Hent tekst og tabell som en pdf. Mottak av nyttedyr

Sjekk alltid bestillingen

Ved mottak av nyttedyr må du sjekke at du har fått det du har bestilt.

Noen ganger kan det bli feil med bestilling eller transport, slik at du ikke får rett antall nyttedyr eller at de blir forsinket. Skadedyr utvikler seg raskt i veksthuskulturer og spesielt på varme sommerdager. Hvis du ikke får satt ut nyttedyrene som planlagt, må du ha en plan B, slik at skadedyrangrepet ikke kommer ut av kontroll.

Mens du vente på neste sending med nyttedyr, kan du:

  • Fjerne/beskjære planter som er så hardt angrepet at de ikke er salgbare.
  • Sprøyte med plantevernmidler som er skånsomme for nyttedyr eller har kort ettervirkning.
  • Husk også å bestille en større dose med nyttedyr med neste sending.

Sjekk alltid kvaliteten på nyttedyrene

Det hjelper lite å sette ut nyttedyr hvis de er døde eller har dårlig kvalitet. Ha derfor en fast rutine ved mottak med å sjekke kvaliteten.
Sjekk om nyttedyrene er i live og er aktive. Noen nyttedyrprodukter transporteres med kjøleelementer. Hvis du synes det er liten aktivitet, la flasken stå kort tid i romtemperatur og se om nyttedyrene (eks. rovmidd og teger) beveger seg raskere når de "får igjen varmen i kroppen".

Vær også oppmerksom på eventuell dårlig lukt. Vond lukt er tegn på dårlig kvalitet.

Her er en oversikt over hvordan du kan sjekke kvaliteten på de ulike nyttedyrproduktene:

Rovmidd, rovtege og gulløyelarver
Se etter at nyttedyr som rovmidd, rovtege og gulløyelarver er aktive. Tripsrovmidd (Neoseiulus cucumeris) er bare 0,5 mm, gjennomsiktig/hvitaktig og kan være vanskelig å oppdage når den gjemmer seg mellom fyllstoffet i flasken. Dryss litt av produktet på et papir. Bruk lupe (helst 15X) og se etter rovmidd. Etter kort tid skal du kunne se rovmidd som beveger seg.

Rovmidd mot spinnmidd (Phytoseiulus persimilis) er også liten (0,5 mm), men den er oransje og løper fort. Denne rovmidden er dermed lett å oppdage. I 2021 lanserte Koppert en ny versjon av rovmidden (Phytoseiulus persimilis). I dette produktet (SPIDEX VITAL) er rovmidden hvit når den kommer og den skifter farge og blir oransje/rød når den har spist spinnmidd.

Rovtege og gulløyelarver er større og er godt synlig uten bruk av lupe. Rovtege mot trips (Orius majusculus) er ca. 3 mm, rovtege mot mellus og spinnmidd (Macrolophus pygmaeus) er ca. 6 mm og gulløyelarver (Chrysoperla carnea) er fra 1-8 mm store.

Snylteveps
Snylteveps mot bladlus (Aphidius ervi og A. colemani) og snylteveps mot mellus (Encarsia formosa og Eretmocerus eremicus) sendes som mumier. I løpet av en uke etter mottak, skal de fleste snyltevepsene ha klekt. Det er dårlig kvalitet på produktet dersom mange snylteveps har klekt ved mottak.

Nematoder
Ved utvanning av nematoder mot hærmygg (Steinernema feltiae), kan du gjøre følgende test for å se om de er i live:

Bland nematodene med litt vann i en plastpose.

Sjekk oppløsningen med en håndlupe (10-15X forstørrelse).

Vannet og nematoder bør ha romtemperatur.

Hvis nematodene er i live, vil du se at de svømmer/bukter seg.

Hvis de er døde, ser nematodene ut som rette streker.

Gallmygg
Det er vanskelig å sjekke kvaliteten på gallmygg mot bladlus (Aphidolethes aphidimyza) og gallmygg mot spinnmidd (Feltiella arcarisuga) fordi produktet inneholder puppestadiet.

