I et nybygd løsdriftsfjøs går rundt 70 melkekyr. Fra fôrbrettet kan de nå meske seg med maisensilasje. Dette har vært ett av flere tiltak for en mer klimasmart melkeproduksjon. For Eline og Lars Halvor Stokstad Oserud handler mye av klimarådgivinga om å finne områder for forbedring i egen drift som gir et bedre økonomisk resultat, som også er til det bedre for klimagassutslippene fra produksjonen.
– Vi kjenner jo klimakniven på strupen i det offentlige ordskiftet, og vi motiveres av å få tall for vår produksjon som viser at vi gjør tiltak i drifta som også gagner klimaet, sier Lars Halvor Stokstad Oseurd.
– For min del handler det om å forstå tallene som ligger i klimakalkulatoren, slik at jeg er i bedre stand til å svare på eventuelle spørsmål, sier Eline Stokstad Oserud.
– Også blir det jo aldri feil med rådgiving, smiler Lars Halvor.
To rådgivere på besøk
Siden Eline og Lars Halvor er melkeprodusenter, innebærer klimarådgiving besøk av to rådgivere; én fra NLR og én fra Tine. Hver med sin fagkunnskap og ekspertise.
– Klimarådgiving handler i bunn og grunn om en gjennomgang av drifta på gården for å lete etter områder for forbedring. Dette handler om å kartlegge tiltak som kan gi bonden bedre produksjonsresultater. I de aller fleste tilfellene er disse tiltakene også gunstige med tanke klimagassutslipp, sier Benedikte Tveit, rådgiver i NLR.
Hun får støtte av rådgiver-kollega i Tine, Anne-Karine Wold.
– At vi kommer to rådgivere ut på gårdsbesøk gjør at vi kan ha en helhetlig tilnærming til produksjonsrådgivinga ved at vi spiller på hverandres faglige styrker, sier Wold.
Pilene peker rett vei
Når Anne-Karine Wold, rådgiver i TINE, ser på tallene fra klimakalkulatoren som omhandler klimagassutslippene fra melkeproduksjonen, er den umiddelbare og mest oppløftende tilbakemeldingen til Eline og Lars Halvor at melkesvinnet er redusert.
– Leveransen har gått fra 79,9 prosent til 93 prosent av totalt produsert melk i fjøset. Det er et godt og solid løft som gir lavere utslipp fordelt på antall produserte liter melk, samtidig som det også påvirker økonomien, sier Wold.
Hun forteller videre at celletallet i melka har vært bedre siden sist runde med klimarådgiving.
– Og det er til tross for at vi har måttet beholde alle dyr og i tillegg kjøpe inn dyr for å komme raskereopp i produksjon etter at vi flyttet inn i det nye fjøset, forteller Eline.
Bevisst i grovfôrproduksjonen
Også utenfor fjøsdøra har det blitt gjort forbedringer og tiltak siden den første gjennomgangen med klimakalkulatoren.
– Vi har blitt gode på å sortere grovfôret, slik at vi kan holde bedre oversikt over de ulike kvalitetene. Også har vi blitt bedre på å ta ut grovfôrprøver for analyse, sier Lars Halvor.
Imidlertid var 2023 et utfordrende år for produksjon av grovfôr, og kvaliteten ble ikke helt hva Lars Halvor hadde et ønske om. Dette har resultert i en liten reduksjon i ytelse hos melkekyrne.
– Derfor er det svært motiverende å se at ytelsen er vei opp igjen etter at vi begynte å fôre med mais, som er første gang vi prøver, sier Lars Halvor.
– Det gir en fornuft å spre å risikoen på flere vekster, som gjør at man totalt kan komme bedre ut i grovfôrproduksjonen, sier Benedikte Tveit, rådgiver i NLR.
Balanse i gjødslingsplanen
Eline og Lars Halvor lager selv gjødslingsplanen for gården, og særlig ett næringsstoff skaper hodebry for dem. Naturlig høye kaliumverdier i jorda, gjør det vanskelig å finne mineralgjødsel som gir balanse når behovet for nitrogen og fosfor også skal dekkes.
– Ved høye verdier av syreløselig kalium i jorda, kan det føre til et luksusopptak i plantene. Dette kan igjen føre til graskrampe hos dyra. Derfor er det viktig at vi finner en god balanse. Her er det et område vi kan nerde litt videre i, sier Benedikte Tveit.
Trigges av tiltak
Etter endt gjennomgang med rådgivere, får Eline og Lars Halvor en tiltaksplan. Siden forrige runde med klimarådgiving har de vært bevisste på å la denne planen spille en rolle i planlegginga av drifta på gården.
– De tiltakene som ble foreslått i klimahandlingsplanen er til egen vinning i tillegg til at de er gunstige for klimaet. Det motiverer oss, sier Lars Halvor.
– Vi kan nok lettere se effektene av tiltakene vi setter inn når vi har kommet opp på ønsket produksjonsnivå, men vi finner allikevel ingen grunn til å utsette gode tiltak som vi kan sette inn allerede nå, supplerer Eline.
