m² ved potting. Ved angrep økes dosen og rovmidden settes ut en gang i uken | Se data for A. montdorensis | Spiser egg og unge nymfer. | Kan jobbe ned til og med 13oC og > 60 % RF | Spiser også 1. og 2. nymfestadium av trips. |
Kommentarer
- For å få god virkning, er det viktig å sette ut mange nok nyttedyr. Det er oppgitt veiledende dose og antall nyttedyr må justeres etter smittepresset.
- Bruk helst rovmiddprodukter med vermiculite som fyllstoff. Unngå utsett på slutten av kulturen, slik at det ikke blir tilgrising av fyllstoff på plantene.
- Dersom småplantene er behandlet med plantevernmidler som er skadelig for rovmidd, bør det sprøytes med et aktuelt plantevernmiddel samme uke som potting før det kan settes ut rovmidd. Ved store angrep virker heller ikke rovmidd godt nok, og plantene må sprøytes med et aktuelt kjemiske plantevernmiddel for å redusere smittepresset av mellus. Ta kontakt med din rådgiver om hvilket plantevernmiddel som kan brukes og når det kan settes ut rovmidd.
- Nyttedyr er ferskvare og bør settes ut samme dag som de leveres. Flasker med rovmidd kan lagres liggende i mørke i maks 1-2 dager ved henholdsvis 10-15 °C for A. montdorensis og A. swirskii og ved 12-15 oC for A. limonicus.
- Snylteveps (Encarsia formosa og Eretmoserus eremicus) virker også mot mellus. Utsett av snylteveps mot mellus er likevel mindre aktuelle i julestjerne fordi snylteveps ikke er effektivt nok i forhold til kostnad.
Tabell 3. Nyttedyr mot trips i julestjerne
Nyttedyr | Forebyggende | Utsett | Virkning | Klima | Merknad | |
Tripsrovmidd (Neoseiulus cucumeris) | ca. 200 stk/m² ca. 2 til 3 ganger med 2 ukers mellomrom. Første utsett samme uke som potting på småplanter som ikke er sprøytet. | Rist og vend flasken forsiktig. Blås/dryss rovmidd jevnt ut over alle plantene. | Spiser bare 1. nymfestadiet. | 15-30 °C. Temperaturen bør helst opp i 20 °C noen timer i løpet av døgnet. Luftfuktighet:> 65 %. | Brukes dersom det bare er angrep av trips og ikke mellus. | |
Kommentarer
- For å få god virkning, er det viktig å sette ut mange nok nyttedyr. Det er oppgitt veiledende dose og antall nyttedyr må justeres etter smittepresset.
- Bruk helst rovmiddprodukter med vermiculite som fyllstoff. Unngå utsett på slutten av kulturen, slik at det ikke blir tilgrising av fyllstoff på plantene.
- Dersom småplantene er behandlet med plantevernmidler som er skadelig for rovmidd, bør det sprøytes med et aktuelt plantevernmiddel samme uke som potting før det kan settes ut rovmidd. Ved store angrep virker heller ikke rovmidd godt nok, og plantene må sprøytes med et aktuelt kjemiske plantevernmiddel for å redusere smittepresset av mellus. Ta kontakt med din rådgiver om hvilket plantevernmiddel som kan brukes og når det kan settes ut rovmidd.
- Nyttedyr er ferskvare og bør settes ut samme dag som de leveres. Flasker med rovmidd kan lagres liggende i mørke i maks 1-2 dager ved 10-15 °C.
- Rovmidd (A. montdorensis, A. swirskii og A. limonicus) og rovtege (Orius majusculus) virker også mot trips. Disse nyttedyrene er likevel mindre aktuelle mot trips i julestjerne fordi de ikke er effektiv nok i forhold til kostnad. Men dersom det er angrep av både trips og mellus, brukes rovmiddene som virker mot både trips og mellus (A. montdorensis, A. swirskii og A. limonicus).
Tabell 4. Nyttedyr mot bladlus i julestjerne
Nyttedyr | Angrep | Utsett | Virkning | Klima | Merknad | |
Snylteveps Aphidius colemani og Aphidius ervi | Sprøyt først, og sett deretter ut snylteveps hvis mulig. 3 stk/m² eller mer hver uke inntil angrepet er under kontroll. | Mumiene fordeles i mange små hauger på tørre skyggefulle steder på blader eller på vekstmediet. | Legger egg i bladlusa (parasittering). Bladlusa dør og svulmer opp til en mumie. Ved 20 °C kan du se mumier ca. to uker etter parasittering. | Best virkning > 18 °C. Utviklingen stopper >30 °C. Luftfuktighet: 50-80 % | Aphidius colemani virker mot ferskenbladlus og agurkbladlus. Aphidius ervi virker mot grønnflekket veksthus-bladlus og potetbladlus. | |
Kommentarer
- Det er lite aktuelt å sette ut snylteveps forebyggende mot bladlus i julestjerne på grunn av kostnaden.
- For å få god virkning, er det viktig å sette ut mange nok nyttedyr. Det er oppgitt veiledende dose og antall nyttedyr må justeres etter smittepresset.
- For å kunne bruke snylteveps, må du vite om det er angrep av en av de fire bladlusartene som snylteveps virker mot. Ta kontakt med NLR Viken for artsbestemming av bladlusa.
- Angrepet er under kontroll når det ikke er nye bladlus på plantene og minst 90 % av de gamle bladlusene er parasittert (mumie).
- Nyttedyr er ferskvare og bør settes ut samme dag som levering. Snylteveps kan lagres maks. i 1-2 dager i mørke ved 8-10 °C.
- Gallmygg (Aphidoletes aphidimyza) og gulløyelarver (Crysoperla carnea) virker også mot bladlus. Disse nyttedyrene er likevel mindre aktuelle i julestjerne fordi de ikke er effektiv nok i forhold til kostnad.
Kilder:
Artikkelen er laget på grunnlag av egne og kollegaer sine erfaringer, data fra Koppert, Biobest og BiolineAgroSciences og boken ”Boken ”Knowing and recognizing". The Biology of glasshouse pests, diseases and their natural solutions” av Sjoerd van der Ent, Markus Knapp, Johanette Klapwijk, Ed Moerman, Jeroen van Schelt, Sandra de Weert, Aleid Dik of Fritz Schulthess. Koppert Biolgical Systems. 2017.
Alle foto: NLR Viken
Hent artikkelen som PDF: IPV mot skadedyr i julestjerne 2021 08 24
