Nyttedyr på Island
Med helårsproduksjon av tomat, agurk, paprika, krydderurter og snittblomster er det mange ulike typer skadedyr som må bekjempes i de islandske veksthusene. Siden det er det er få kjemiske plantevernmidler som er godkjent på Island, er det avgjørende å lykkes med biologisk bekjempelse.
Heldigvis har det et godt utvalg av nytteorganismer som er godkjent til bruk mot skadedyr i veksthusproduksjonen. De har flere nyttedyr enn de vi har godkjent i Norge, blant annet snylteveps mot bladlus; (Aphelinus abdominalis), en blanding med 5 typer snylteveps mot bladlus (APHISCOUT) og rovmidd mot spinnmidd (A. californicus). Nyttedyrene som brukes på Island produseres hos Koppert og reiser den lange veien fra Nederland for å jobbe i de islandske gartneriene.
Helgi Jóhannesson er rådgiver for grøntnæringen på Island og jobber for Landbrukets Rådgivningscenter å Island. De har en avtale med NLR SA og jeg besøker de islandske gartneriene tre ganger i året sammen Helgi. Vi gir råd om biologisk bekjempelse av skadedyr i de ulike veksthuskulturene. Det er alltid hyggelig og lærerikt å besøke gartneriene på Island.
Et av de gartneriene jeg har besøkt siden 2016 er Espiflöt. Jeg er imponert over hvordan de hele tiden ser etter nye praktiske måter til å få strategien med nyttedyr til å fungere mot de ulike skadedyrene i snittblomster.
Espiflöt gartneri
Axel Sæland driver Espiflöt gartneri med veksthusproduksjon på 7.000 m2 med snittblomster. Det er helårsproduksjon med vekstlys av roser, Gerbera, Krysantemum, Statice, Limonium og Solidago.
Historien om biologisk plantevern hos Espiflöt startet allerede i 1998 da Axel sine foreldre, var på gartnermessen Horti Fair i Nederland. Der fikk de informasjon om rovtegen Macrolophus, men det tok to år før det ble lov å importere rovtegen til Island.
Deres viktigste motivasjon for å bruke biologisk plantevern, var å slippe å sprøyte med kjemiske plantevernmidler hele tiden.
De første 10 årene var det en del prøving og feiling, men de ga ikke opp. Det kom stadig flere nyttedyr på markedet og kunnskapen om bruken økte. Med hjelp av rådgivere og selgere fant de metoder for praktisk bruk av biologisk plantevern i gartneriet.
24 år senere er nyttedyr fortsatt det viktigste tiltaket mot skadedyr i snittblomstene. På spørsmålet om hvorfor de de forsetter med biologisk plantevern, svarer Axel at de ikke vil tilbake til kjemisk plantevern, fordi biologisk plantevern er en bedre måte å bekjempe skadedyr på. Han sier at bruk av nyttedyr koster mer, men er sunnere både for oss, plantene og miljøet.
Praktiske erfaringer med biologisk plantevern
Det er krevende å bruke biologisk plantevern i snittblomster, fordi det er mange typer skadedyr og det er lange kulturer slik at skadedyrene kan gjøre stor skade.
Bruk av nyttedyr krever mye kunnskap og det er mange detaljer som må på plass for å få metoden til å fungere.
Hos Espiflöt gartneri har de følgende rutiner som bidrar til at biologisk plantevern virker godt:
- Regelmessig registrering av skadedyr og nyttedyr slik at de kan oppdage angrep av skadedyrene tidlig.
- Faste bestilling av nyttedyr hver uke, slik at de er sikre på at de har nok nyttedyr i de ulike veksthusene til enhver tid.
- Bestilling av noen ekstra flasker med nyttedyr hver uke, slik at de har nok nyttedyr til å sette på eventuelle nye angrep som dukker opp.
Målet er ikke å bekjempe skadedyrene totalt, men å holde angrepet under kontroll, slik at de ikke reduserer kvaliteten på blomsterproduksjonen.
De bruken en kombinasjon av flere metoder (nyttedyr + limfeller + dyrkingsteknikk + plantevernmidler som er skånsomme for nyttedyr). Disse metodene skreddersys for de ulike snittblomstene.
