– Siden jeg tok over gården i 2012 har antall tilgjengelige plantevernmidler gått drastisk ned. De midlene som vi står igjen med, og kan bruke, har i mange tilfeller ikke den samme gode effekten. Særlig når det kommer til skadedyrmidler begynner det å bli kritisk, sier Børe Vold, jordbærprodusent i Stange i Innlandet.

Han står i et nyplantet jordbærfelt sammen med sin rådgiver fra Norsk Landbruksrådgiving (NLR), Jørn Haslestad.

Jorn og Bore beskaret
Jørn Haslestad, rådgiver i NLR (t.v.) og Børe Vold, jordbærprodusent i Stange i Innlandet. Foto: Morten Livenengen

Viktig arbeidsområde

– Man kan jo si at plantevern, og da særlig kjemisk plantevern, er kjedelig, men det er likefullt en viktig del av verktøykassa til bonden. For NLR er det viktig at bonden har så gode verktøy som mulig tilgjengelig i den verktøykassa. Vi får stadig færre aktive stoff å spille på, og mot en del skadegjørere begynner utvalget å bli heller slunkent, forklarer Haslestad.

For NLR er plantevern et viktig arbeidsområde, og det legges ned en betydelig innsats for å skaffe dyrkerne tilgang til midler. Særlig gjelder dette for bær- og grønnsakskulturer.

– NLR blir for mange garantisten for tilgjengelige plantevernmidler, og ikke bare kjemiske, men også biologiske midler og nyttedyr, sier Haslestad.

Han peker på at NLR er den tunge aktøren i landbruket som har dialog og kontakt med firmaer og kolleger i utlandet, og da særlig i Sverige og Danmark.


– Som produsent er jeg helt avhengig av at NLR jobber for at vi skal få tilgang til gode plantevernmidler. Det er en jobb hver enkelt bonde ikke har mulighet til å gjøre selv, sier Børe Vold.

210 A1082

Tilpasser produksjonen

Tilbake i åkeren hos Børe Vold har utfordringene med redusert tilgang på gode plantevernmidler ført til at han har måttet tilpasse produksjonen sin. Denne sesongen har han halvert jordbærarealet sammenlignet med tidligere.

– Et for anstrengt vekstskifte har ført til at vi har måttet gå ned på jordbærproduksjonen, sier Vold.

Videre forteller han at å dyrke flere ulike jordbærsorter er med på å spre risiko.

– Her tilpasser vi plantevernstrategien til de ulike sortenes egenskaper, forteller Vold.

Et sted mellom konvensjonelt og økologisk

Når tilgangen på plantevernmidler blir redusert, kan det være nærliggende å tenke at man like gjerne kan produsere økologisk. Imidlertid ser ikke Børe Vold det som en løsning for sin del.

– Jordbær er en krevende vekst å dyrke økologisk. Produksjonen må foregå under tak hvor man kan bruke nyttedyr i skadedyrbekjempelsen, samt at produksjonsvolumet ville gått ned. Samtidig ville bæra antagelig blitt for dyr, sier han.

Imidlertid er ikke Børe Vold avvisende til økologisk som produksjonsform.

– Jeg har en tro på integrert produksjon, der vi henter det beste fra to verdener og kombinerer ulike metoder for å bekjempe skadegjørere. I skillet mellom konvensjonelt og økologisk er det et godt sted å være, sier Vold.

210 A1059
Når tilgangen på gode plantevernmidler blir redusert, leter Jørn Haslestad, rådgiver i NLR (t.v.) og Børe Vold, jordbærprodusent, etter metoder for å bekjempe planteskadegjørere i det økologiske dyrkingsmiljøet. Selv om ren økologisk produksjon ikke er aktuelt for Børe Vold, ønsker han å befinne seg et sted midt mellom konvensjonelt og økologisk. Foto: Morten Livenengen

Tester tiltak i forsøk

I jordbæråkeren til Børe Vold vil det denne sesongen foregå et spennende forsøk. Jørn Haslestad administrer utprøvinga av alternative midler i bekjempelsen av spinnmidd.

– Når vi ikke lenger har mange syntetiske plantevernmidler å hjelpe oss med, prøver vi ut andre, og mer fysiske tiltak. Her tester vi ulike løsninger for å bekjempe spinnmidd i jordbær, forklarer Haslestad.

Jorn i forsok

Han forteller videre at det er særdeles viktig at NLR tar jobben med å teste ut nye metoder å løse utfordringer i produksjonene for sine medlemmer.

NLR gjør jobben for alle

Anne Kraggerud, konsulent for fagområdet grønt, arbeider daglig med plantevernspørsmål i alle kulturer. Hun forteller at det særlig er frukt, bær og grønnsaker som lider under at plantevernmidler mister sin godkjenning.

Anne G Kraggerud 002

– Mot skadeinsekt i frukt har man den siste tida mistet elleve midler, og det er klart at dette utgjør en større risiko for produsentene dersom det kommer et stort angrep, sier Kraggerud.

Jobber for å skaffe tilgang til midler

Gjennom å søke midlertidig tillatelse kan bonden få tilgang til midler der det ikke finnes alternativer.

– Bare i 2024 har NLR sendt inn søknad om midlertidig tillatelse på 20 midler. Dette er en jobb NLR gjør for alle bønder - ikke bare våre medlemmer, sier Kraggerud.

Sammen med sitt korps av rådgivere i hele landet sender hun inn søknader til Mattilsynet, følger opp svarene og utformer nødvendige tilleggsetiketter.

– Det er en stor jobb bare å holde seg oppdatert på midler som tillatt og ikke. Vi har samlet en oversikt på våre nettsider, som vi holder løpende oppdatert. Dette håper vi kan gjøre det lettere for bonden å holde seg oppdatert, sier Kraggerud.

Mindre kjemisk plantevern

Det er et uttalt mål at bruken av kjemiske plantevernmidler skal ned. Anne Kraggerud mener dette kommer til å stille strenger krav til dyrkerne.

– Man tvinges til å bli flinkere med forebyggende tiltak. Dessuten har jeg tro på at teknologi og presisjonslandbruk vil bli viktigere i årene som kommer, sier hun.

Og plantevernmidler er ikke bare plantevernmidler, skal vi tro konsulenten. Hun forteller at de fleste tenker på kjemisk-syntetiske midler, men at man også må ha i mente de biologiske og fysiske midlene man kan bruke i plantevernarbeidet.

– Jeg tror vi kommer til å se flere godkjenninger på biologiske midler i tida framover. Disse vil nok ha en annen effekt enn hva vi er vant med fra tradisjonelle plantevernmidler, og vi må derfor lære oss å bruke disse nye, biologiske midlene. Her er NLR med i utprøvinger, sier Kraggerud.

210 A1022
Jørn Haslestad, rådgiver i NLR, arbeider i forsøksfelt hvor biologiske og fysiske midler skal testes ut mot spinnmidd i jordbær. Foto: Morten Livenengen