Som et ledd i å redusere matsvinn tester den britiske dagligvarekjeden Tesco* salg av uvaskede poteter. Ved å gjøre dette dobler de potetenes holdbarhet i butikkhyllene. Fram til 1970-tallet solgte de fleste britiske supermarkeder og grønnsakshandlere uvaskede poteter. Litt jord på potetene reduserer lystilgangen på potetene og dermed blir det færre grønne poteter i butikkene.

I Storbritannia er det ei gruppe, WRAP* (The Waste and Resources Action Programme) som blant annet jobber med å kutte ned på avfall. I følge WRAP er poteter den produktgruppa det blir kastet mest av i hjemmene i Storbritannia. Den største utfordringen med potetavfall i husholdningen er at forbrukerne ikke bruker opp potetene før de blir dårligere. Derfor mener WRAP at tiltak som kan forlenge holdbarheten vil være viktig i kampen mot matsvinn.

Tesco kjørte i november 2020 en første test med salg av økologiske uvaskede gule poteter i 120 butikker. Resultatene var så positive at de nå utvider med salg av uvaskede poteter til 262 butikker. Testingen av forbrukernes ønske om å kjøpe uvaska poteter kjøres i samarbeid med Branston, en av Storbritannias største potetleverandører.

* Tesco er en britisk multinasjonal dagligvareforhandler med hovedkontor i Welwyn Garden City, England. Det er den tredje største forhandleren i verden målt ved bruttoinntekt og den niende største i verden målt etter inntekt.

* WRAP ble etablert som et ideelt selskap i 2000. I 2014 ble de en veldedighetsorganisasjon. De fremmer og oppmuntrer til bærekraftig ressursbruk gjennom produktdesign, minimering av avfall, gjenbruk og resirkulering av avfall.

> Kilde: Tesco to sell unwashed potatoes in order to reduce food waste | PotatoPro

Matsvinn var tema på Potet 2021

Fra januar 2021 skal alle gardsbruk og resten av verdikjeden dokumentere matsvinn. Johanne Schjøth fra Landbruksdirektoratet ga deltakerne en innføring i hvorfor matsvinn er et tema. Norge har forpliktet seg til å levere på FNs bærekraftmål. Mål 12 av disse er "Ansvarlig forbruk og produksjon", og et av delmålene er at vi innen 2030 skal halvere andelen matsvinn per innbygger på verdensbasis, både i detaljhandelen, hos forbrukerne og i produksjons- og forsyningskjeden. Matsvinn i jordbrukssektoren er definert som alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker som:

tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde
fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet

Følgende deler av avlinga skal registreres som matsvinn:

Avling som er høstet (i kasser etter i høstevogner) og som blir lagt tilbake på jordet
Avling som går til dyrefôr
Avling som går til biobrensel
Avling som blir avvist av varemottaker

I potetproduksjonen på garden skal man ikke registrere uhøstet avling og avling som blir levert til pakkeri eller industri.

To typer matsvinn - bare et blir rapportert

Matsvinn på egen gard. Potetprodusent Anders Nordlund fortalte om hvordan han hadde registrert matsvinn i potetproduksjonen på garden sin for 2020. Anders leverer matpotetene sine til pakkeri som vasker, sorterer og pakker potetene. Industripotetene går til industrien som vasker, sorterer og videreforedler potetene. Utsortering av poteter blir derfor registrert av neste ledd i verdikjeden. Hos Anders er det i handteringen av egne settepoteter (for neste sesong) hvor det kan bli noe utsortering. For 2020 registrerte Anders et svinn i sin potetproduksjon på ca. 4 promille.

Det store matpotetsvinnet. Den største bekymringa til Anders er den høye utsorteringa på opp mot 40 prosent av fra brutto avling produsert matpotet. Han poengterte at den høye utsorteringa utgjør det største avlingssvinnet for produsentene. Utsorterte poteter fra potetpakkerier og industri går til produksjon av bl.a. potetmjøl og sprit, og blir derfor ikke registrert som matsvinn.