Oppskrift på bruk av integrert plantevern

På NIBIO sin nettside ligger "IPV-veileder for utplantingsplanter". Her er det fokus på generelle metoder, mens i artikkelen «Integrert plantevern mot skadedyr i utplantingsplanter» er det fokus på praktisk bruk av nytteorganismer og plantevernmidler. Veileder og artikkel utfyller hverandre og er samkjørt via linker.

Integrert plantevern på bievennlige utplantingsplanter

For at utplantinsgplantene skal kunne merkes som bievennlige, må plantene være attraktive for bier og andre pollinerende innsekter. I tillegg må plantene være dyrket slik at det ved salg ikke er ettervirkning av plantevernmidler som er skadelig for pollinerende innsekter. På hjemmesiden til NLR Viken finner du Hefte bievennlig IPV strategi.

Amerikansk blomstertrips og nelliktrips

Amerikansk blomstertrips og nelliktrips angriper de fleste utplantingsplanter og kan gjøre stor skade.

Trips spres hovedsakelig med planter, men voksne trips kan fly inn fra vegetasjonen utenfor. Trips kan spre virus. Vær spesielt oppmerksom på at karanteneskadegjøreren tospovirus spres med amerikansk blomstertrips.

Overvåking av trips

  • Sjekk gule limfeller regelmessig og se etter trips.
  • Rist noen tilfeldige valgte planter over et hvitt ark for å oppdage trips før det blir synlig skade på plantene.
  • Se også etter planter med symptomer på skade; hvite felt med svarte prikker. Ved store angrep kan det bli deformerte blad, vekstpunkt og blomster.

Forebyggende tiltak mot trips

  • Heng opp gule limfeller til overvåking og fangst av voksne trips.
  • Blås ut tripsrovmidd (Neoseiulus cucumeris) på alle hold med planter.
  • Dersom det er brukt plantevernmidler som er skadelig for tripsrovmidd på småplantene, bør det sprøytes med Vertimec samme uke som potting. Sett deretter ut tripsrovmidd to uker etter behandlingen.

Tiltak ved angrep

  • Kast planter som er så hardt angrepet at de ikke blir salgbare.
  • Heng opp mange gule limfeller til fangst av trips.
  • Ved store angrep virker ikke tripsrovmidd godt nok, og plantene må sprøytes med kjemiske plantevernmidler før det kan settes ut ny tripsrovmidd.

Kommentar

Les mer om bruk av tripsrovmidd (N. cucumeris) mot trips i utplantingsplanter i vedlagt pdf av denne artikkelen.

Rovmidd (Amblyseius montdorensis og A. swirskii), rovmidd (Stratiolaelaps scimitus, tidligere kalt Hypoaspis miles) og rovtege (Orius majusculus) virker også mot trips. Disse nyttedyrene er likevel mindre aktuelle i utplantingsplanter fordi de ikke er effektiv nok i forhold til kostnad.

Kjemisk plantevern mot trips

Biologisk plantevern virker best ved forebyggende utsett eller ved små angrep av trips.

Nyttedyr er dessverre ikke effektive nok ved store angrep. Ved store angrep, bør det behandles med plantevernmiddel for å få ned smittepresset.

Les mer om hvilke plantevernmidler som er godkjent mot trips i utplantingsplanter i vedlagt pdf av denne artikkelen.

Japansk blomstertrips

I 2018 ble Japansk blomstertrips (Thrips setosus) funnet på Hortensia i Norge. Denne tripsen kan angripe flere planteslag, blant annet georginer, margeritter og tagetes. Japansk blomstertrips gjør lite synlig skade på plantene. Det kan dermed være store angrep før man oppdager tripsen. Japansk blomstertrips kan over føre tospovirus som er en karanteneskadegjører i Norge. Ved import av småplanter kan det være smitte av denne arten og det er viktig å følge med på limfeller og planter og se etter angrep.

Voksne hunner av Thrips setosus har mørk kropp med et lyst felt ved basis av vingene. Nymfene er nesten hvite. Skade av denne tripsen sees som grå- hvite til sølvaktige flekker med grønnsvarte prikker på bladene. På Hortensia kan det bli bronsefargede flekker på bladoversiden.

Bekjempelse

Rovmidd mot trips virker dessverre ikke godt nok mot Thrips setosus. Ved angrep av denne tripsen, må plantene sprøytes jevnlig med kjemiske plantevernmidler mot trips.

