Fram til 2027 gjelder i hovedsak samme spredefrister og fosforgrenser som tidligere. Dette betyr at næringen og forvaltningen har fått knappe to år til å tilpasse seg den nye forskriften.
Gjødslingsplanlegging for sesongen 2025 skal gjennomføres etter gammel forskrift. Fra 1. januar 2026 trer nye krav for gjødselplanlegging i funksjon, og for 2026 blir det krav om å føre gjødseljournal.
Jordprøver tatt før forskriften trådte i kraft er i utgangspunktet gyldige. Det er fortsatt krav om at jordprøvene ikke kan være eldre enn 8 år. Men dersom man skal gjødsle og dokumentere etter balanseprinsippet kan jordprøvene ikke være eldre enn 4 år, og 4 år gjelder også dersom man til poteter eller grønnsaker skal gjødsle utover de fastsatte fosfornormene.
Grense for fosformengde
Fosforgrensene blir redusert, og det vil bli en gradvis reduksjon som trer i kraft fra 1. januar 2027. Foretakene kan velge mellom to alternativer:
- Gjødsling i samsvar med faste fosforgrenser
- Balansegjødsling der forholdet mellom fosformengder som tilføres og tas ut skal harmonere
Dekker nye grenser plantenes behov?
Fosfor er det næringsstoffet plantene trenger mest av etter nitrogen og kalium. I regioner der vi over tid har hatt stor dyretetthet, og det har blitt spredd betydelige mengder av husdyrgjødsel over år, ser vi av jordprøvene at det har blitt akkumulert fosfor i jorda. I gjødslingsplanleggingen har vi i NLR tatt hensyn til dette ved at vi justerer fosforbehovet til plantene ved å bruke jordas P-al tall som utgangspunkt for våre anbefalinger ved gjødsling.
Ved P-AL over 7 har vi redusert mengden P. Ved P-AL over 14 er jordbidraget så høyt at i teorien kan fosforgjødsel utelates til korn, oljevekster og gras. I tillegg til P-AL tall i jord har vi tatt utgangspunkt i avlingsmengden, og ut fra disse parameterne beregnet plantenes P-behov.
Grensen for når lave fosfortall resulterer i reduksjon i avling uten tildeling av fosfor er påvirket av flere faktorer som blant annet klima. Kalde og tørre forhold under plantens tidlige vekst kan påvirke rotveksten og tilgjengeligheten av fosfor i jord. Behovet for fosfor vil derfor være høyere når det er kaldt og tørt vær. Departementet svarer ut disse tilbakemeldingene i høringen at de dette gjelder må prioritere valg av gjødseltyper på en annen måte. I praksis betyr det at i disse regionene der dette er aktuelt må en velge for eksempel ei mineralgjødsel med fosfor som er vil være lettere tilgjengelig fra våren av fremfor å benytte husdyrgjødsel.
Gjødslingsplanlegging med mål
I gjødslinsplanleggingen har vi hatt en målsetting om at P-AL tallene bør ligge mellom 5 og 7. Dette har bakgrunn i NIBIOs tabeller, og årevis med forsøk. Vi har også brukt NIBIOs tabeller for anbefalte mengder fosfor ved ulike avlingsnivå. Ut fra beregningene vil det med nye grenseverdier for fosfor bli for lite fosfor for å dekke plantenes behov ved høge avlinger. Dette vil slå enda kraftigere ut hvis det i utgangspunktet er lave fosforverdier i jorda.
Avlingsnivået vil opprettholdes der det er høge P-tall i jorden, men det vil tære på beholdningen lengden. Ved store avlinger vil heller ikke de nye grenseverdiene for fosfor dekke plantenes behov hvis P-AL tallene ligger under 5-7.
I pressemeldingen som kom 31. januar poengterer Departementene at foretak med fosforfattig jord, kan ha behov for mer gjødsel enn fosforgrensene tillater. Ettersom slik jord kan være fosforfikserende kan de samtidig ha vanskelig for å gå over til gjødsling tuftet på prinsipper om balanse. Departementene har derfor i endelig forskrift justert slik at statsforvalteren etter søknad kan innvilge høyere spredemengde enn satte verdier dersom foretaket dokumenterer et reelt behov, gitt avlingens fosforopptak og fosfornivåer i jord.
