Vinterhvile

De skiftende årstidene gir gjentakende sykluser i planteutviklingen. Fra november til mars er planter i hvile. Vinterhvilen er en form for tilpasning som hjelper plantene å overleve ugunstige forhold som hindrer normal vekst og utvikling.

Hva må du vite om vinterhvile og hvordan kan du selv gjøre det lettere for plantene dine å overvintre godt? Som oftest oppstår frostskader når vann som finnes i levende planteceller, fryser til is og øker i volum. De voksende iskrystallene sprenger vevene som da blir utsatt for videre skader. Mekanismen som gir planter tilpasning til overvintring, går derfor først og fremst ut på å trekke ut vann fra cellene og vevene.

Hva holder planter i hvile?

Det som induserer hvile hos planter, er veksthemmende plantehormoner (først og fremst abscisinsyre – ABA). ABA dannes i plantene om sommeren og høsten og samles opp i knopper. Hormonene hindrer knoppene fra å utvikle seg med en gang. Denne perioden kalles vinterhvile og forekommer uavhengig av forholdene i det ytre miljøet. Vinterhvilen sikrer at knoppene på trær – både blomster- og bladknoppene – forblir inaktive og forhindrer at knoppene skyter under en uvanlig lang høst eller en periode med høyere temperaturer om vinteren.

Over tid fører lave temperaturer til at plantehormonene brytes ned og knoppene er klare til å skyte. Nå er det bare kulde som hindrer dem fra å utvikle seg. Denne fasen kalles dvale fordi den er avhengig av værforholdene. I dvalefasen kan hver lengre periode med varmt vær dessverre få knoppene til å utvikle seg for tidlig og bli skadet hvis kulden kommer tilbake.

Tørkestress

Vintergrønne planter er oftere rammet av tørkeskader enn frostskader. Slike planter taper vann hele tiden og er ikke i stand til å ta opp nytt vann av den frosne jorda. Hvis det er vann i grunnen, men det av en eller annen årsak ikke er tilgjengelig for planter (f.eks. fordi det er frossent), snakker man om tørkestress. Når været er veldig kaldt og snøfritt, kan perioden med tørkestress vare i flere uker, til og med måneder. Vanntapet er særlig stort i planter som er utsatt for kald, tørr vind. En annen faktor som påvirker vanntapet, er kraftig sollys fordi blad som blir varmet opp av direkte solstråler, fordamper vann mye raskere.

Forberedelser til vinter

Det som er avgjørende for at planter kan overleve lave temperaturer med frost om vinteren, er først og fremst god forberedelse. En plante "får vite" at vinteren nærmer seg, først og fremst gjennom bladene. Det er bladene som er mottakere av signaler som når planten om høsten. Det er også bladene som mottar signaler om at sola står stadig lavere på himmelen, at den sender stadig mer rødt lys og mindre blått lys, at dagene blir stadig kortere og nettene kaldere. Under påvirkning av disse signalene begynner bladene å produsere større mengder abscisinsyre. Det blir igangsatt mekanismer som gjør planten motstandsdyktig mot kulde og frost. Mekanismene som styrer utvikling av frostherdigheten, fungerer effektivt i planter som vokser og naturlig feller bladene. Før planten feller bladene, trekker den mineralstoffer (salter) og organiske stoffer (sukker, aminosyrer og enkle proteiner), fra bladene tilbake i skuddene. Disse saltene og sukkerstoffene har stor innvirkning på å øke frosttoleransen i plantens knopper, skudd og røtter om vinteren. Jo større konsentrasjon av cellesaft i knoppene og skuddene er, desto mer frostherdig vil planten være. Plantens forberedelser til vinter er en lang og langsom prosess. Godt utviklede blad som er riktig forberedt til felling, spiller en avgjørende rolle.

Du bør unngå tiltak som forlenger perioden med skuddvekst utover høsten og hindrer utvikling av endeknopper i spissen av skuddene. Plantene er ikke i stand til å trekke næringsstoffer ut av blad som ikke felles før vinteren. Transport fra bladene er rettet ned mot bunnen av planten, derfor er skuddtopper som ikke har sluttet å vokse, ofte rammet av frostskader om vinteren. Slike skudd har lite vedvev og mye parenkymvev med et stort vanninnhold og lav toleranse for frost.

Værforholdene sent på sommeren og høsten påvirker frostherdigheten. Om høsten har solfylte dager og kjølige netter positiv innflytelse på planter, mens våte og mørke dager kombinert med varme netter bidrar ikke til gode forberedelser til vinter. Selv etter bladfelling kan trær "føle" senhøst- og vinterkulde – temperaturer litt under null forbereder plantene til sterk frost. Etter et par dager med lett frost er det lettere for plantene å tåle sterk frost hvis det er en periode med plusstemperaturer innimellom. Det som påvirker motstandsdyktigheten mot frost, bortsett fra genotype (genetisk styrte egenskaper), er også fase plantene befinner seg i. I hvilefasen er plantene mest frostherdig. I dvalefasen, som forekommer i den siste halvdelen av vinteren, mister plantene gradvis den naturlige frostherdigheten og forbereder seg til den kommende våren.

Det er også de ytre forholdene som spiller en rolle i utvikling av frostskader. Først og fremst hvor raskt temperaturen synker. Hvis kulden setter inn fort, kan det skje at parenkymcellene ikke rekker å konsentrere cellesaften, og hvis cellevæsken fryser til is, så dør vanligvis cellen. Cellesaften kan forbli i flytende form selv om frysepunktet blir overskredet. En slik væske krystalliserer seg imidlertid voldsomt ved bl.a. mekanisk påkjenning. For eksempel utsetter vind ikke bare plantene til større kontakt med kald luft, men også fører til raskere krystallisering av cellesaften i skuddene.

Snødekke

Det som er viktigst om vinteren hvis man driver en planteskole, er tykkelsen på snødekket. Snø, og særlig tørrsnø, har veldig gode varmeisolerende egenskaper. I områder der snødekket er tynt eller helt fraværende, kan tap av planter på grunn av frost være veldig store.

Ved å følge et par regler kan du lettere få plantene dine til å gå i hvile

  • Plantene må være i god stand – sunne planter som ikke er rammet av sykdommer eller skadedyr og som ikke har blitt gjødslet for sterkt, er bedre i stand til å forberede seg til vinteren.
  • Mangel på kalium medfører dårlig vannøkonomi, derfor er det viktig at kaliumnivået er adekvat. Hvis du mistenker at noen av plantene har kaliummangel, er det hensiktsmessig å gi høstgjødsling med kalium.
  • Overdreven gjødsling med nitrogen, særlig etter midten av juli, bidrar til utvikling og sterk vekst av nye skudd. Slike sene tilvekster vil ikke rekke å forvede seg før vinteren kommer. Ungt, uforvedet vev har høyere vanninnhold og er dermed mer utsatt for frost. Derfor er det viktig å unngå sen gjødsling med nitrogen.