Ødem er et velkjent problem i tomatproduksjon, særlig i småplantefasen og i perioder med lite naturlig lys. Skadene viser seg som vorteaktige utvekster og korkaktige flekker på bladene, oftest på undersiden, og kan i alvorlige tilfeller gi redusert plantekvalitet, svakere vekst og økt stressbelastning.
De siste årene har flere produsenter rapportert om økende problemer med ødem, særlig i perioder med lite naturlig lys, mye kunstlys og høy luftfuktighet. Samtidig har utviklingen innen LED-belysning gitt nye lysoppsett som påvirker plantenes fysiologi på andre måter enn tradisjonelt vekstlys.
Et viktig poeng er overgangen fra HPS-lamper til LED-belysning i veksthus. HPS-lamper har et bredt lysspekter og inneholder naturlig en andel mørkerødt lys. Da mange gikk over til LED, var hovedfokuset energieffektivitet og lysmengde, og mindre oppmerksomhet ble rettet mot tomatens behov for mørkerødt lys som et viktig signal for normal vekst og utvikling. Resultatene fra dette prosjektet viser at mangel på mørkerødt lys kan være en medvirkende årsak til økende problemer med ødem.
For å få mer kunnskap om hva som faktisk utløser ødem, og hvilke tiltak som kan redusere risikoen i praksis, ble det derfor gjennomført et forprosjekt ved NMBU i 2025.
Hva er ødem hos tomat?
Ødem er en fysiologisk skade som oppstår når planten tar opp mer vann enn den klarer å fordampe. Når fordampingen er lav, for eksempel ved høy luftfuktighet og lav lysintensitet, hoper vannet seg opp i bladvevet. Cellene sprekker, og det dannes blærer og korkaktige partier i bladet.
Skadene er ikke smittsomme, men de reduserer bladets funksjon og kan føre til:
- dårligere fotosyntese
- svekket plantekvalitet
- ujevn vekst
- bladfall (absisjon)
- økt stress og mottakelighet for andre skader, slik som gråskimmel.
Ødem opptrer oftest i småplanteproduksjon og i perioder med:
- lav lysintensitet
- mye rødt lys og lite blått lys
- høy relativ luftfuktighet
Bakgrunn for prosjektet
Prosjektet ble gjennomført på NMBU, ved Sissel Torre, i perioden januar–juni 2025 og finansiert av Rogaland fylkeskommune og fem gartnerier: Grude Gartneri (prosjekteier), Lauvsnes Gartneri, Mjølsnes Gartneri, Skavland Gartneri og Wiig Gartneri. Tom Arild Bekkeheien var prosjektleder, og Norsk Landbruksrådgiving deltok i prosjektet, ved Sara Brunborg Jakobsen.
Målet med prosjektet var å:
- karakterisere utviklingen av ødem hos tomat
- undersøke sortsforskjeller
- teste effekten av ulike lysspekter og klimaregimer
- studere hormonelle mekanismer knyttet til ødemutvikling
Forsøkene ble gjennomført i vekstkammer for å kunne styre lys og klima presist.
Sortsforskjeller – noen sorter er langt mer utsatt
Allerede tidlig i prosjektet ble det tydelig at sort har stor betydning for utvikling av ødem.
I forsøkene ble følgende sorter testet:
- Reddery – sensitiv
- Carolesa – sensitiv
- Tastery – mer tolerant
- Goudinio – mer tolerant
- DRO 141 – brukt som grunnstamme
Under like dyrkingsforhold utviklet Reddery og Carolesa betydelig mer ødem enn Tastery og Goudinio. Dette viser at valg av sort er et viktig forebyggende tiltak, særlig i småplanteproduksjon og i perioder med lavt naturlig lys.
Mørkerødt lys – et effektivt tiltak mot ødem
En av de viktigste delene av prosjektet var å teste effekten av mørkerødt lys (far-red, ca. 700-780, med topp på 730-740 nm) på utviklingen av ødem.
Plantene ble dyrket i vekstkammer med lav lysintensitet (150 µmol m⁻² s⁻¹), lite blått lys og høy luftfuktighet – forhold som normalt fremmer ødem. Deretter ble det sammenlignet planter:
- uten mørkerødt lys
- med kontinuerlig tilførsel av mørkerødt lys
- med 2 timer mørkerødt lys i slutten av lysperioden
Resultatene var tydelige:
- Alle sorter fikk mindre ødem når de fikk tilført mørkerødt lys
- Både kontinuerlig mørkerødt lys og 2 timer i slutten av dagen hadde god effekt
- Ødem ble i mange tilfeller helt borte
- Effekten var tydelig også på de mest følsomme sortene
I tillegg ga mørkerødt lys:
- økt lengdevekst (ca. 50 % høyere planter)
- større bladareal
- litt kraftigere planteutvikling
Dette viser at mørkerødt lys er et viktig signal for planten og spiller en sentral rolle i reguleringen av vannbalanse og stressrespons.