Bladlus

Angrep av ulike bladlusarter, blant annet grønnflekket veksthusbladlus og ferskenbladlus er vanlig på utplantingsplanter.

Bladlus spres med plantemateriale og med vinga bladlus som kommer inn via luftelukene. Ved store angrep, dannes det vingede bladlus som kan føre til rask spredning. Bladlus kan spre virus.

Overvåking

  • Sjekk limfeller regelmessig og se etter bladlus med vinger.
  • For å vite om du kan bruke snylteveps, må bladlus uten vinger artsbestemmes. Rist plantene over et hvitt ark og se om du finner bladlus.
  • Små angrep gir ikke synlig skade, men store angrep gir et klissent belegg og hvite hudrester av bladlus på bladene.

Forebyggende tiltak mot bladlus

  • Sett ut snyltevepsen Aphidius colemani og snyltevepsen A. ervi en gang i uken. Ulempen med forebyggende utsett er at det er dyrt. Snylteveps virker bare mot fire bladlusarter. Hvis det er angrep av en annen bladlusart, så har snylteveps ingen effekt.

Tiltak ved angrep

  • Kast planter som er så hardt angrepet at de ikke blir salgbare.
  • Ta kontakt med NLR Viken for artsbestemming for å se om snylteveps virker mot denne bladlusarten.
  • Ved angrep av bladlus kan det sprøytes en gang med Teppeki for å få ned smittepresset.

Kommentar

Les mer om bruk av snyltevepsene Aphidius colemani og A. ervi mot bladlus i utplantingsplanter i vedlagt pdf av denne artikkelen.

Gallmygg (Aphidoletes aphidimyza) og gulløyelarver (Crysoperla carnea) virker også mot bladlus. Disse nyttedyrene er likevel mindre aktuelle i utplantingsplanter fordi de ikke er effektiv nok i forhold til kostnadene.

Kjemisk plantevern mot bladlus

Biologisk plantevern virker best ved forebyggende utsett eller ved små angrep av skadedyr.

Nyttedyr er dessverre ikke effektive nok ved store angrep. Ved store angrep av bladlus, bør det behandles med plantevernmiddel for å få ned smittepresset.

Les mer om hvilke plantevernmidler som er godkjent mot bladlus i utplantingsplanter i vedlagt pdf av denne artikkelen.

Bruk av kjemiske plantevernmidler

I Plantevernforskriften er det begrensinger ved bruk av plantevernmidler på arealer som er åpne for almen ferdsel. Dette innebærer at Fastac 50, ikke kan brukes på plantene når de står i planteutsalg.

Vertimec, Conserve, Movento, Raptol, Decis Mega, Karate og Teppeki er lov å bruke i plateutsalg når håndteringsfristen overholdes. Se mer info på etiketten om håndteringsfristen for de ulike plantevernmidlene.

Sjekk bestandig toleranseliste på app/hjemmesiden til Koppert, Biobest, BiolineAgroSciences og Agrobio med opplysninger om hvordan de ulike plantevernmidlene påvirker nyttedyrene.

Sjekk registreringsnummeret (reg.nr.) på etiketten til plantevernmiddelet og se om du har godkjent versjon. Etiketter til plantevernmidler og nyttedyr finner du på hjemmesiden til Mattilsynet.

Andre tiltak mot trips og bladlus

  • Kast planter som er så hardt angrepet at de ikke er salgbare, slik at de ikke står og oppformerer skadedyr.
  • Fjern ugras regelmessig for å redusere smittepresset av bladlus, trips og mellus.

Kilder:

Artikkelen er laget på grunnlag av egne og kollegaer sine erfaringer, data fra Koppert, Biobest og BiolineAgroSciences og boken ”Boken ”Knowing and recognizing". The Biology of glasshouse pests, diseases and their natural solutions” av Sjoerd van der Ent, Markus Knapp, Johanette Klapwijk, Ed Moerman, Jeroen van Schelt, Sandra de Weert, Aleid Dik of Fritz Schulthess. Koppert Biolgical Systems. 2017.

Alle foto: NLR Viken

Ta kontakt for mer informasjon: annichen.smith.eriksen@nlr.no

Hent artikkelen som PDF: IPV skadedyr i utplantingsplanter 2021 01 13