Tre år etter at kartleggingen startet, høster nå far og sønn Dobloug større avlinger enn tidligere. Ikke minst gjødsler de mer riktig i forhold til avlingspotensialet på gården.
– I gjødslingsplanlegginga la vi en avlingsforventning mellom 800 og 900 kg tørrstoff per dekar. Far hadde en følelse av at vi egentlig høstet større avlinger og at vi dermed ikke utnyttet potensialet, forklarer Peder Dobloug.
Avlingsnivå langt over antatt
Mattis Dobloug, melkeprodusent på Helgøya i Ringsaker kommune i Innlandet, tok initiativ til et møte med Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Innlandet for å diskutere en strategi for gjødsling som var bedre tilpasset det faktiske avlingsnivået.
Resultatet av møtet ble at NLR Innlandet foran hver slått siden 2017 har vært ute på gården og gjort avlingsregistreringer. Samtidig er det også tatt ut kvalitetsanalyser for sjekk av fôrenhetskonsentrasjon og mineralinnhold.
– Registreringene startet på et skifte på 100 dekar. Gårdbrukerne ønsket et avlingsnivå på 1100 kg tørrstoff per dekar, og vi fant raskt ut at de faktiske avlingene også lå over dette, sier Stein Jørgensen, grovfôrrådgiver i NLR Innlandet.
Det er han som har hatt ansvaret for avlingsregistreringene på Lodviken gård de siste årene.
NLR Bedre Grovfôr pluss
Økende avlinger
I 2017 ble det totale avlingsnivået på gården kartlagt til 1303 kg tørrstoff per dekar.
– Jeg husker året godt. Vi høstet svært lave avlinger på fjerdeslåtten, sier Peder Dobloug.
2018 har brent seg inn i de flestes minne som et år med lave avlinger. Med vanningsanlegget i drift, klarte Peder og Mattis å hente ut gode avlinger.
– Fasiten for 2018 viser et avlingsnivå på 1368 kg tørrstoff per dekar, sier Jørgensen.
Og den gode utviklingen fortsetter også i 2019. Kartleggingen så langt før årets siste slått er tatt, viser et avlingsnivå på 1394 kg tørrstoff per dekar.
– Dette viser hvor viktig det er å ha god oversikt over avlingsnivået i grovfôrdyrkinga. Først når man har dette kan man planlegge med et riktig gjødslingsnivå, forklarer rådgiveren.
Tabell 1: Grovfôravling (kg tørrstoff per dekar) og fôrenhetskonsentrasjon (FEm per kg ts) for alle slåtter i fire år hos Peder og Mattis Dobloug. Sveip i tabellen for å se hele
Slått | 2017 (raigras) | 2018 (raigras) | 2019 (raigras og timotei) | 2020 (timotei) | ||||
Avling (kg ts / daa) | FEm / kg ts | Avling (kg ts / daa) | FEm / kg ts | Avling (kg ts / daa) | FEm / kg ts | Avling (kg ts / daa) | FEm / kg ts | |
Førsteslått | 390 | 1 | 317 | 0,97 | 687 | 0,82 | 435 | 0,97 |
Andreslått | 416 | 0,85 | 367 | 0,96 | 452 | 0,97 | 446 | 0,96 |
Tredjeslått | 329 | 0,96 | 323 | 0,9 | 255 | 0,92 | 255 | 0,9 |
Fjerdeslått | 168 | 0,9 | 360 | 0,98 | 365 | 0,93 | 268 | 0,98 |
Sum (snitt for kvalitet) | 1303 | 0,93 | 1367 | 0,95 | 1759 | 0,91 | 1404 | 0,95 |
Flerårig raigras
På gården dyrkes det hovedsaklig flerårig raigras med kløver. Unntaket er noen små skifter hvor det dyrkes timotei, som høstes færre ganger i sesongen.
– Vi kjører et fireslåttsystem på raigraset, mens tiomteien høstes to eller tre ganger, forklarer Peder.
Selv om raigraset gir høye avlinger av god kvalitet, er det ikke bare lovord Peder kommer med i sin omtale av graset.
– Det er vanskelig å tørke godt nok. Vi høster heldigvis med lessevogn og legger i plansilo, for jeg ser for meg at rundballehøsting hadde krevd en langt bedre fortørking, forteller han.
I tillegg peker Peder på overvintring som en stor utfordring i raigrasdyrkinga.
– Særlig er det timinga av sisteslåtten som er vanskelig med tanke på å få god overvintring, sier Peder.
Han får støtte av Stein Jørgensen som forklarer at hard håndtering med slått når graset innvintrer, setter overvintringsegenskapene på prøve.
– Det er viktig med høy stubbing og slått til riktig tidspunkt, sier rådgiveren.
Våren 2019 så det spesielt dystert ut for overvintringa av raigraset.
– Det meste så svart og dødt ut. Det gjorde at vi sådde inn to kilo per dekar med ettårig raigras med ugrasharva. Heldigvis kom enga seg utover i sesongen, forklarer Peder.
Risikoen for dårlig overvintring gjorde at gjenlegg sådd i 2019 er med timotei, en grasart som de vet trives godt på gården.
– Allikevel er vi åpne for å prøve flerårig raigras igjen, særlig når vi ser på avllingspotensialet som ligger i dette graset, sier Peder.
Kvalitetsbevisste
I tillegg til avlingsregistreringer, tas det også ut prøver til kvalitetsanalyse. Det er nemlig et bevisst fokus på produksjon av kvalitetsfôr på gården.
– Vi har et mål om at det skal reise flere lastebiler med varer fra gården enn innsatsfaktorer inn på gården. Her kommer godt grovfôr inn som en meget viktig brikke og er et sentralt mål vi jobber mot, sier Peder Dobloug.
Statistikken fra prøveuttakene gjort de siste tre årene, viser at grovfôrkvaliteten på gården jevnt over er god.
– Dere har i løpet av denne perioden faktisk blitt enda bedre til å høste kvalitetsfôr. Nå ligger fôrenhetskonsentrasjonen stabilt på over 0,9 FEm per kilo tørrstoff på alle slåtter, hvor den tidligere var nede på 0,85 FEm på enkelte slåtter, sier Stein.
Prøver presisjon
Peder har interesse for teknikk, og ser at det ligger et uutnyttet potensial i presisjonsteknikk. De har blant annet tatt i bruk en seksjonsstyrt gjødselspreder, og har forsøkt å gjødsle med styrefil generert i CropSat.
– Vi har ikke prøvd dette nok til å konkludere, men det er absolutt et interessant spor vi kommer til å forfølge, sier han.
Peder er også interessert i faste kjørespor, og har en langsiktig tanke om å legge til rette for et system som muliggjør dette.
– Man må ta det litt over tid, og tenke at maskinbredder skal gå opp når man investerer i nytt, forklarer han.
