Bladsaftprøver i økologisk tomatproduksjon

Når man tar ut bladsaftprøver, tar man enten hele blad eller bladstilken og sender til et laboratorium. Her trekkes ut saften fra plantematerialet og analyseres for konsentrasjon av næringsstoffer. Det er hovedsakelig to laboratorier vi bruker til dette i dag, LMI i Sverige og NovaCropControl (NCC) i Nederland.

Hos LMI i Sverige brukes saft fra bladstilken til de eldste, fortsatt aktive, blader på planten. Ved å se på saften i de eldste blader kan se hva planten nettopp har tatt opp.

Hos NCC i Nederland brukes saft fra bladplaten til yngste og eldste aktive blader på planten, de to analyser stilles opp mot hverandre. Sammenligningen mellom næring i unge og gamle blader sir noe om næringsstatus i planten. Er det for eksempel mindre nitrogen i de gamle blader enn i de nye har planten opplevet mangel av nitrogen og flytter nitrogen til de nye blader fra de gamle.

NCC levere også informasjon om små organiske nitrogenforbindelser i plantesaften (som de kaller total N). Dette skal fortelle oss om aktivitetsnivået til planten.

Begge laboratorier giver også standarter for optimal næringsinnhold, på bakgrunn av egne erfaringer, og i forhold til kultur.

Se eksempler på de to laboratoriers analysesvar nederst i artikkelen.

Uttak av prøver

Man bør alltid følge veiledning fra det laboratorium man sende prøver til, det kan være ulike krav til tidspunkt for innsamling av prøver, type og mengde av plantemateriale samt hvordan materialet skal pakkes. Kontakt eventuelt rådgivingstjenesten for hjelp og veiledning til uttak og sending av prøver.

Her finnes veiledning til LMI: https://www.lmiab.com/sida/vaxtsaft-ps

Her finnes veiledning til NCC: https://www.novacropcontrol.nl/en/sampling

Vær oppmerksom på at det er særlige krav ved sending av plantemateriale til andre land!

Prøvestrategi for to ulike situasjoner der det kan være relevant å ta plantesaftprøver i tomatproduksjon.

Etterforsking av mangel

Har man mistanke om næringsmangel kan man ta først en bladsaftprøver (og gjerne en jordprøve i tillegg).

Viser prøven ikke næringsmangel i bladene, eller er det mangel på et næringsstoff det er vanskelig å rette opp på, kan man se på alternative metoder til å løse problemet.

Men ser man en mangel i bladsaftprøven som kan rettes opp, kan man fortsette med bladsaftprøver en gang i uken til mangel er rette opp.

Det kan være tillokkende at ta prøver av blader med mangelsymptomer for å se hvilken næringsmangel man har. Men generelt bør man ta prøver av aktive, uskadde blader. Er det næringsmangel i plantene vil man også se dette på friske blader – ikke kun der man ser mangelsymptomer.

Vil man ta ut prøver av blader med mangelsymptomer, bør man også ta ut to prøver en prøve fra friske blader, og en fra blader med mangelsymptomer, så man kan sammenligne.

Overvåking av næringsstatus i kulturen og evaluering av gjødselstrategi

For noen gartnere er bladsaftprøver et godt verktøy til å følge med på næringsstatusen i kulturen og på den måten oppdage eventuell mangel før man ser symptomer i kulturen. Dette gir ekstra god mening i økologisk produksjon det næringsinnholdet i jord og gjødsel kan variere.

Her kan man begynne med første bladsaftprøve når plantene har et godt utviklet rotnett, eller omkring første høsting. Heretter kan man ta en prøver annen hver uke eller en gang i måneden.

Tolking av analyse

Først kan man se på hvert næringsstoff om de er i mangel eller overskudd i forhold til anbefalte verdier. Man kan sammenligne med tidligere prøver for å se om det er endringer, og man kan holde resultatene sammen med jordprøver eller planteprøver for å se om en eventuell mangel er primær eller sekundær. Dernest kan man se på balansen mellom ulike næringsstoffer.

Det er ikke noen næringsstoffer som er mere eller mindre viktige enn andre, planten trenger alle næringsstoffer i rett mengde for å vokse godt. Men det noen mangler det er enklere å håndtere enn andre.