Luftfuktighet – betydningen av nattklima
Prosjektet undersøkte også betydningen av luftfuktighet, særlig om natten.
To klimaregimer ble sammenlignet:
- konstant høy RF (85 % dag og natt)
- høy RF på dag (85 %) og lavere RF om natten (60 %)
Når luftfuktigheten ble senket om natten, ble det registrert:
- mindre ødem hos alle sorter
- tydeligst effekt hos de mest følsomme sortene
- liten effekt på plantehøyde, bladantall og tørrstoff
Effekten var ikke like sterk som ved bruk av mørkerødt lys, men resultatene viser at nattklima er et viktig verktøy i forebygging av ødem.
Blått lys og naturlig lysspekter
Det ble også gjennomført forsøk med lysspekter som ligner mer på naturlig sollys, blant annet med høyere andel blått lys (lavere forhold mellom rødt og blått lys).
Resultatene viste at:
- høyere andel blått lys ga noe mindre ødem
- effekten var mindre enn ved bruk av mørkerødt lys
- morfologien ble i liten grad påvirket
Dette bekrefter tidligere forskning som viser at blått lys og UV spiller en viktig rolle i plantens regulering av fordamping og stressrespons.
Har grunnstamme betydning?
Det ble også gjennomført podingsforsøk der Tastery og DRO 141 ble podet på hverandre i ulike kombinasjoner.
Resultatene viste at:
- grunnstammen hadde liten betydning for utvikling av ødem i skuddet
- følsomt skudd utviklet ødem uavhengig av rot
Dette tyder på at ødem i stor grad styres av skuddets genetikk og miljøforhold, ikke av grunnstammen.
Hva skjer i planten?
Analyser av næringsstatus og plantehormoner viste tydelige forskjeller mellom planter dyrket med og uten mørkerødt lys.
Planter uten mørkerødt lys hadde blant annet:
- høyere innhold av nitrogen og flere mikronæringsstoffer
- høyere nivåer av stress- og forsvarshormoner
- spesielt høy produksjon av salisylsyre
Salisylsyre er kjent for å være involvert i plantens forsvarssystem, men høy produksjon henger også sammen med stress og vevsskader. Skadd vev produserer mer salisylsyre, og ødem ser ut til å være en del av denne stressresponsen.
Praktiske konklusjoner
Prosjektets resultater gir flere tydelige og praktiske anbefalinger for både småplanteproduksjon og videre dyrking i veksthus.
- Velg sorter med lav ødemrisiko der det er mulig
- Ved investering i nye LED lamper, velg lamper med mørkerødt lys. Tilfør mørkerødt lys enten hele dagen eller 2 timer i slutten av lysperioden. Spesielt viktig ved dyrking i perioder med lite naturlig sollys. Vær obs på at mørkerødt lys også gir mer lengdevekst.
- Sørg for tilstrekkelig andel blått lys ved kjøp av nye lamper.
- Bruk nattklima aktivt for å redusere risiko for ødem, varier luftfuktigheten, særlig ved å senke RF om natten
- Unngå for jevnt og «snilt» klima – litt variasjon styrker plantenes robusthet
- Unngå hyppig av/på-kjøring med rødt-dominerte LED-løsninger
- Sørg for god fordamping gjennom aktiv klimastyring
Oppsummering
Forsøkene ved NMBU viser at ødem hos tomat i stor grad kan forebygges gjennom riktig lys- og klimastyring. Spesielt er tilførsel av mørkerødt lys et svært effektivt tiltak, enten kontinuerlig eller i 2 timer i slutten av lysperioden.
I tillegg er sortsvalg og nattklima viktige verktøy for å redusere risikoen. Grunnstamme ser derimot ut til å ha liten betydning for utvikling av ødem.
Med økende bruk av LED-belysning i norsk tomatproduksjon blir det stadig viktigere å tenke helhetlig på lysspekter, ikke bare lysmengde. Riktig sammensetning av rødt, mørkerødt og blått lys – kombinert med aktiv klimastyring – gir friskere planter, bedre kvalitet og mindre ødem.
Prosjektkreditering
Artikkelen er basert på resultater fra forprosjektet «Ødem hos tomat», gjennomført ved NMBU i perioden januar–juni 2025.
Prosjekteier:
Grude Gartneri
Prosjektleder:
Tom Arild Bekkeheien
Samarbeidspartnere:
Lauvsnes Gartneri
Mjølsnes Gartneri
Skavland Gartneri
Wiig Gartneri
Norsk Landbruksrådgiving (NLR) – Sara Brunborg Jakobsen
NMBU – Sissel Torre
Finansiering:
Rogaland fylkeskommune og deltakende gartnerier
