På oppdrag fra Klima- og Miljødepartementet har Miljødirektoratet nå foreslått å forby 97 fremmede skadelige plantearter. Forslaget innebærer en oppdatering av forskrift om fremmede organismer for å styrke innsatsen mot fremmede arter som kan skade naturmangfoldet. Endringene er ikke vedtatt ennå, men Miljødirektoratet har sendt forslag til endringer på høring med svarfrist desember 2024.

Miljødirektoratet har vurdert planter på Artsdatabankens fremmedartsliste 2023 med hensyn til om det er hensiktsmessig og rimelig å forby dem. Miljødirektoratet har basert vurderingene på et kriteriesett der økologisk risiko avveies mot andre samfunnshensyn, og foreslår forbud for de planter der det vurderes som nødvendig for å unngå vesentlige uheldige følger for naturen. Vurderingene er avgrenset til landlevende karplanter som ikke allerede er forbudt å innføre, omsette og utsette etter forskrift om fremmede organismer som er aktuelt nå.

Papaver rhoeas
Kornvalmue. En av plantene som kan bli forbudt.

Publikasjonen bekymrer grøntnæringen. Planteskoleprodusenter, anleggsgartnere og landskapsarkitekter er klar over at innføringen av nye forskrifter vil endre måten grøntnæringen opererer på og kan til og med føre til tilbakegang.

Vi er alle klar over behovet for å beskytte det naturlige miljøet. Risikovurderingsmetodikken virker imidlertid svært tvilsom og ensidig, og er ikke helt feilfri synes noen forskere. De foreslåtte tiltakene for å beskytte norsk natur (dvs. en drastisk utvidelse av listen over forbudte planter) bidrar ikke til positiv utviklingen av grønn sektor.

Cotoneaster lucidus
Blankmispel. Vakker både om sommeren og om høsten.

Hva slags konsekvenser vil regelendringer kunne få for grøntnæringen?

  • Planteproduksjon i Norge kan trues av store endringer
    For mange planteskoleprodusenter vil en stor andel av nåværende sortiment kunne bli forbudt å produsere og omsette (utgjør opptil 50% av produksjonen). Enkelte produsenter vil slite med å gjøre store endringer i produksjonen på kort tid. Å dyrke trær og busker er en langvarig prosess, og krever mange produksjonsår. Hva med planter som er under produksjon når regelendringene trer i kraft? hvordan skaffes nye planter for å plante i de nyetablerte grøntanleggene?
  • Fare for økt import
    En svekket norsk planteskolenæring vil kunne gi økt import av planter, der blindpassasjerer som skadegjørere, ugress og andre fremmedarter kan følge med. Slike blindpassasjerer kan også være en trussel for norsk natur. Det er ønskelig med norskproduserte planter, men produksjon må være mulig og lønnsom.
  • Mindre mangfold og biodiversitet
    Færre planteslag som kan omsettes og brukes fører til at artsmangfoldet svekkes i offentlige grøntområder og i private hager. Planter, selv om de er fremmede, er en kilde til mat og ly for utallige små skapninger- insekter, fugler og dyr. Det handler om biodiversitet. Færre tilgjengelige planter, eller dårlig utvalg hos planteprodusenter, gjør det vanskeligere for hageeiere å lage oaser fulle av blomster og mat for levende organismer. Da kan fort valget i stedet bli gressplen, asfaltert oppkjørsel og plankegjerde, noe som definitivt ikke styrker biodiversiteten.
Tabell fremmedart storre bokstaver
Tabellen viser planter som blir forbudt å innføre, sette ut og omsette.
Rosa rugosa
Rosa rugosa har vært forbudt i Norge i mange år. Robust og nyttig, men sprer seg veldig lett.

Er naturplanter alltid det beste valget?

Grøntanlegg skapt av anleggsgartnere i boligområder i byer, i parker og langs veier forbedrer ikke bare estetikken, men er ekstremt viktig for folks velvære og helse. Planter velges først og fremst for deres nytte og tilpasning til miljøforhold.

Byens klima er ikke gunstig for planter. Luft- og jordforurensning, vannmangel, høy temperatur, underjordisk infrastruktur osv. gjør det vanskelig for planter å vokse under slike forhold. Få naturplanter kan håndtere slike ekstremt ugunstige forhold. Derfor blir planter fra andre regioner, men mer robuste for ugunstige endringer i urbaniserte områder, oftere valgt for planting i byer.

De økende trendene med å skape slike grøntområder kun fra naturplanter og lokale arter står i motsetning til praktisk kunnskap og rasjonell bruk av ressurser.

I motsetning til hva folk tror, ​​er ikke naturplanter alltid godt egnet, de tåler ikke alltid luft- og jordforurensning, de har for høye habitatkrav, eller de har rett og slett en begrenset prydverdi.

Mahonia 1
Mahonie har tidligere vært brukt i parker og hager, men står nå i fare for å kunne forsvinne fra markedet.

En fremmed art betyr ikke alltid noe negativt

Det er sant at med det endrede klimaet kan noen tidligere ufarlige og sterile arter begynne å utvide seg, men vi bør opprettholde sunn fornuft.

Miljødirektoratet har vurdert om det finnes andre og mindre skadelige planter som kan fylle samme funksjon som de foreslåtte forbudte plantene. Men…

Å kaste ut flere kjente planteslag, selv om det ikke finnes gode alternativer, vil være en stor feil, mener mange fagfolk.

Det er ganske åpenbart at planter fra Asia ikke bør plantes i skogen eller på fjellet. Men å velge riktig plante (på grunn av størrelsen, strukturen i rotsystemet og toleransen for ugunstige miljøforhold) for å bygge grøntområder, og dermed forbedre klimaet i byen - er ikke en lett oppgave, og det vil være enda vanskeligere hvis utvalget er begrenset til bare lokale planter.

Er trusselen fra planter som «rømmer fra hager» og utkonkurrerer planter i norsk natur reell far alle disse planteslagene som er foreslått forbudt?

Vinca minor
Vinca minor - planteslag som må gå ut.

Kilde:

https://www.nettavisen.no/nyhe...

https://www.nationen.no

https://www.miljodirektoratet....

https://artsdatabanken.no

https://www.sabima.no