Utvikling av plantevernmiddelresistens og klimaendringer som forverrer skadedyrsituasjonen er også faktorer som tvinger landbruket til å ta grep for å finne alternative løsninger til kjemisk plantevern.

Stadig flere produsenter ønsker å begrense bruken av kjemiske plantevernmidler. For mange vil det ikke være realistisk å kutte ut kjemisk plantevern helt, men å redusere bruke der det er mulig å sette inn andre tiltak.

På grunn av kravet om redusert bruk av kjemiske plantevernmidler, forventes det at fremtidig bruk av biologiske plantevern vil øke kraftig. Det forventes ikke at biologisk bekjempelse vil erstatte kjemisk bekjempelse fullt ut, men være et viktig alternativ som i framtiden trolig vil brukes i større grad enn i dag.

Kjemisk plantevern
I en årrekke har både Norge og EU hatt et mål om å begrense mengden av kjemiske plantevernmidler som slippes ut i miljøet til et minimum.

Plantevernbehovet i produksjon av kulturplanter varierer avhengig av planteart og vekstsesong. Varierende smittepress krever god overvåkning av kulturene for å treffe med valg av planteverntiltak. Målet er å finne tiltak som har god effekt samt er miljømessig og økonomisk forsvarlig.

Muligheter for å begrense bruken av kjemiske plantevernmidler

Detaljert og regelmessig overvåking av planter. Målet er å oppdage problemer i en tidlig fase for å få best mulig effekt av tiltakene.
Riktig identifikasjon av sykdommer og skadedyr samt korrekt valg av plantevernmidler.
Optimale dyrkingsforhold (dyrkingsmedier, temperatur, vanning, gjødsling, osv).
Valg av sorter, f.eks. unngå sorter som er spesielt utsatt for sykdommer.
Produksjon av arter og sorter med økt motstand mot ugunstige miljøforhold, sykdommer osv.
Utvikling av biologiske/bioteknologiske metoder og ivareta naturens biologisk mangfold,
Optimalisert kjemisk beskyttelse (effektivt spredeutstyr, reduserte, doser der det er mulig og forsvarlig, bruk av klebemidler for å forbedre effektiviteten)
Kombinering av biologiske- og kjemiske metoder,
Profesjonell rådgivning og bistand til å utvikle den beste beskyttelsesstrategien.

Bilde 1 — Overvåking av skadegjørere er utrolig viktig i planteproduksjon.

Biologisk plantevern

De fleste produsentene bruker biologisk plantevern i kombinasjon med andre metoder inkludert kjemi (integrert bekjempelse). Biologisk bekjempelse utgjør et supplement til plantevernstrategien, samtidig kan det redusere bruken av kjemiske plantevernmidler.

Fordeler/nytte av biologisk plantevern:

Sikkerhet for produsenten og forbrukerne,
Ingen rester,
Begrenser plantevernmiddelrester i integrerte plantevernstrategier,
Biopreparater trenger vanligvis ikke inn i plantenes vev, de har en overflatevirkning,
Sikkerhet for miljøet, inkludert nyttige organismer (pollinerende insekter og naturlige fiender).
Fremmer beskyttelse av biologisk mangfold,
Ofte spesialister med med effekt mot spesifikke skadedyr.
Nyttedyrene er flinke til å finne skadedyrene

Ulemper/problemer med biologisk plantevern:

Metoden kan være mer kostbar sammenlignet med noen kjemiske løsninger,
Begrenset i bruk til utvalgte arter, ikke alle skadegjørere kan bekjempes biologisk,
Biologisk bekjempelse er avhengig av klimaforhold,
Krever overvåking av planter for å fastslå nøyaktig tidspunkt for introduksjon.
Krever omfattende kunnskap nyttedyr,
Krever kunnskap om arten som skal bekjempes,
Krever forsiktighet ved bruk av plantevernmidler
Krever tålmodighet, men også en forandring i konseptet med å tenke på plantevern generelt,
Ofte kreves flere utsett
De fleste biologiske produktene har kort holdbarhet,
Noen krever spesiell oppbevaring eller må brukes med en gang.

Bilde 6 — Biologisk mangfold - en viktig ressurs i naturen

Nytteorganismer i dyrking i veksthus og på friland.

Utvalget av godkjente preparater med nytteorganismer mot planteskadegjørere i Norge er begrenset. Per i dag er det godkjent 24 makroorganismer og 6 mikroorganismer i Norge, mens på det europeiske markedet finnes nesten 200 nyttige arter til biologisk bekjempelse av planteskadegjørere. Oversikt over godkjente nytteorganismer til biologisk bekjempelse finnes på Mattilsynets nettsider.

Betydelig flere preparater brukes i kulturer som er dyrket i veksthus enn på friland:

Det lukkede rommet begrenser "flukt" av nyttedyr
Det er mulig å kontrollere miljøforholdene – temperatur, luftfuktighet, belysning (inkludert UV), og til og med luftbevegelse, noe som fremmer overlevelsen av biologiske faktorer
Enklere overvåkning i kulturen

På friland er biologisk plantevern mye vanskeligere å bruke blant annet på grunn av følgende faktorer:

Ikke alle arter egner på friland
Mindre antall planter som effektivt kan beskyttes biologisk,
Ingen påvirkningsmulighet på værforholdene,
Noen ganger kreves flere behandlinger,
Lavere forutsigbarhet av resultatene
Behovet for å bruke innovative maskiner til spredning, f.eks droner) på større arealer.

Bilde 4 — Marihøner og pollinerende insekter er våre venner.

Phacelia — Marihøner og pollinerende insekter er våre venner.

Konklusjon:

På grunn av utfordringer med kjemiske plantevernmidler forventes det at fremtidig bruk av biologiske plantevern vil øke kraftig. Det forventes ikke at biologisk bekjempelse vil erstatte kjemisk bekjempelse, men biologisk plantevern er et viktig alternativ og kan brukes på et mye større område enn i dag.