Grønning av hortensiablomster forekommer i USA og vesteuropeiske land. Det har de siste årene vært hyppig observert på planter importert fra Sydeuropa. Under naturlige forhold er vektorene av denne sykdommen dvergsikader, men oftest overføres av planter som ikke viser sykdomsymptomer og kommer rett med plantemateriale fra planteskoler.
Intensitet av symptomene på denne sykdommen avhenger av følsomheten til sorten og tiden som har gått siden infeksjonen. Hvis infeksjonen skjedde om våren, utvikler mottakelige varianter fortsatt symptomer i samme vekstsesong, for eksempel:
• Veksthemming
• Gulfarging av nervene
• Små blader (alle eller bare noen),
• Deformasjon og grønning av blomster.
Planter som blir infisert senere - f.eks i vekstsesongen - dør i det andre året etter infeksjon.
Noen ganger forvandles støvbærerne og pistillene til bladlignende strukturer.
Hos mindre følsomme varianter er sykdomssymptomene mildere. Noen ganger ser det ut til at planter kommer seg og viser ingen symptomer. Slike planter er asymptomatiske bærere av fytoplasma. De kan være smittekilde for andre hortensiaer i nærheten, så det viktig å kontrollere dvergsikader og andre sugende insekter.
Det er alltid fornuftig å sende planteprøver til Planteklinikken før å bekrefte eller utelukke smitte.
Både virus og fytoplasma kan ikke bekjempes med kjemiske plantevernmidler. Derfor spiller forebyggende tiltak en nøkkelrolle. Planter bør være friske, fra kvalifiserte planteskoler. Anbefales varianter som er resistente eller tolerante mot virus og at man kontrollerer deres vektorer under produksjon.