Her er noen eksempler på strategier for integrert plantevern mot skadedyr i snittblomstproduksjonen hos Espiflöt gartneri:
Nyttedyr + NeemAzal i Roser
Utfordring: Roser er en lang kultur og det er mange skadedyr som angriper rosene, blant annet trips, bladlus, spinnmidd og mellus. Det er derfor viktig å holde smittepresset av de ulike skadedyrene på et lavt nivå gjennom året. Dette krever en kombinasjon av flere nyttedyr og skånsomme plantevernmidler.
Løsning: Det sprøytes en gang i uken med NeemAzal (azadiraktin) i snittrosene. Fordelen med NeemAzal er at den virke mot mange typer skadedyr og er skånsom for de fleste nyttedyrene. Selv om NeemAzal er skånsom for nyttedyr, vil sprøyting en gang i uken ha noe negativ effekt. For å skåne nyttedyrene, har de endret rutinene til å sprøyte dagen før utsett av nyttedyr. Dermed får nyttedyrene jobbe i fred og ro i en uke før neste sprøyting.
Hver uke settes det ut rovmidd mot spinnmidd (P. Persimilis), rovmidd mot trips og mellus (T. montdorensis) og snylteveps (Aphelinus abdominalis), en mix av 5 snylteveps (APHISCOUT) og gallmygg (Aphidolethes aphidimyza) mot ulike bladlusarter. De har alltid noen flasker ekstra av de ulike nyttedyrene. Dermed kan de øke dosen med nyttedyr lokalt dersom angrepet av skadedyret har økt eller at det kommer nye angrep.
Nyttedyr + gule limfeller mot mellus i Gerbera
Utfordring: Gerbera er en lang kultur og det kan bli store angrep av mellus. Det er tette planter med mange blad som gjør det vanskelig å få god nok effekt av sprøyting med plantevernmidler.
Løsning: Ved å kombinere flere tiltak lykkes de med å holde angrepet av mellus under kontroll. Det henges opp metervis med gule limfeller som fanger voksne mellus. I tillegg settes det ut poser med rovmidd (A. swirskii) og snylteveps (Encarsia formosa og Eretmoserus eremicus). De sparer ikke på kruttet og bruker store doser med nyttedyr slik at det blir god effekt. En vanlig feil med nyttedyr, er å undervurdere skadedyrangrepet og sette ut for få nyttedyr. Det hjelper lite at 20% av mellusene blir spist, hvis 80% overelever og oppformere seg.
Nyttedyr + NeemAzal i krysantemum
Utfordring: Det er ofte angrep amerikansk blomsterrips på krysantemumstiklingene. I tillegg kan stiklingene være behandlet med kjemiske plantevernmidler som er skadelig for nyttedyr.
Løsning: Det sprøytes en gang i uken med NeemAzal de seks første ukene etter planting. Fordelen med NeemAzal, er at den er skånsom for nyttedyr. Deretter settes det ut rovmidd mot trips (T. montdorensis) en gang i uken.
Siden det kan være rester av skadelige plantevernmidler på stiklingene, er det ikke aktuelt å starte med nyttedyr. Når de sprøyter regelmessig med NeemAzal fra starten av holdes smittepresset av trips nede. På Island er det ingen begrensinger på hvor mange ganger de kan bruke NeemAzal per kultur. Når plantene er små, får de god dekking av sprøyting og dermed god effekt. NeemAzal kan gi skade på blomstene og er derfor ikke aktuell å bruke på slutten av kulturen.
Når de starter med rovmidd, har plantene blitt store og rovmidden kan lett fordele seg mellom plantene.
Endret dyrkingsteknikk i Solidago
Utfordring: Det er ofte angrep av Echinothrips americanus på Solidago. Dessverre virker ikke rovmidd godt nok på denne tripsarten. Det er vanskelig å få god effekt av sprøyte med NeemAzal fordi plantene står så tett.
Løsning: De har endret dyrkingsteknikken for Solidago. Tidligere høstet de gjennom hele kulturen. Nå er det en høsting per flor. Når alle blomstene høstes samtidig, blir det lett å sprøyte med NeemAzal mot Echinothrips etter høsting. Ved å sprøyte regelmessig med mens plantene er små, reduseres smittepresset av tripsen så mye at angrepet holdes under kontroll fram til blomstene kan høstes.
Jeg ser fram til nye gartneribesøk på Island i 2025 og diskusjoner om bruken av nyttedyr i veksthusproduksjon.