Nitrogen (N) finnes i plantesaften som nitrat og ammonium, men omdannes gjerne fort til proteiner og aminosyre og andre små organiske forbindelser. Det er disse som kan lese i NCC sine analyser som total-nitrogen. Konsentrasjonen av nitrat og ammonium kan gjerne være lave i plantesaften så lenge det totale N-innhold et innen for ønsket verdi. Er både nitrat, ammonium og total-nitrogen lave kan man ofte gjødsle ekstra da nitrogenmangel sjeldent er sekundær.

Tomatplantens behov for Kalium (K) variere gjennom sesongen, og kan til tider være ganske høyt. Samtidig kan for mye kalium i jorden gi planten problemer med opptak av andre næringsstoffer. kaliummangel er nesten alltid primær, men vi ser noen gange at opptaket i plantene er bra selv om det virker til å være lite i jordprøven. Derfor kan det anbefales og også se på bladsaftprøver før man vurdere ekstra kaliumgjødsel.

Fosfor (P) er det ofte rikelig av i jorden da det kommer en del med den organiske gjødselen, og i veksthus er den høye temperaturen gjennom sesongen med til å gjøre fosfor plantetilgjengelig tros pH blir høy. Man bør dog tenke i ikke å få for mye da overskudd av fosfor kan gi problemer med opptak av jern.

Kalsium (Ca) er et viktig næringsstoff som kan utkonkurreres av for mye kalium eller ammonium i jorden. Kalsium opptas passivt i planten via saftstrømmen, derfor transporteres det mere kalsium til de dele av planten som transpirer mest. I tomat er det forskjell på transpirasjonen til blader og frukter, det er derfor vi ofte ser kalsiummangel som griffelråte på fruktene.

Er det for lite kalsiumopptak i planten, men bra med kalsium bør man først se på klimatiltak som gir rottrykk på natten og dermed saftstrømning til fruktene. Ønsker man å bladgjødsle bør man tenke på at kalsium er immobilt i planten og ikke blir flyttet fra blader til frukter.

I tomat ser vi ofte mangelsymptomer på Magnesium (Mg) som gartnerne kaller for «vekstflekker» fordi de dukker opp når planten blir veldig vegetativ. Som med kalsium er det sjeldent innholdet i jorden som er årsaken til mangel i plantene. Opptaket av magnesium undertrykkes av høy konsentrasjon av kalium, ammonium og kalsium.

Da tomat har et stort behov for kalium blir det ofte lidt mangel på magnesium. Det er ikke et problem så lenge det ikke blir for mye mangel. Er det nok magnesium i jorden men mangel i planten kan man bladgjødsle.

De pH-sensitive mikronæringsstoffene: Jern (Fe), Mangan (Mn) og Bor (B) kan man få problemer med da pH ofte blir høy i dyrking med kompost og organisk gjødsel. Sel vom det er bra med disse næringsstoffer i jorden kan det være sekundær mangel i planten, dette kan avdekkes med bladsaft- eller planteprøver. Er det godt med næring i jorden, men dårlig opptak i planten, kan man overveie bladgjødsling for å sikre at planten får dekket sitt behov.

Plantesaftens pH reguleres ofte av planten så den er stabil, men det er begynnende forskning på sammenhengen mellom plantesaftens pH og noen plantesykdommer. Kanskje den blir mere spennende å se på i fremtiden!

Natrium (Na) og Klor (Cl) ønsker vi ikke for høye verdier av i planten. Klor tas opp av plantene når det ikke er nok nitrat, i konvensjonell brukes det til tider å tilsette klor til gjødselen for å redusere opptaket av nitrat. Den annen vei kan man overveie om nitratgjødslene skal økes i økologisk når det er for mye klor i plantene. Er det først et høyt innhold av natrium i jorden er det vanskelig å regulere, dette må ses på over tid.

Resultater

I langt de fleste tilfeller ønsker man å ta flere plantesaftprøver etter hverandre. Det anbefales å samle resultatene i et skjema så man kan følge med på endringer gjennom sesongen og fra år til år.

NCC har en egen onlineløsning der de samler data, når man kjøper analyser gjennom dem. Her kan man få oversikt og visualisering av data fra innsendte prøver. Det er også enkelt å dele sine data med sin rådgiver så man kan se på resultatene sammen.

Kilder:

Jørgen Arndt, Grotek Consulting

Nettsidene til LMI og Nova Crop Control