Med gode rutiner for utsett av nyttedyr, har vi erfart at biologisk plantevern fungerer godt. I agurk med vekstlys er temperaturen høy og skadedyr utvikles raskt. I lysagurk må det dermed brukes store nok dose doser med nyttedyr tidsnok for at biologisk bekjempelse skal virke.


Sjekk av limfeller og planter

Siden agurk dyrkes ved høy temperatur, utvikles skadedyrene raskt. Det er derfor viktig å ha gode rutiner for å oppdage skadedyr før angrepet blir for stort.

Regelmessig sjekk av gule limfeller er et godt hjelpemiddel til å oppdage trips, mellus og agurkbladlus. For å oppdage spinnmidd, må du se etter skade på plantene. Se spesielt på steder i veksthuset der det tidligere har vært spinnmidd.


IMG 2925
Gule limfeller til registrering og fangst av voksne trips og mellus. Foto. Annichen Smith Eriksen
20170707 091204
Gule limfeller til registrering og fangst av voksne trips og mellus. Foto. Annichen Smith Eriksen

Strategi for bekjempelse

Se hele strategien her med tabeller for bruk av nyttedyr mot trips, spinnmidd, agurkbladlus og mellus i agurk.

IPV mot skadedyr i agurk 2023 07 12


I noen tilfeller er det godkjent flere nytteorganismer enn de som er med i disse tabellene. Valg av nyttedyr og dose er basert på en kost-nyttevurdering og praktiske erfaringer. Men det er "flere veier til Rom" og strategien som velges må tilpasses smittepress av skadedyr, plantekulturer og arbeidsrutiner.

Trips

Spredning og skade

Agurk er utsatt for tripsangrep. Trips spres med småplanter og med voksen trips fra gamle planter (interplanting og veksthus med flere hold). Voksne trips kan også fly inn fra vegetasjonen.

Skade på blad vises som hvite felt med svarte prikker. Ved store angrep kan det bli krokete agurk. Trips kan spre virus.


Bekjempelse

Heng opp gule limfeller til registrering og fangst av voksne trips.

Trips bekjempes med forebyggende utsett med poser og flasker med tripsrovmidd (Neoseiulus cucumeris) samme uke som planting. Utsett av poser gjentas hver 3.- 4. uke.

Tripsrovmidd virker bare mot trips, mens rovmiddene Amblyseius montdorensis og Amblyseius swirskii virker både mot trips og mellus. T. montdorensis og A. swirskii er dyrere enn tripsrovmidd. Dersom det bare er angrep av trips, er det mest aktuelt å bruke tripsrovmidd.


Ved smittepress av voksen trips, kombineres rovmidd med rovtege (Orius majusculus).

Se tabell 1 for informasjon om bruk av nyttedyr mot trips i agurk.

Trip i limfelle
Voksen trips. Skade av trips på agurkfrukter. Pose med tripsrovmidd. Flaske med rovtege mot trips. Foto: Annichen Smith Eriksen
J Wiig 17 des 09 3
Voksen trips. Skade av trips på agurkfrukter. Pose med tripsrovmidd. Flaske med rovtege mot trips. Foto: Annichen Smith Eriksen
IMG 0141
Voksen trips. Skade av trips på agurkfrukter. Pose med tripsrovmidd. Flaske med rovtege mot trips. Foto: Annichen Smith Eriksen
IMG 4472
Voksen trips. Skade av trips på agurkfrukter. Pose med tripsrovmidd. Flaske med rovtege mot trips. Foto: Annichen Smith Eriksen

Spinnmidd

Spredning og skade

Spinnmidd spres med plantemateriale og med personer som håndterer plantene. Ved store angrep kan det løsne spinntråder som spres med vind inn gjennom luftelukene eller internt i veksthuset.

Skade av spinnmidd vises som gule flekker på bladene. Ved store angrep blir bladene gule/hvite og det dannes spinntråder.

Bekjempelse

Spinnmidd bekjempes med rovmidd (Phytoseiulus persimilis) som settes ut ved angrep.

Se tabell 2 for informasjon om bruk av nyttedyr mot spinnmidd.

DSCN0635 Kopi
Spinnmidd. Skade av spinnmidd. Rovmidd mot spinnmidd (P. persimilis). Foto: Annichen Smith Eriksen
IMG 3730
Spinnmidd. Skade av spinnmidd. Rovmidd mot spinnmidd (P. persimilis). Foto: Annichen Smith Eriksen
Rovmidd 2 Kopi
Spinnmidd. Skade av spinnmidd. Rovmidd mot spinnmidd (P. persimilis). Foto: Annichen Smith Eriksen

Bladlus

Agurkbladlus kan gjøre stor skade fordi denne arten oppformeres svært raskt. Angrep av grønnflekket veksthusbladlus kan også forekomme i agurk.

