Fra blokk til Skifteplan

Denne høsten lanseres Klimakalkulatoren for produksjon av kumelk, korn og svin. Kalkulatoren er en del av landbrukets arbeid for år redusere klimagassutslippene fra næringa, i regi av prosjektet Klimasmart Landbruk. Basert på data fra gårdens produksjoner, gir kalkulatoren tall for utslipp. Dette danner grunnlag for rådgiving på gårdsnivå, og hvilke tiltak bonden kan sette inn for å redusere utslippene av klimagasser fra egen gård.

Men da må tallgrunnlaget være på stell! Og det har Jon Ansten Johansen og Mina Mjærum Johansen. De driver med kumelk- og kornproduksjon på Øvre Berger gård i Kråkstad i Nordre Follo, Viken. Tall fra husdyrproduksjon får kalkulatoren tilgang til fra husdyrkontrollen, mens arbeidet som skjer på jordet og fôrbrettet, må registreres av bonden selv og legges inn i Skifteplan. Det har Jon Ansten og Mina gode rutiner på.

Mer rutine enn mas

For hver gang Jon Ansten kjører av et jorde, tar han fram notatblokka og noterer det han nettopp har gjort. Slik har han god kontroll på hvor mye han kjører og hva han tilfører jorda, basert på gjødslingsplanen som han alltid har liggende ved siden av notatblokka. Han følger den nøye, med tilpasninger etter hvert som sesongen går.

– Notatene mine fungerer fint for meg, sier Jon Ansten, og innrømmer:

– Jeg vet det går an å løse det mer digitalt enn slik jeg gjøre det i dag, men akkurat nå funker det fint; å notere i boka for så å ta det det med NLR-rådgiver Inga Holt i etterkant.

LES MER: Vi introduserer Klimakalkulatoren

Sammen med rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Øst, Inga Holt, fører han registreringene fra skiftene inn i programmet Skifteplan. Med de tallene, samt data fra melkeproduksjon og avling, har Jon Ansten og Mina grunnlag for å ta i bruk Klimakalkulatoren.

Skifteplan til registrering

Klimakalkulatoren bruker nå data fra Skifteplan som brukes av anslagsvis 14 000 bønder. Skifteplan samarbeider med Landbrukets dataflyt og NLR om utveksling av data til Klimakalkulatoren.

Tekniske krav er at bonden bruker webversjonen av Skifteplan og at skiftene vises i programmets kartfunksjon. Kalkulatoren kan da kombinere andre opplysninger om skiftene og beregne klimagassutslipp fra hvert enkelt skifte.

Klimasmart Landbruk samarbeider nå med Dataväxt om å utvikle tilsvarende utveksling av data med programmet CropPlan og Eana Skifte fra Mimiro.

Stoler på systemene

Med en melkekvote på 330 tonn, er det mye data fra produksjonen som skal hentes ut på Øvre Berger gård. I 2018 gikk de fra båsfjøs til løsdrift med melkerobot, noe som førte til en ny hverdag.

– Jeg jobber annerledes i dag enn det jeg gjorde før. I stedet for å bruke en halvtime med møkkaskrapa, bruker jeg 15 minutter på å observere, lese data på en annen møte enn før. Men man må stole på systemene og ha rutiner for å sjekke at alt fungere som det skal uansett. Man får et annet ansvar, forteller Jon Ansten.

LES MER: Unngå at Skifteplan blir en brems for bruk av Klimakalkulatoren

Grovfôret som de produserer vurderes manuelt. Rundballer telles, og de har vekt i frontlasteren. Hjelpemidler og rutiner som det gjør dataene enda mer nøyaktige.

– Alt som har med dyra å gjøre går elektronisk og er tilnærmet automatisk. Dette ble enda bedre med roboten. Tallene er da enda mer presise, både med tanke på kraftfôr- og melkemengde.

Alle må bidra

Når man får resultatet fra Klimakalkulatoren, blir man sammenlignet med andre produksjoner med tilsvarende forutsetninger og størrelse.

– Det er viktig at mange er med og bidrar til felleskapet og har datagrunnlaget på plass, da blir planken stødigere, sier paret. De mener denne sammenligningen er motiverende på flere måter.

– Vi får noe å strekke oss etter, i tillegg til å se klimanytten. Hvorfor gjør jeg det jeg gjør, hva gjør jeg? Det er gøy å få utfordringer og sammenlignes med like produksjoner. Men da er vi avhengig av data og at alt må inn der, slik at man får sammenlignbare tall. Det er en stor fordel, sier Jon Ansten.

Skiftedata er nødvendig

Prosjektleder for Klimasmart Landbruk i NLR, Svein Skøien, forklarer hvorfor opplysninger og registrereringer på skiftenivå er viktig.

– For at beregningen skal bli mest mulig korrekt bør også bonde eller planlegger legge inn data for faktisk oppnådd avling og faktisk gjødsling på skiftene. Dette kan som kjent bli en del forskjellig fra planlagt gjødsling og forventet avling som tastes inn når gjødselplanes lages i forkant av sesongen, forteller han.

LES MER: Kunnskap og rådgiving er viktig for å nå klimamålene

Fra neste år vil det også bli mulig å søke om tilskudd til klimarådgiving på gården gjennom RMP, slik det ble enighet om i årets jordbruksavtale. En mest mulig nøyaktig registrering av arbeidsoperasjoner, gjødsling og avling vil være et godt utgangspunkt for en analyse av gården og en plan for klimaforbedring.

Hva er vårt klimaavtrykk?

Skøien håper bønder finner det interessant å få sin egen klimaberegning og sin egen klimaplan. Og det bekrefter paret fra Kråkstad.

– Det blir spennende! Vi har etter at vi bygde nytt fjøs så stor lagerkapasitet av husdyrgjødselen at vi nå kan lagre den i 12 måneder. Det gjør at det er lettere å utnytte gjødsla optimalt gjennom vekstsesongen, sier de. Paret tror riktig nok de har litt å gå på, og kan gjøre forbedringer som vil bidra positivt på utslippene fra gården.

– Vi ser at vi kan bli enda flinkere på fornying av enga. Vi ser at ny eng gir bedre avling enn eldre eng. Det har jo litt sammenheng med at vi også har økt grovfôrarealet en del etter at vi har økt dyretallet, og at vi var avhengig av å bygge opp litt fôrreserver igjen etter tørkesommeren 2018, forteller Jon Ansten. Men de jobber allerede mye med tiltak som gagner både produksjon og klima; kalking, jordprøver, drenering og reparasjon av hydrotekniske tiltak for å nevne noe. Her er det også gode tilskuddordninger som legger til rette og motiverer til utførelse av tiltak.

God agronomi = gode klimatiltak

– Mye av det vi gjør av god agronomi, er også klimasmart. Så vi er godt på vei, vi gjør mye riktig, sier Mina.

Jon Ansten og Mina har et mål om å gjøre alt på gården optimalt; og til rett tid. Dette er krevende, og selv om det er mangt og mye som krever tid av både planter, fir- og tobente, syns Jon Ansten de treffer ganske bra på Øvre Berger gård. Og får etter hvert bekreftende nikk fra kona Mina!

Ta kontakt med din rådgiver for mer informasjon om bruken av Skifteplan!