Korttids lagring av nyttedyr

De fleste nytteorganismene er ferskvare og må settes ut samme dag som de kommer. Spesielt viktig er det ved mottak av snylteveps. Snylteveps legger flest egg de første dagene etter klekking. For å få optimal effekt av snylteveps, må de være ferske (nyklekte). Nematoder og nyttesopp kan derimot lagres i flere uker – se holdbarhetsdato på pakningen.

Dersom du ikke kan sette ut nyttedyrene med en gang, kan de vanligvis lagres i en til to dager. Vær klar over at lagring kan redusere kvaliteten. Selv om du ser at det er liv i nyttedyrene, kan en del være døde eller ha redusert aktivitet. Virkningen av et "gammelt" produkt er dårligere sammenlignet med ferske nyttedyr.

Tabell 1. Data for lagring av nyttedyrprodukter.

Skadedyr

Nyttedyr

oC

Dager

Kommentar

Bladlus

Snylteveps

Aphidius colemani og

Aphidius ervi

8-10

1-2

Lagres i mørke.

Gallmygg

Aphidolethes aphidimyza

10-15

1-2

Lagres i mørke. Må ikke lagres ved lave temperaturer (< 10oC).

Gulløyelarver

Chrysoperla carnea

6-10

1-2

Lagres i mørke. Flasker lagres liggende (horisontalt) > 85 % RF

Hærmygg

Nematoder

Steinernema feltiae

2-6

flere uker

Lagres mørkt i kjøleskap.

Se holdbarhets dato på pakken.

Rovmidd

*Stratiolaelaps scimitus

10-15

1-2

*Tidligere kalt Hypoaspis miles

Flaskene/rør lagres liggende i mørke. Sørg for god ventilasjon for å unngå opphoping av CO2

Rovbille

Atheta coriaria

8-10

1-2

Lagres i mørke, > 85% RF

Mellus

Snylteveps

Encarsia formosa

Eretmocerus eremicus

8-10

1-2

Lagres i mørke, > 85 % RF

Rovtege

Macrolophus pygmaeus

8-10

1-2

Lagres liggende i mørke.

Rovmidd

Amblyseius swirskii og

Amblyseius montdorensis

10-15

1-2

Flaskene/rør lagres liggende i mørke.

Rovmidd

Amblydromalus limonicus

12-14

1-2

Lagres i mørke.

Sørg for god ventilasjon for å unngå opphoping av CO2

Nyttesopp PreFeRal

Paecilomyces fumosoroseus

2-6

Maks 6 mnd

Lagres i uåpnet emballasje i mørke.

Spinnmidd

Rovmidd

Phytoseiulus persimilis

8-10

1-2

Lagres liggende i mørke.

Rovtege

Macrolophus pygmaeus

8-10

1-2

Lagres liggende i mørke.

Gallmygg

Feltiella arcarisuga

8-10

1-2

Lagres i mørke.

Trips

Rovmidd

Neosiulus cucumeris,

Amblyseius swirskii og

A. montdorensis

10-15

1-2

Flaskene/rør lagres liggende i mørke.

Rovmidd

Amblydromalus limonicus

12-14

1-2

Lagres i mørke.

Sørg for god ventilasjon for å unngå opphoping av CO2

Rovtege

Orius majusculus

10-15

1-2

Lagres liggende i mørke.


Dataene i tabell 1 er hentet fra etiketten til nyttedyrproduktene som du finner på hjemmesiden til Mattilsynet og produktinfo fra Koppert, Biobest og Biolineagrosciences.


Luper liv
Bruk lupe og se om nyttedyrene er i live før de settes ut. Foto: Liv Knudtzon og Annichen Smith Eriksen
20170207 114359
Bruk lupe og se om nyttedyrene er i live før de settes ut. Foto: Liv Knudtzon og Annichen Smith Eriksen

IPV i veksthuskulturer

Denne artikkelen er en del av en artikkelserie publisert gjennom prosjektet "Informasjon, utvikling og utprøving av tiltak innen integrert plantevern i veksthuskulturer".