Små angrep gir ikke synlig skade. Men bladlus som sitter på agurkfruktene gir avlingstap. Ved store angrep dannes et klissent belegg på blad og frukter.

Spredning og skade

Bladlus spres med plantemateriale og med vinga bladlus som kommer inn via luftelukene. Ved store angrep, dannes vingede bladlus som kan føre til rask spredning. Bladlus kan spre virus.


Bekjempelse

Forebyggende tiltak når du forventer angrep av agurkbladlus:

  • Sett utsett snylteveps (Aphidius colemani) helst hver uke.


Tiltak ved angrep av agurkbladlus:

  • Ved store angrep av agurkbladlus sprøytes det en gang med et aktuelt plantevernmiddel for å redusere smittepresset.
  • Sett deretter ut store doser med snylteveps (Aphidius colemani) en gang i uken inntil angrepet er under kontroll. Agurkbladlus er under kontroll når det er ingen/få bladlus og over 90 % av bladlusene er parasitterte (mumie).
  • Snylteveps kan eventuelt kombineres med gallmygg (Aphidolethes aphidimyza) og det er en kost- og nytte vurdering på hvilken strategi som velges i ditt gartneri.


Strategi mot grønnflekket veksthusbladlus er den samme som for agurkbladlus, bortsett fra at det mot grønnflekket veksthusbladlus brukes snyltevepsarten Aphidius ervi.

Se tabell 3 for informasjon om bruk av nyttedyr mot bladlus.

DSCN8725
Agurkbladlus. Snylteveps mot bladlus. Foto: Annichen Smith Eriksen
DSCN9066
Agurkbladlus. Snylteveps mot bladlus. Foto: Annichen Smith Eriksen
Naerbilde mumier
Agurkbladlus. Snylteveps mot bladlus. Foto: Annichen Smith Eriksen

Veksthusmellus

Spredning og skade

Veksthusmellus spres med småplanter og med voksen mellus fra gamle planter i veksthuset (interplanting og veksthus med flere hold). I tillegg kan voksne mellus fly inn fra vegetasjonen.

Små angrep gir ikke synlig skade. Ved store angrep dannes et klissent belegg. Mellus kan også gjøre skade ved å overføre virus.


Bekjempelse

Heng opp gule limfeller til registrering og fangst av voksne mellus.

Mellus bekjempes med forebyggende utsett med av rovmidd (Amblyseius swirskii eller Transeius montdorensis) og eventuelt i kombinasjon med snylteveps (Encarsia formosa). Ved angrep økes dosen med nyttedyr.


Våre erfaringer er at rovmidd mot mellus vanligvis er mer effektivt enn snylteveps mot mellus i forhold til kostnaden i agurk. En fordel med disse rovmiddene er at de også virker mot trips.

Se tabell 4 for informasjon om bruk av nyttedyr mot mellus.

DSCN4391
Voksen mellus. Pose med rovmidd mot trips (A. swirskii). Foto: Annichen Smith Eriksen
IMG 0358
Voksen mellus. Pose med rovmidd mot trips (A. swirskii). Foto: Annichen Smith Eriksen

Andre tiltak

For å redusere smittepress av skadedyr må du fjerne:

  • Ugras regelmessig og helst hver uke.
  • Blader med store angrep av spinnmidd, mellus eller bladlus.


Kjemisk plantevern

Biologisk plantevern virker best ved forebyggende utsett eller ved små angrep av skadedyr.

Ved store angrep av skadedyr tidlig i kulturen (før høsting) kan det være aktuelt med en behandling med kjemisk plantevernmiddel for å få ned smittepresset av skadedyr.


I artikkelen Godkjente plantevernmidler i veksthuskulturer og til prydplanter på friland. finner du oppdatert informasjon om hvilke plantevernmidler som er godkjent mot skadedyr og sopp i agurk veksthus.

Sjekk bestandig toleranseliste på app/hjemmeside til Koppert, Biobest, BiolineAgroSciences og Agrobio med opplysninger om hvordan de ulike plantevernmidlene påvirker nyttedyrene.

Sjekk registreringsnummeret (reg.nr.) på etiketten til plantevernmiddelet og se om du har godkjent versjon. Etiketter til plantevernmidler og nyttedyr finner du på hjemmesiden til Mattilsynet.


Kilder:

Artikkelen er laget på grunnlag av egne og kollegaer sine erfaringer, data fra Koppert, Biobest og BiolineAgroSciences og boken ”Knowing and recognizing". The Biology of glasshouse pests, diseases and their natural solutions” av Sjoerd van der Ent, Markus Knapp, Johanette Klapwijk, Ed Moerman, Jeroen van Schelt, Sandra de Weert, Aleid Dik of Fritz Schulthess. Koppert Biolgical Systems. 2017.

Alle foto: NLR Viken