DisCoverCrop - Erfaringer fra det første året med fangvekster i potetdyrking

Målet er å utarbeide anbefalinger for norske potetdyrkere basert på praktiske erfaringer fra vekstsesongene 2025 til 2027, slik at bruk av fangvekster etter potethøsting blir både mer gjennomførbart og økonomisk økonomisk forsvarlig. Fangvekster bidrar til bedre jordhelse, beskytter jorda mot erosjon gjennom økt jorddekke, og binder næringsstoffer som ellers kunne gått tapt - særlig når de utvikler en moderat (minst 300 kg/daa) til høy (over 500 kg/daa) mengde overjordisk tørrstoff. Ensidig potetdyrking utarmer og komprimerer jorda, og kan føre til opphopning av sjukdomsorganismer. Fangvekster bidrar til å forbedre jordstruktur og stimulere jordlivet, binde overskuddsnitrogen og redusere smittepress fra jordbårne patogener i etterfølgende kulturer.

Praktisk kunnskap om såtidspunkt og biomasseproduksjon hos fangvekster er avgjørende for å forstå hvor langt vekstvindu som trengs etter potethøsting i Norge, og for å gi dyrkere et bedre grunnlag for realistiske kost-nytte-vurderinger. Etter avsluttede undersøkelser vil vi utarbeide praktiske anbefalinger om dyrking av fangvekster for norske potetdyrkere. Samtidig vil vi bruke resultatene til å synliggjøre nytten av fangvekster som primære jordverntiltak, noe som kan bidra til nye støtteordninger og tiltak.

I denne artikkelen presenteres de første resultatene fra et feltforsøk på Tingvoll Gård i 2025, der tre fangvekster ble testet: oljereddik, havre og smalkjempe. Disse ble sådd på fire ulike såtidspunkt, og vi analyserte utvikling og biomasseproduksjon.

Værforhold sommeren 2025

Resultatene fra vekstfasen i 2025 viser tydelige forskjeller både mellom de ulike fangvekstene og mellom de fire såtidspunktene T1 til T4 (Figur 1). Sommeren 2025 i Møre og Romsdal var varmere enn normalt (gjennomsnitt 18,8 °C; normalverdi 15 °C) og hadde mindre nedbør enn normalt (totalt 59 mm; normalverdi 104 mm) (Tingvoll, Meteorologisk stasjon, www.yr.no). Denne varme og tørre perioden påvirket vekstforholdene for fangvekstene i forsøket i stor grad.

Resultater

Dekningsgrad og biomasse

Resultatene fra vekstsesongen 2025 viser tydelige forskjeller både mellom fangvekstene og mellom de fire såtidspunktene (Figur 1). De varme og tørre forholdene ga særlig dårlig spiring hos havre, noe som også førte til lavere biomasseproduksjon, selv om det ble vannet etter såing. Dekningsgraden for fangvekstene lå i gjennomsnitt mellom 12% og 100%, med høyeste verdier ved tidlig såing (T1). Oljereddik og smalkjempe oppnådde god dekningsgrad også ved seinere såing (93% og 78%) og klarte seg bedre under varme og tørre forhold enn havre (Tabell 1). Utviklingen av underjordisk biomasse ble også analysert, men er ikke inkludert i denne artikkelen. Forskjellene mellom fangvekstene var tydeligere enn forskjellene mellom såtidspunktene. Smalkjempe skilte seg særlig ut ved å utvikle et større rotsystem med økende plantealder, mens oljereddik og havre hadde relativt likt rot volum ved alle fire såtidspunktene (Figur 1).

Analyse av biomasseproduksjon

Biomasseproduksjonen fulgte i stor grad de samme trendene. Oljereddik ga de høyeste tørrstoffmengdene (T1: 845 kg daa^-1), noe som kan forklares med forveding av plantematerialet under blomstring. Interessant nok produserte oljereddik også moderat høy biomasse ved det seineste såtidspunkt (T4: 210 kg daa^-1). Smalkjempe hadde en langsommere utvikling tidlig i vekstforløpet, noe som gjenspeilte seg i lav biomasse ved sein såing (T4: 84 kg daa^-1). Ved tidlig såing (T1) viste smalkjempe likevel en robust biomasseproduksjon (329 kg daa^-1). Biomassepotensialet hos havre kan bare antydes ut fra dataene (siden det fulle potensialet ikke kunne utnyttes på grunn av den dårlige spireevnen). Til tross for lav dekningsgrad (T1-T4, mellom 12% og 33%) oppnådde havre ofte lik eller høyere biomasse enn smalkjempe, men lavere enn oljereddik.

Tabell1: Dekningsgrad (%) og biomasse (kg daa^-1, tørrstoff) for fangvekster ved ulike såtidspunkt (T1 til T4) i Møre og Romsdal ved slutten av vegetasjonsperioden (15.10.2025). Såmengde: smalkjempe (1,2 kg/daa), oljereddik (2,5 kg/daa), havre (12 kg/daa). Håndsådd per forsøksparsell på 6,75 m² (1.35 x 5 m). Middelverdier ± SD fra 3 feltgjentakelser.

Tidlig såing er avgjørende

Resultatene fra det første dyrkingsåret viser tydelig hvor viktig tidlig såing av fangvekster etter potethøsting er. I praksis kan nesten hver dag i juli være avgjørende for å oppnå god biomasseproduksjon. Basert på disse funnene ser bruk av fangvekster ut til å være spesielt godt egnet i tidligpotetproduksjon, med tydelig positiv effekt på jordhelse og jordvern.

Utsikter for potetdyrkingssesongen 2026

I 2026 vil fangvekstene bli innarbeidet i jorda før potetsetting, og potetsorten “Solist” dyrkes i et økologisk feltforsøk på Tingvoll Gård. Gjødslingen er planlagt til 110 kg/daa (Grønn 11-3-7+S), samt 25 kg/daa Polysulphate (beregnet sammen med NLR basert på jordprøver fra 04/2025). Det er også planlagt tre mekaniske ugraskontroller fram til radluking.

I neste artikkel etter potethøstingen, vil vi analysere avlingsnivå og potetkvalitet i feltforsøk med ulike fangvekster og rapportere om signifikante forskjeller.