Balansegjødsling basert på dokumentasjon
Ved bruk av valgmuligheten om å rette seg etter krav til fosforbalanse i stedet for fosforgrenser, har departementene kommet til at jordprøver ikke kan brukes til å dokumentere at balanse er oppnådd. Oppnådd balanse må derfor dokumenteres gjennom en oversikt som viser at fosforstrømmer inn til gårdsdriften ikke er større en fosforstrømmer ut. Dette forholdstallet skal være 1:1 eller lavere over en treårsperiode. Bruk av denne adgangen åpner ikke for tilførsel av mer enn 3.5 kg P/daa/år.
Beregninger på 11 gårdsbruk i driftsgranskingene viser at det er krevende å at input og output skal beregnes 1:1.
Med økt fokus på gårdsnivå kan høge forholdstall reduseres blant annet ved å optimalisere fôringen, men å komme ned på 1:1 anser vi som en stor utfordring, og helt uoppnåelig på jord som har lave fosfortall. I høringssvaret poengterer Departementene at de ser utfordringer med krav om balanse på fosforfattig jord, for eksempel i forbindelse med nydyrking. Nydyrking kan bli aktuelt for foretak som trenger mer spredeareal i møte med strammere fosforgrenser. Ettersom høye fosfornivåer er vanligere enn lave fosfornivåer, og nydyrking framover blir særlig aktuelt for foretak med høye gjødselmengder, vurderer departementene det som sannsynlig at de fleste foretak med fosforfattige arealer også har store areal med høye fosfornivåer. I slike tilfeller vil foretaket ha rom for å tildele fosformengder i overkant av forventet avling på de fosforfattige delene av arealet, mot å spre i underkant på areal med høye fosfornivåer. En slik differensiering vil bidra til å jevne ut fosfornivåene samtidig som Departementet er av den oppfatning av at avlingene blir ivaretatt.
Behov for spredeareal
Med nye grenser for fosfor vil behovet for spredeareal øke betydelig. Fosforverdiene i utkast til ny gjødselforskrift henviser til tabellverdier av husdyrgjødsla.
Endringer i spredefrist
Spredfristen er satt til 15. september for alle regioner med unntak av Jæren og Oslofjordområdet, som har fått en spredefrist til 1. september, 15. september ved såing av høstkorn. I Troms og Finnmark i perioden 1. mars til og med 1. november i kombinasjon med nedmolding. Spredning uten nedmolding på eng og annen grøde skal skje senest 1. september og det skal samme år høstes etter spredningen.
Uttak og analyse av jordprøver
Departementene frafaller det foreslåtte kravet om bruk av uavhengig konsulent ved uttak av jordprøver, videre har de valgt å differensiere kravet til hyppighet av jordprøver basert på type vekst og driftsform. Hovedregelen er at jordprøver ikke skal være eldre enn åtte år. Ved dyrking av fosforkrevende vekster, som poteter og grønnsaker skal det foreligge jordprøver som ikke er eldre enn fire år. For de som benytter seg av balansegjødsling skal det også foreligge jordprøver ved oppstart av balansegjødsling som ikke er eldre enn fire år.
Den praktiske konsekvensen
Det viktigste tiltaket hver enkelt bonde kan gjøre på kort sikt er å sørge for jord i god hevd. Den beste investeringen er å kalke opp jorda til optimale kalkverdier. pH er en viktig parameter for plantenes evne til å ta opp fosfor.
Å dokumentere avlingen på hvert enkelt skifte er også et viktig tiltak når vi nå skal berede grunnen for en ny forskrift. Uansett hvilken fosfor-tilnærming en velger vil avlingsregistrering være svært viktig for å optimalisere drifta.
Den nye forskriften vil også bety økt behov for spredeareal. Vi oppfordrer alle til å bruke de nest to årene godt, og lage en strategi sammen med din nærmeste NLR-rådgiver.
