Med gode rutiner for utsett av nyttedyr, har vi erfart at biologisk plantevern fungerer godt mot skadedyr i tomat.
I helårsproduksjon med vekstlys er det viktig å bruke store nok doser med nyttedyr for å lykkes med biologisk bekjempelse.
Sjekk av limfeller, ferromonfeller og planter
Regelmessig sjekk av gule limfeller er et godt hjelpemiddel til å oppdage angrep av mellus og bladlus og sjekk av ferromonfeller hjelper deg å oppdage angrep av Sør-amerikansk tomatmøll (Tuta absoluta). For å finne spinnmidd, må du se etter skade på plantene. Se spesielt på steder i veksthuset der det tidligere har vært angrep.
Strategi for bekjempelse
Se hele strategien her med tabeller for bruk av nyttedyr mot spinnmidd, mellus og bladlus i tomat.
IPV mot skadedyr i tomat 2023 07 20
I noen tilfeller er det godkjent flere nytteorganismer enn de som er med i disse tabellene. Valg av nyttedyr og doser er basert på en kost-nyttevurdering og praktiske erfaringer. Det er "flere veier til Rom" og strategien som velges må tilpasses smittepress av skadedyr, plantekultur og arbeidsrutiner.
Spinnmidd
Spredning og skade
Spinnmidd spres med plantemateriale og med personer som håndterer plantene. Ved store angrep kan det løsne spinntråder som spres med vind inn gjennom luftelukene eller internt i veksthuset.
Skade av spinnmidd vises som gule flekker på bladene. Ved store angrep blir bladene gule/hvite og det dannes spinntråder.
Bekjempelse
Spinnmidd bekjempes med forebyggende utsett av rovtege (Macrolophus pygmaeus) og rovmidd (Phytoseiulus persimilis) som settes ut ved angrep.
Se tabell 1 for informasjon om bruk av nyttedyr mot spinnmidd.
Veksthusmellus
Spredning og skade
Veksthusmellus spres hovedsakelig med plantemateriale. I tillegg kan voksne mellus fly inn fra vegetasjonen. Små angrep gir ikke synlig skade. Ved store angrep dannes et klissent belegg på blad og tomatfruktene. Mellus kan også gjøre skade ved å overføre virus.
Bekjempelse
Heng opp gule limfeller til registrering og fangst av voksne mellus.
Mellus bekjempes med forebyggende utsett av rovtege (Macrolophus pygmaeus) og snylteveps (Encarsia formosa). Ved angrep økes dosen med snylteveps.
Se tabell 2 for informasjon om bruk av nyttedyr mot mellus.
Bladlus
Spredning og skade
Bladlus spres med plantemateriale og med vinga bladlus som kommer inn via luftelukene. Ved store angrep, dannes vingede bladlus som kan føre til rask spredning.
Små angrep gir ikke synlig skade. Ved store angrep dannes et klissent belegg. Bladlus kan spre virus.
Bekjempelse
Bladlus er vanligvis ikke noe problem i tomat, men grønnflekket veksthusbladlus og ferskenbladlus kan gjøre skade og spesielt i lyskultur. Snyltevepsen Aphidius ervi virker mot grønnflekket veksthusbladlus og snyltevepsen Aphidius colemani virker mot ferskenbladlus. Ved angrep kan snylteveps eventuelt kombineres med gallmygg (Aphidoletes aphidimyza).
Se tabell 3 for informasjon om bruk av nyttedyr mot bladlus.
Sommerfugllarver
Larver av f.eks. nattfly kan gjøre skade i tomat ved å gnage på frukter og blader. Sommefugllarver er vanligvis ikke noe problem i tomat, fordi rovtege (Macrolophus pygmaeus) som brukes mot spinnmidd og mellus, også spiser egg og unge sommerfugllarver.
Sør-amerikansk tomatmøll
Spredning og skade
Sør-amerikansk tomatmøll (tuta absoluta) ble første gang funnet i Norge i 2017. Den viktigste smittekilden er importerte tomater/emballasje fra land der Tuta er påvist. Larvene kan gå inn i fruktene og gnage miner i bladene. Ved store angrep kan det bli opptil 90% avlingsreduksjon.
Larvene ligger inne i blader og tomatfrukter. Voksne er aktive om natten.
Forebyggende tiltak
Store angrep er vanskelig å bekjempe både med nyttedyr og med kjemiske plantevernmidler. Følgende forebyggende tiltak er viktig for å unngå skade og avlingsstap:
- Unngå innførsel av tomatfrukter, småplanter og emballasje fra land der tomatmøll er påvist.
- Sett ut rovtege (Macrolophus pygmaeus) forebyggende og etabler en god bestand ved hjelp av fòring. Rovtege er et av de viktigste tiltakene mot tomatmøll, siden tomatmøll er resistent mot de fleste kjemiske plantevernmidler.
- Heng opp ferromonfeller (limfeller med kapsel) som sjekkes regelmessig. Disse fellene fanger bare hanner. Fellene henges mellom 3. og 4. tomatklase og feromonkapselen skiftes etter ca. 4 uker.
- Sjekk plantene regelmessig og se etter symptomer på skade av larver på bladene.
- Dersom du oppdager Tuta absoluta, så ta kontakt med din rådgiver for mer informasjon.
Andre tiltak
For å redusere smittepress av skadedyr må du fjerne:
- Ugras regelmessig og helst hver uke.
- Blader med store angrep av spinnmidd eller mellus.
Kjemisk plantevern
Biologisk plantevern virker best ved forebyggende utsett eller ved små angrep av skadedyr. Nyttedyr er ikke effektive nok ved store angrep.
I artikkelen Godkjente plantevernmidler i veksthuskulturer og til prydplanter på friland. finner du oppdatert informasjon om hvilke plantevernmidler som er godkjent mot skadedyr og sopp i tomat i veksthus.
Sjekk bestandig toleranseliste på app/hjemmesiden til Koppert, Biobest, BiolineAgroSciences og Agrobio med opplysninger om hvordan de ulike plantevernmidlene påvirker nyttedyrene.
Sjekk registreringsnummeret (reg.nr.) på etiketten til plantevernmiddelet og se om du har godkjent versjon. Etiketter til plantevernmidler og nyttedyr finner du på hjemmesiden til Mattilsynet.
Kilder:
Artikkelen er laget på grunnlag av egne og kollegaer sine erfaringer, data fra Koppert, Biobest og BiolineAgroSciences og boken ”Knowing and recognizing". The Biology of glasshouse pests, diseases and their natural solutions” av Sjoerd van der Ent, Markus Knapp, Johanette Klapwijk, Ed Moerman, Jeroen van Schelt, Sandra de Weert, Aleid Dik of Fritz Schulthess. Koppert Biolgical Systems. 2017.
